Da er aborten i gang.....

[Anonym bruker]

Var på sykehuset og fikk den første tabletten idag, skal tilbake for å få stikkpillene på fredag.

Jeg er allerede knust, og føler meg helt elendig!

Hvordan kunne jeg velge bort dette fosteret? Var h*n ikke god nok for meg?

 

Jeg er dessverre psykisk syk, og kan ikke ta ansvar for et nytt barn på dette tidspunktet i livet.

Men jeg vet at jeg aldri vil komme over dette..... aldri!

[*1.gangs gravid*]

Huff, det er så leit når det må bli sånn...

Men se på det på denne måten, hvis du ikke kan ta vare på det nå,

så har du ikke jo noe annet valg. Da er dette det eneste rette valget.

Er ikke det litt trøstende å tenke på..? :-)

 

Du får sikkert muligheten igjen en annen gang?

Da du kan bli ei god mor for barnet ditt =)

 

Jeg er forresten i akkurat samme situasjon som deg...

Var på sykehuset i dag og fikk pille, skal tilbake på fredag.

Er også litt psykisk ustabil... Men barn er overhodet ikke aktuelt i mitt liv nå! Og jeg VET med meg selv at det er det rette valget.

Eneste jeg gruer meg til er når det hele starter, skulle gjerne hatt kirurgisk, men da må jeg vente i mange uker til.

[Anonym bruker]

Støtter det andre innlegget her - du har nok gjort det som er rett for deg akkurat nå. Det er mange påkjenninger med å bli forelder - både på godt og vondt. Håper det går godt med deg og at du blir frisk og ved godt mot.

 

Er selv i en situasjon hvor jeg veier mot abort, men ennå har de ikke sett noe på ul og dermed må jeg vente....helt grusomt det også... Jeg er 6+3 og de kunne ikke se noe. Kan jeg spørre hvor tidlig de så noe hos deg? Hvor tidlig kan man ta med.abort?

 

Mange gode tanker sendes deg.

[Anonym bruker]

jeg fikk vite at man måtte være under 8 uker for å ta medi. abort

[Anonym bruker]

Medisinsk abort kan tas fra den dagen man registrerer hjerteaktivitet (uke 4-5 ?) og til og med uke 9.

 

Kirurgisk abort kan tas fra og med uke 7, til og med uke 12

[Anonym bruker]

Til Hovedinnlegger.

 

Jeg har gjort det du skal igjennom i uke 16 for 7 år siden. Ja det er tungt, Ja det er vondt..hvis det er slik at du skal føde får du veer og hele pakka.

 

Mest av alt er det vondt psykisk,jeg sliter med det enda. Spesielt etter jeg ble mor for 2 år siden.

 

Men.. du VET du ikke kan ta deg av det, det er sterkt å innrømme det ovenfor seg selv og hold fast på det når disse dagene er over..og alle de andre dagene som kommer når du sliter.

 

Jeg er ærlig med deg..gråter den dag i dag for det jeg gjorde. Det var en sønn. Men jeg vet også at jeg kunne ikke fått han den gangen,ikke der jeg bodde,med han jeg bodde osv.

 

 

 

 

 

 

Sendre deg mangevarme tanker og skal gjøre det i tiden som kommer. Lykke til,lille venn. Dette blir hardt.