Gå til innhold

Har dere over 38 alle tatt Duo test e.l. ?


Bine66

Anbefalte innlegg

Hei ! Jeg er 40 år og visste ikke noe om at det finnes noe som heter Duo test før det var for sent å gjøre. Fikk heller ikke noe opplysninger fra gynekologen min. Hun mente bare at alt går bra og jeg måtte liksom presse henne for å få i hvert fall en UL time på SØF. Legen som gjorde UL sa at han kunne ikke se noe avvik (ang. Down Syndrom) og sannsynligheten at jeg får et barn med Down Syndrom er som hos en 31 årig kvinne. Fikk første mannen med 36 og det gikk bra, så jeg var fornøyd med resultatet men nå begynner jeg å tvile ....

Har alle dere over 38 tatt en sånn Duo test, eller ?

 

Fortsetter under...

Jeg har tatt denne testen, og jeg tror at mange tar testen som får tilbudet. Dumt at ikke alle får tilbud om det, det burde ikke være avhengig av legen din om man får det eller ikke.

Siden det allerede er for seint synes jeg ikke du skal tenke noe mer på det. Sjangsen er jo uansett veldig liten for at noe er galt, og marginene er jo absolutt på din side. Man kan jo ikke avdekke alt på UL men man ser jo oftest alvorlige ting der. Prøv å ikke bekymre deg, det vil helst gå godt vet du.

Jeg har tatt test og angrer på det. Vi hadde snakket altfor lite på forhånd om hva vi skulle gjøre ved et dårlig resultat. Vi hadde lavere sjanse for Downs enn ut fra alder, men høyere enn den grensen der de tilbyr fostervannsprøve. Vi endte med å takke nei til fostervannsprøve, men ser i etterkant at da ville det vært bedre å ikke starte løpet...

Annonse

Jeg tok fostervannsprøve ved Ullevål, veldig bra oppfølging og 100% sikkert svar. Jeg er veldig glad i etterkant for å vite at alt stod bra til med nurket...... så kunne jeg glede meg videre i svangerskapet og slippe all tvil.

Dersom du har glemt grensen for duo-test så har du vel fremdeles muligheten til å ta fostervannsprøve tror jeg da? Kan du ikke høre med legen din?

Jeg er over 38 år, har to barn fra før, og visste heller ikke hva duo-test eller trippeltest var før jeg stakk innom sidene her. Tenkte heller ikke at det var aktuelt å teste, da det er uaktuelt for meg å ta abort. Må innrømme at jeg synes det er litt "heise" å lese om alle som tester seg, bekymrer seg masse og ender til slutt opp med et helt friskt og normalt barn. Mye unødig ressurssløsing både følelsesmessig for foreldrene, og økonomisk både for dem og staten. Det er også en del her på forumet som ukritisk anbefaler fostervannsprøve for dem som er for sent ute til å ta en duo-test. Så vidt jeg vet er det en viss risiko for å miste barnet ved fostervannsprøven, ikke stor - men den er der. Er det bryet og belastningen verdt? Kvinner har fått barn etter fylte 40 i alle år uten å få barn med Downs. Visst er sjansen større, men det er da nok av dem som har fått det og vært mange mange år yngre. Vi har ingen garantier for at vårt barn skal bli født friskt uten skader av noe slag, uansett alder.

 

 

  • 3 uker senere...

Hei.

 

Jeg fyller 38 til høsten og fikk tilbud om ul i uke 12-13 for å måle nakkefold. Duotest har legen ikke nevnt. Fostervannsprøve ville han ikke ta før han så resultat av ul pga stor risk for abort ved denne undersøkelsen.

Skal ha denne ul i dag. Jeg personlig vil vite mest mulig om mitt barn er friskt eller ei iallefall for å evnt. unngå å måtte gå gravid i mange mnd for så å miste det dersom barnet er alvorligt sykt dvs ikke leve dyktig.

Det er ikke bare down syndrom det er snakk om her......men mange alvorlige avvik som kan oppdages.

Bedre å være føre var.........

 

Jeg visste heller ikke om duo-test på forhånd. Derimot har jeg vært veldig bevisst på at jeg er i risikosonen for "avvik". Jeg respekterer de som er helt imot abort, og synes selv man bør ha tenkt grundig gjennom problematikken før man tar noen avgjørelse. Når det er sagt, tror jeg de færreste ser på abort som en lettvint løsning. For mitt vedkommende visste jeg at vi har svært lite overskudd, økonomi eller ressurser til å kunne ta oss av et handikappet barn i utgangspunktet. Har to barn fra før i tillegg til at sambo har et særkullsbarn som kommer til samvær. Trang økonomi og trang leilighet til å romme så mange personer. Og et barn med et eller annet handicap vil i realiteten kreve mer enn et barn som er såkalt "normal", noe jeg føler at vi i utgangspunktet ikke har kapasitet til å gi så mye som en handicappet verdensborger fortjener og bør få.

