Reaksjon fra arbeidsgiver

[linevims]

Hadde egentlig lagt meg nå, men måtte stå opp igjen og lette mitt hjerte for dere. Nesten på gråten!

Har nettopp avslørt nyheten for mine nærmeste to ledere. Antydet muligheten for at jeg kanskje måtte i permisjon igjen om noen måneder, fordi jeg det var "noe" i magen.... og det var derfor jeg hadde vært en del til lege i det siste... Tilføyet at fortsatt var det mye usikkerhet rundt dette, så det var ikke "offentlig", fordi det var en del undersøkelser som først skulle tas [jeg tenker på duotesten o.l.]. Deres reaksjoner har nokså klare paralleller til "Valla-saken", kan man vel trygt si. Og jeg er vantro. Nærmeste kollega ble sjokkert, da jeg betrodde meg om reaksjonene jeg ble møtt med.

 

Trodde jeg skulle bli møtt med noe som minnet om gratulasjoner, som alminnelig høflighet, når noen annonserer et svangerskap. Men nei. Den ene lederen, faktisk en middelaldrende, radikal feminist, fikk seg til å spørre om det var et uhell! Den andre, en yngre mann, svarte som motsvar til mine forbehold om usikkerhet at jeg ihvertfall inntil videre blir stående på vaktlistene! "Veldig" optimistisk på mine vegne i forhold til forestående undersøkelser, kan vel det svaret tolkes som (ihvertfall av en nærtagende og bekymret gravid).

 

Hva synes dere og hva er deres andres erfaringer? På tide med et grunnkurs i psykologi for ledere, mener på jeg!

[linevims]

Må forresten få lov å tilføye, at i mitt tilfelle har lederene meget høy utdannelse og dette er i det offentlige.

[linevims]

Fortsatt ingen svar? Ja, ja, de fleste av dere passer vel på skjønnhetssøvnen på denne tiden av døgnet. Håper på deres kommentarer imorgen : )

[Anonym bruker]

Dette var en hårreisende holdning!! Har ikke ord! Uansett hvor mange års utdanning man har, så kan man ikke lære noe om empati:/

Jeg ville nok rapportert dette videre i systemet, i det offentlige har "alle" en sjef:)

Håper det går greit med deg og spira i magen!! Gratulerer maaaasssse:))

[nungo]

Uf, det er ille når man skal oppleve slik. Jeg mener ledere må være profesjonelle nok til å skjule eventuelle egne meninger i slike tilfeller. Kommentarer av den typen du beskriver er helt uholdbart. Jeg synes du skal ta det opp med begge dine ledere - fortelle at du faktisk ble såret og opplevde det som svært ubehagelig (noen mennesker tenker dessverre ikke, så kanskje de ikke er klar over at du ble såret). Jeg vet at det ikke er let, men jeg tror du vil føle det bedre etterpå. Om du fortsetter å oppleve ubehagelge ting, så gå til ditt verneombud.

 

Selv har jeg ikke sagt noe ennå - er i uke 12, men vil vente til neste uke hvor jeg skal ha UL. Jeg håper min sjef blir glad på mine vegne, men det er mulig jeg er vel optimistisk?

 

En positiv historie er fra sist jeg var gravid. Min daværende sjef ( en meget krevende, godt voksen mann) klappet i hendene når jeg fortalte det og bestilte straks kake til hele avdelingen. Det til tross for at to andre kollegaer nettopp hadde meldt at de også var gravide. Så det finne gode sjefer der ute!

[Litenspire *150711*høygravid]

Skjønner godt at du blir opprørt og lei deg. Enhver sjef burde holde seg for god til slike kommentarer.

Håper situasjonen bedrer seg, og lykke til med spiren.

[nicco]

Jeg og mannen min jobber på samme sted, på en psykiatrisk institusjon unnerlagt helseforetaket her i regionen.

 

Jeg fikk i fjor sommer en prolaps i ryggen, og etter flere perioder med arbeid kombinert med sykemelding, ble jeg sykemeldt igjen i november. Like etterpå ble jeg gravid. Har ikke noe godt forhold til arb.giver så jeg så ingen grunn til å informere han. Når vi begynte å bli trygge på at det ville gå bra, var det først og fremst familie og venner som fikk vite det først. Fikk likevel via omveger, vite at sjefen min hadde sett bilen vår til salgs, og hadde da diskutert med andre ansate om det kunne være fordi jeg var gravid!( dette kaller jeg sladder!!) De andre ansatte har helt tydlig pratet mye seg imellom, men ennå har ingen spurt meg eller mannen min om vi skal ha flere....Sjefen min har også gått ut til andre ansatte med fortrolig informasjon som angår saken.....

 

Nå skal det legges til at dette er mitt 6.svangerskap på 11 år i jobben, men jeg har jo mine rettigheter likevel. Sjefen min har tidligere prøvd å ødlegge for oss slik at mannen min ikke skulle få ta ut pappaperm og slik at jeg ikke skal få ta ammefri. Han klarer også å sette de andre ansatte opp imot oss. Nå f.eks. tror alle, at jeg har lurt dem, at jeg egentlig var gravid, men sa jeg hadde vondt i ryggen.....

 

Må legge til at det er en del "skravlekjerringer" på jobben, men jeg mener arbeidsgiver burde stanset alle diskusjoner om oss så lenge vi ikke er til stede, evn. tatt en telefon og spurt om det stemte. Han bør, som overordnet, i alle fall ikke sette seg sammen med skravlekjerringer å diskutere påstander som ingen vet noe om.

 

Håper din situasjon blir bedre, og at de klarer å holde seg til saken og være rettferdige.

[~Vimsemor~]

I 2007 er det ille at slike ting kan skje. Jeg kan heldigvis fortelle en helt annen historie.

 

Mitt svangerskap passer nok temmelig dårlig i forhold til mitt ansvarsområde og min arbeidsgivers strategi. Men jeg har vært møtt med en storm av positivitet fra alle; helt fra styreformann til yngste medarbeider. Jobber i en temmelig mannsdominert virksomhet, men fikk til og med en mail fra en middelaldrende kollega som sa at han var så glad på mine vegne og skrev at jeg var et forbilde for andre jenter på vei opp i vårt system mht at man kan ha både karriere og familie. Jeg er så utrolig stolt av den organisasjonen jeg jobber i forhold til den måten jeg har blit behandlet på. Samtidig ser jeg at jeg naturligvis ikke er den som får de mest spennende oppgavene lengre. Og trekkes ikke inn i alle diskusjoner og beslutninger. Men det kan jeg tildels forstå. Litt sårt er det, men sånn tror jeg det må være - jeg skal jo være borte mange måneder, og hos oss er det lenge.