Min lille håpefulle har blitt så sinna!!

[mirakelkvinnen]

Snuppa mi på 15 måneder har plustelig forandret seg så fælt! Hun har vært så fornøyd og medgjørlig bestandig, f.eks. elsker hun å være med i matbutikken og sitte i handlekurven og kose seg. Men de siste 10 dagene har hun vært fryktelig grinete og sinna, det kommer helt plutselig. Hun har jo selvfølgelig vært sinna tidligere også, men ikke på den måten. Nå skjønner jeg ikke hva som er årsaken. Tenner har hun fått, mangler kun hjørnetenner. Hun fikk mmr vaksinen for to uker siden, ble forkjølet rett etter den, og hadde feber et par netter. Men selv om hun fortsatt er "surklin" i nese og hals så synes jeg hun er så rar. Hun er akkurat på det stadiet at hun vil gå, og går noen skritt alene. Kan det være at hun blir frustrert over at hun ikke kommer får til alt hun vil, tro? Hun krever full oppmerksomhet, jeg er forsatt hjemme med henne. Jeg tror det blir fint for henne (og meg, kanskje, hehe) å begynne i barnehage til høsten, hun er sosial og glad i selskap. I tillegg spiser hun veldig lite om dagen. Hun er ingen storspiser fra før, 77 cm og 9,4 kg, men har vært glad i brød, noe hun nå ikke vil ha. Middagsglass har ALDRI vært poulært, så det blir endel grøt og velling, i tillegg til frukt og yoghurt. Men nå er det altså ikke mye som glir ned i skrotten. Våkner mye om natten, noe hun ikke har gjort på mange måneder.

 

Kan det være vaksinen som har gjort henne så rar på alle måter? Eller er det flere som opplever en liten "sinnsforandring" rundt disse tider?? Jeg vil ha den glade snuppa mi igjen :-) Neida, jeg er like glad i henne fordet ;-)

 

Det var forresten mye interessante innlegg her, må visst lese litt.......

[Anonym bruker]

Snuppa mi på 20 måneder har rett som det er sånne sinna-perioder.

 

Særlig rett før hun når et nytt utviklingsstadium. Hun vil så mye men får ikke helt til ting. Og da blir hun skikkelig sinna. Jeg må jo fnise litt i alle hemmelighet. Hun hadde en sånn periode akkurat når hun lærte å gå også. Så det kan jo bare være det?

 

Snuppa mi blir også veldig sinna når hun ikke er helt frisk. Når hun har vært syk (gudskjelov ikke ofte) så henger det igjen lenge i humøret selv om kroppen forsåvidt er frisk.

 

 

[snull]

oh yes....kjenner igjen dette ja!

 

Jenta mi er nå snart 14 mnd, og for ett par tre mnd siden hadde hun er periode på noen uker hvor hun var en skikkelig hissigpropp. Det kunne komme helt ut av det fjerne og jeg hadde ikke den ringeste anelse på hvorfor hun plutselig bare eksploderte. Når hun først hadde blitt sint, tokk det ofte lang tid å få roet henne ned igjen. På butiken i handlevogna, i vogna på bytur, på badet under bleieskift/stell, på fanget under kosestund, i tripptrappstolen - you name it....hun kunne bare plutselig fyke opp i ett enormt sinne, og jeg skjønte absolutt INGENTING.

 

Når jeg nå ser tilbake så ser jeg at akkurat i denne perioden strevde hun forferdelig med å gå....hun ville så gjerne, men datt bare ned på rumpa igjen...hun prøvde og prøvde, og NÅ kan jeg jo skjønne at all denne prøvinga og feilinga førte til at hun ble irritert og sint.

 

Den dagen hun klarte å gå(reiste seg og gikk 12 skritt), ga dette seg. Nå går hun rundt omkring dagen lang, med hendene over hodet, og hyler av glede ;-)

 

Jeg tipper det er derfor jenta di er sinna...,vær støttende og tolmodig , så skal du se at hun snart tusler blid og fornøyd avgårde ;-)

[Anonym bruker]

Kjenner meg helt igjen!

 

Godgutten vår på 15 mnd øver dagen lang på å lære å gå. Rett som det er titter en ny tann frem og sinneutbruddene kommer regelmessig. Ikke vil han trøstes heller.

 

Vi får trøste oss med at dette nok går over og de blide gode ungene våre snart er tilbake )

[mirakelkvinnen]

Takk for så mange fine svar! Godt å se at det er flere som opplever det samme :-) Etter at jeg skrev innlegget så jeg jo også et annet innlegg som tok opp det med mmr vaksinen, og det viste seg også der at mange opplevde at småttisene ble både syke og grinete i en periode etter vaksinen.

 

Det er jo alltid noe som skjer, så noen fasit på hvordan den neste dagen blir får man jo aldri. Jeg har nok vært litt bortskjemt med at hun fra 1.dag har vært enkel å ha med seg overalt, på tur, i butikken, spise lunsj på kafe osv. Nå hyler hun i tide og utide, noe jeg selvfølgelig ikke direkte blir flau over, men jeg klarer ikke å slappe av like mye.Hun synes kanskje det er kjedelig å sitte stille i en vogn eller stol. Er ikke akkurat noen liten baby lenger :-)