som tiden flyr!

[septembergutt]

Lille nyfødte prinsen min........skrek og skrek, ville ikke ta pupp, ville ikke ta flaske og melken kom ikke før etter 5 døgn. Å - som jeg ønsket at dagene skulle gå slik at han skulle roe seg ved brystet.

 

3 brystbetennelser (og med dem melka) kom og gikk i løpet av de første 7 ukene, sinnsyke smerter, og lillemann hylte og skrek, var ikke mett stakkar! Å - som jeg ønsket at dagene skulle gå enda fortere for dette visste jeg ikke om jeg kunne klare meg igjennom.

 

Kolliki nesten 4 måneder, for en urolig liten tass. Ingen trøst i bæring, vugging eller trilling. Å - som jeg ventet på 4 månedersskiftet som alle snakket om - da skulle alt bli bra igjen.

 

4-6 måneder gikk. Fortsatt ingen fasong på ammerutiner, soving dag eller natt og fortsatt en urolig og sutrete gutt. Å - bare han kunne bli 6 måneder snart, da skulle vi ta nattavvenning for å sove bedre og fast føde skulle ihvertfall løse alle problemer med soving og spiserutiner.

 

6-8 måneder ga heller ingen lysning med tanke på nattesøvnen. Lillemann våknet 3-6 ganger gjennom natten, hver natt! Og dagene.........ja ikke blir man blid av å sove dårlig, og dessuten var prinsen heller ikke skapt for å kunne holde på i mer enn noen sekunder for seg selv. Å - kunne han ikke bli større snart, slik at han kunne komme seg rundt på egen hånd og ikke henge på mammas hofte hele dagen.

 

Men så........snikende kom dagene med 4 faste måltider, pupp til 3 av dem. To faste dupper på dagen. Natta fra 19 til 06.00, uten nattmat og annen natteservice. Den lille kroppen som fant ut hvordan han kan sitte selv, og krype bort til det han har lyst til å se på. Det blide fjeset som belønner enhver oppmerksomhet med smil, latter og "prat". Den sosiale gutten som elsker å være sammen barn og voksne.

 

Å - som jeg synes at tiden har gått altfor fort.........snart skal han i barnehage og jeg tilbake til voksenlivet. Da skulle jeg så gjerne hatt tilbake den lille babyen min som ble stor så fort!!

[klappe klappe søte]

ja, det er helt utrolig hvor fort tiden går.gutten min er snart 1 år føler at det ikke er lenge siden vi kom hjem fra klinikken.

[Anonym bruker]

Denne kan jeg også skrive under på - slik føles det hos oss også! :-)