I dag er det en uke

[elisa25]

siden jeg mistet min lille kjære.. Var 13 uker på vei..

Har kommet meg veldig og begynte og jobbe igjen på mandag.

Selv om det var veldig tungt og miste barnet,så tenker jeg alerede på og prøve på nytt, er jeg veldig ufølsom som tenker sånn??

[har4barn]

HEi!

Min Ma ble oppdaget i uke 18 i mars. Det var helt forferdelig, men det som gjorde at jeg kom meg opp igjen, var tanken på å bli gravid igjen -helst fortest mulig!!

Jeg har heldigvis roet meg litt nå , men venter fortsatt veldig på en ny spire.

 

Du er ikke ufølsom som tenker slik. Det gikk ikke denne gang, men da må det være lov til å se framover, selv om man sørger over det man mistet.

 

Ønsker deg masse lykke til videre, og håper at du snart får oppleve en graviditet igjen!

 

[AlmaN]

"Du har lov å sørge" var det noen som sa til meg, men jeg føler ikke så mye sorg. Jeg vil ha et barn, og da må jeg jo prøve igjen. Har tenkt å sette igang etter en mens. Er på en måte ferdig med det som ikke ble noe av. (Dette er andre gangen jeg mister). Har da felt noen tårer, men det går fort bedre. Hvordan man reagerer er ikke noe man bestemmer selv, den ene reaksjonen er vel ikke mer "riktig" enn den andre?

[elisa25]

Nei man reagerer ikke likt.Jeg felte en del tårer de to første dagene,dette var første gangen jeg har mistet.Men jeg vil komme meg videre og da føler jeg det at det ikke nytter og sitte og gråte og være deprimert.Jeg tenker som så at fosteret ikke var friskt så det var ikke noe og få gjort fra eller til.

[AlmaN]

Huff, jeg var tøff i går, men idag er jeg skikkelig lei og gruer meg til å møte folk igjen og høre alle de "gode" rådene: Det er bare å prøve igjen! Ikke gi opp, tenk positivt! Det går HELT sikkert bra neste gang (jadda, det sa de sist også). Og alle historiene om folk som har hatt maange spontanaborter men lykkes til slutt. Jeg har hørt det før, jeg føler meg ikke optimistisk uansett nå to dager etter å ha mistet for andre gang...