Dere som ikke visste kjønnet på babyen..

[Anonym bruker]

Hadde dere en magefølelse? Og hadde dere rett? Eller hadde dere noen tegn som viste tydelig det ene eller det andre kjønnet?

 

Jeg fikk tidlig en guttefølelse.. Jeg hadde så sterk guttefølelse at jeg fikk nesten dårlig samvittighet med tanke på at det kunne være ei jente.. (begge kjønn var like ønsket, men det var den følelesen..)

 

Og når det gjelder tegn så hadde jeg litt av hvert.. Myyye halsbrann hele svangerskapet.. Tok en test hvor det sto 30% gutt og 70% jente..

 

Men jeg hadde guttefølelse hele tiden og ut kom det en gutt=)

 

Noen andre som vil dele sine erfaringer?

[Lady Ivory]

Jeg "viste" nærmest fra dag èn at det var en gutt, selv om jeg ikke klarte å innrømme det for meg selv i frykt for nettopp som du sier; at det ble en jente.

 

Ultralyden viste senere at det kunne se ut som det var en gutt, men vedig usikkert. Hjertelyden kunne tolkes som om det var en jente, det samme viste den kinesiske fødselskalenderen. Fasongen på magen var derimot typisk gutt. Men jeg var alikevell egentlig aldri i tvil.

 

Den lille prinsen ble født 9. April.

[*heldigmamma*]

Jeg hadde magefølelse på at jeg fikk en gutt! Tok disse testene og 50/50 på jente eller gutt... Så ikke kjønnet på ultralyden på sykehuset, og i juli 2006 fikk jeg en jente:)

[Lille søtnos]

Vi ba om at de ikke så etter kjønnet på UL fordi vi ikke ville vite det før fødsel. Tidlig i svangerskapet hadde jeg ikke noe følelse på kjønn i det hele tatt. De siste tre månedene derimot begynte jeg å hamstre jenteklær for da var jeg sikker på at det var en jente. I oktober kom lille smurfejenta mi

[Orane]

Jeg var sikker på at jeg skulle ha gutter, begge gangene. Har to jenter:)

[selfangerkjerringa]

Første svangerskap kasta jeg opp de første tre mnd, kvalm hele døgnet. Alle påsto jeg hadde typisk guttemage (spiss framover, var ikke gravid bakfra). Ikke antydning til halsbrann forøvrig. Vi ville ikke vite kjønn på UL, og jeg hadde overhodet ingen følelse på om det var gutt eller jente... Ut kom Lilletrollet, verdens herligste jente

 

Andre svangerskap kasta jeg også opp de første tre mnd, kvalm hele døgnet. Bekkenløsning på slutten. Samme type mage som sist, men større. Helt fra jeg fikk vite at jeg var gravid, visste jeg at det var ei jente. Det er rart, jeg har alltid fnyst litt av de som skråsikkert påstår at de vet hva knøttet i magen er, men nå skjønte jeg... det VAR ei jente der inne, ingen tvil. Og ut kom Minimais, verdens herligste jente Igjen hehe...

[Elimie :-)]

Vi visste heller ikke kjønnet, og jeg trodde at derfor skulle akkurat det med kjønn bli kjempespennende da babyen ble født. Men jeg hadde jentefølelse de siste mnd av svangerskapet, drømte t.o.m at jeg skulle få ei jente med knallblå øyne. Og mammaen min har siden hun fikk vite at jeg var gravid sagt at det ble jente. (Selv hadde jeg typisk guttemage og flere tegn på gutt.) Da babyen ble født så var det ikke så kjempespennende å få vite kjønnet, det var mer enn konstatering av at det ble ei jente slik vi trodde, ei nyyydelig lita pie

[Anonym bruker]

Jeg fikk etterhvert mer og mer guttefølelse og ville nok bli overrasket om det hadde kommet en liten jente, men gutt var det!

Vi ville heller ikke vite kjønn på ultralyden. Merkelig at man kan føle så sterkt hva det er og at det stemmer : )

[Anonym bruker]

Litt morsomt og høre andres historier rundt dette=)

 

Flere?

[kattungen]

Med en gang jeg jeg fikk konstantert at jeg var gravid, tenkte jeg: Dette er en gutt. Hadde det så på følelsen. Hadde halsbrann, men kastet opp til uke 27- så litt av hvert av symptomer på begge kjønn. Men var aldri i tvil. På UL spurte de om jeg ville vite kjønnet og jeg sa jeg ikke trengte fordi jeg allerede visste at det var en gutt:) Og det ble det, hehe:)

[klar for #2]

Hadde en guttefølelse hele svangerskapet. Fra dag en! Vi valgte å ikke vite kjønnet, og klarte holde oss til tross for 9 ul i løpet av gravididteten. Tok disse testene om hvilket kjønn og endte opp på 50/50. Brukte lang tid på å finne passende guttenavn fordi jeg var så sikker på gutt. Jentenavnet hadde vi klart,men jeg visste liksom at vi ikke kom til å bruke det, så det var ikke så nøye. Da legen sa at det var en gutt var det litt sånn, så klart det er det! Det er jo Johannes!

[Anonym bruker]

Magefølelsen min varierte iløpet av svangerskapet.

[Trønderpia venter nr 3]

Vi ville ikke vite kjønnet. Var på 2 ekstra ul i tillegg til den ordinære. Og på den ene ul sa legen at hun så tydelig hva det var. Da var det vanskelig å holde seg:) men vi klarte det.

 

ALLE sa til oss det var sikkert en jente i magen min. Ei dame sa t.o.m "det er helt tydelig at du får jente" Måtte le da.. så komisk med alle de som "visste" hva det ble:) Jeg hadde magefølelse på jente. Men ut kom verdens fineste guttebass:)

 

Hadde forresten fosterlyd som tydet på gutt da:) Tror jeg,,,,hvis jeg huska riktig:) Men hengte meg ikke så mye opp i spådommene. PÅ slutten var det ikek så nøye hvem som bodde der, men NÅR han ville ut:)