Jeg tenker altfor mye på at barnet mitt kan dø...

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Barnet mitt er frisk som en fisk, men jeg både drømmer om det om natten og "tenker" på det på dagen. Jeg ser for meg skrekkscenarioer, jeg ser for meg en liten barnekiste. Jeg har bestemt hvilke sanger som kunne bli spillt i begravelsen. Jeg ser for meg hvor utrolig trist og knust jeg ville bli. Dette er egentlig helt utrolig makabert og groteskt å tenke på, og jeg vil gjerne kvitte meg med det. Har andre her vært borte i det samme??

[Babykilo]

Har jo selvfølgelig tenkt tanken, men ikke riktig så i detalj som deg. Og gjerne i situasjoner som var litt skumle. Feks hvis jeg akkurat fikk huka tak i han før han føyk ned fra senga eller noe. Ikke hyggelige tanker, kanskje lett for meg å si, men prøv å skyv det til side. Det hjelper ikke å bekymre seg for slikt. Og stort sett går det bra med de fleste barn. :-)

[babyandme]

Hei du.. det er ikke bare bare å være mamma nei.. vi kan engste oss endel.. men husk at disse småttassene er sterkere enn vi tror-de har jo klart seg så langt! vet det er vanskelig, men prøv å tenke positivt..gled deg over hver dag barnet ditt lever:) Husk at de vokser så fort, bruk tiden til å glede deg og "være til stede" for barnet i sinn og skinn. Å gå rundt å engste seg hele tiden er ikke godt for noe. Så nyt dagen med den lille, og husk det er en gave:o) *Stor klem*

[Anonym bruker]

hei!

hvor gammelt er barnet ditt?

jeg hadde det nemlig akkuratt på samme måten da jenta mi var mindre. hadde angst, spesielt for bakterier, og vasket hendene mine omternt til blods for å ikke få noen farlige bakterier i nærheten av jenta mi. jeg var liiiv redd for at hun skulle dø, og forberedte meg omtrent på begravelse. kunne av og til bare begynne å gråte, fordi jeg var sikker på at jeg skulle miste henne. dette gikk etterhvert som hun ble større å begynnte å krabbe over, for da hadde jeg jo blitt gal hvis jeg skulle skjerme henne for alle bakterier og alt vondt. ser i ettertid at dette antagelig vis var en form for fødsels depresjon, og jeg fikk i hvertfall god hjelp i å snakke med et familie medlem som er sosionom om det.

[Anonym bruker]

Jeg hadde det (og tildels har det) på samme måten. Har "katastrofe-tanker" om barnet mitt og "ser" hvordan ulykker kan skje.

Jeg hadde en tøff fødselsopplevelse, og fikk en depresjon som følge av dette. Har hatt samtaler med en psykolog gjennom helsestasjonen, og har att godt utbytte av dette.

Nå vet jeg ikke hvor gammelt barnet ditt er, men om dette har pågått lenge bør du søke hjelp.

Det er fryktlig tungt å gå gjennom slikt alene, og de fleste får det bedre etter å ha snakket ut om det. Ofte blir det litt mindre farlig om man får det ut.

Stol på deg selv som mamma. Det er veldig overveldende for de fleste å bli mor, og du er verken alene om problemet eller unormal på noen måte. Men søk hjelp blant dine nærmeste eller profesjonelt, så får du hjelp til å bearbeide tankene dine:)

 

denne gangen er jeg

["min villemo"]

Jeg har hatt (og har d av og til enda) det slik du har det, og det er ikke noe gøy. D er jo helt latterlig egentlig,og for å trøste meg selv da så tenker jeg at d er jo såå mange barn som har det verre, og skulle mitt barn dø så er d jo ikke mer verdt enn andre i den store sammenhengen....MEN: jeg vet at jeg hadde blitt knust om vår lille solstråle som ALLE kaller henne skulle falle bort...jeg føler virkelig på den tanken at hun skulle gå bort ja..sukk....hadde også en tøff og laaaang fødsel (endte med keisersnitt-noe jeg var glad for ...) så det er mulig det kan ha noe med saken å gjøre og så har jeg lidd av tvangstanke fra før da om jeg stikker kniv i min samboer osv...

 

etter å ha vært hos klarsynt og fått åndelig veiledning så tenker jeg at dette kan være undertrykte følelser...

 

tror nok d kan være tilfelle med deg også kanskje, at d er undertrykte følelser som du ikke helt klarer eller vil ta på...kan det stemme ??

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen her. Har drømt flere ganger at barnet dør, alt fra sykehusopphold til begravelsen. Det er tunge tanker og jeg plages en del med de, ser stadig for meg hvordan livet hadde vært uten mitt elskede lille barn. Hadde en tung fødsel og barseltid, og antar det har sammenheng med disse følelsene.