Noen som har hatt planlagt KS hvor pappa valgte å ikke være med?

[Anonym bruker]

Skal ha planlagt KS og jeg vet at mannen min gruer seg veldig til operasjonen. Han er redd han ikke skal fikse det. Klart han skal få velge selv, men jeg er redd han føler etterpå at han har gått glipp av noe. Noen pappaer der ute som har valgt å ikke bli med? Hva slags følelser sitter de med etterpå? Og hva var grunnen til at de ikke var med i så fall?

[Slank bakfra :)]

......samboern min var ikke med. Han satt ute på gangen, grønn og bleik som et laken om en annen og holdt seg for ørene........

 

Han sier selv i ettertid at han ville ikke greid å vært med uten å få panikk eller besvimt. Til han var det en kombinasjon av sykehusskrekk og det å være lei seg for at jeg skulle skjæres i. Altså en egentlig urasjonell følelse, men mannfolk kan være noen rare og pysete dyr......

 

Jeg syntes selv det var litt synd, men jeg "savnet" han egentlig ikke, for i stedet så fikk jeg kjempeoppmerksomhet av en mannlig anestesispesialist som passet så godt på meg.

 

Derimot så var pappaen i sitt ess etter at tøtta var kommet over på avdelinga og var ferdigstelt, og mens jeg lå på overvåkinga så var han sammen med ungen nesten hele tida.

 

.......så hvis mannen din gruer seg så la han få slippe. Er bedre at han kanskje angrer seg for å ha uteblitt etterpå, enn at kirurgene plutselig får tre pasienter å ta hånd om..............

 

Forresten, lykke til med ks

Til meg gikk det som en drøm, og tok kun 26min fra kirurgen fikk klarsignal etter at bedøvelsen ble satt og til jeg var helt ferdig Så jeg hadde et drømmesnitt......

 

Og, ikke hør på noen av skrekkhistoriene som er her fra noen med hastesnitt. De to typene snitt kan IKKE sammenlignes.........