 

Det har ikke vært noen lett avgjørelse, men visste at det gikk an å ta fostervannsprøve når man er så gammel som jeg er (38 år). Derfor nevnte jeg det ved første kontroll både hos lege og helsesøster. Legen tok ikke notis av min bekymring og tanker. Men som jeg har erfart tidligere også, helsesøster er en langt viktigere støtte i svangerskapsomsorgen enn legen, da helsesøster tenker mer helhetlig. Det er hun som hele tiden har sørget for god oppfølging, og det var hun som nevnte muligheten for duotest, forklarte hva dette gikk ut på og som henviste til dette og tidlig UL.

 

På sykehuset fikk jeg tatt duotesten som er en blodprøve sammen med tidlig UL som sier noe om risikoen for kromosomavvik. Da risikoen sank drastisk, bestemte vi oss for at vi ikke ville ta fostervannsprøve. For oss var det positivt å få bekreftet at risikoen var blitt minimal. (selv om jeg selvsagt vet at man aldri kan garantere seg for at noe går galt under selve fødselen eller på slutten av svangerskapet)

 

Nå ble det tilslutt likevel til at jeg tok fostervannsprøve, for nye UL viste at de ikke var helt fornøyd med fosterveksten, og sammen med min alder så ble vi derfor anbefalt å ta fostervannsprøve. Akkurat det var en nedtur, for de visste jo at vi allerede hadde takket nei til fostervannsprøve tidligere på bakgrunn av duotesten. Men nå følte vi oss nærmest presset til å ta fostervannsprøve likevel. (Presset til det på bakgrunn av nå klarte jeg plutselig ikke ta det med ro likevel - nå måtte jeg få klarhet i om barnet var velskapt eller ei, siden det virket som om "de" mente at det kunne være en sjanse for at det ikke var det). Heldigvis viste fostervannsprøven at alt var i orden. Poenget mitt er at det kan være både fordeler og ulemper ved tidlig diagnostikk og alle de muligheter dagens teknologi gir. Selv vanlig UL så kan jo avvik oppdages. Så alle bør tenke nøye gjennom og ha et reflektert forhold til at både duo tester, trippeltester, eller vanlig UL kan faktisk stille deg overfor et valg som man kanskje ikke ønsker eller er klar for dersom man ikke har tenkt nøye gjennom problematikken på forhånd.

Bra du også tar det opp. Har tatt det opp før her. Er 40 år og gravid i 22 uke. Nevnte for legen min dette med fostervannsprøve når jeg var 13 uker men hun bare sa at det var risiko forbundet med det også. 3D UL visste hun ikke at de gjorde på sykehus her men sa jeg måtte ta det privat. Hun tok ikke begrepet duo-test i sin munn. Pga sommel og inkompetanse fra legen, ble det ingen test. Fikk en utviddet ultralyd i uke21 hvor han sa det sammen som du fikk høre. Han kunne ikke se om det var downs syndrom og hvis det var det var det for seint å ta abort. Sjansen for en som er 41 år ved nedkomst for at barne for DS; var i følge han på ullevåll sykehus 1 til 73. Når man var 42 var sjansen 1 til 55.

 

Så jeg går jo her og lurer og håper at jeg ikke er blandt de uheldige.

Annonse

Legen min tok det heller ikke opp med meg, men jeg var selv klar over hvilke rettigheter jeg har. Fyller 40 rett etter fødselen, og tok derfor duotest. Den viser at risikoen for å få barn med kromosonfeil er liten, men man har jo ingen garanti så lenge man ikke har tatt fostervannsprøve. Nå er det bar 8 uker igjen til jeg skal føde, og jeg tenker på det av og til, men vet at jeg kommer til å takle dette uansett utfall. Et barn som har ligget 9 mnd i magen er velkomment uansett, men det vil jo selvfølgelig bli en del ekstr tanker og følelser dersom det er noe feil. Psykisk har jeg begynt å forberede meg litt på at noe kan gå galt, men prøver først og fremst å kose meg med å gå gravid.

Eg var og for sein tilduotest. Grunnen til dette r at eg hadde flytta til ny kommune og den fastlegen eg bytta til nekta å ta imot meg fordi det tok 1 mnd listene blei oppdatert, og ho fekk ikkje pengar for dei som ikkje stod på lista. Då måtte eg reise 3 timar til forige fastlege etter lang tid i kø for å få time. Henvisningen kom dermed for seint. Dei anbefalte dermed trippeltest. Svaret var 1/10 for downs syndrom Eg er 39 år og til min alder skulle eg hatt 1/130. Det blei dermed anbefalt fostervannsprøve. Etter at denne blei tatt fekk eg store blødningar. Dette varte i 3 veker og det var heilt grusomt å gå rundt å lure på om eg kom til å abortere eller ikkje. Spesielt med tanke på at eg fekk svar på fp at eg venta ei jente med heilt normale kromosom. Eg har seinare fått veta at trippeltesten er svært usikker, Dette er et svært vanskeleg tema,og mange fastlegar veit i om ikkje om duotest i heile tatt. Eg leste om den på internet.Det burde være obligatorisk for alle legar å opplyse om det slik at ein kan unngå trippeltest som ofte er direkte inngangsport til fp med auka abortrisiko.

 

 

Det høyrer forresten og med til historien at eg ikkje aborterte og at eg no er i veke 20 og at alt er heilt normalt. Men hadde den pengegriske fastlegen gitt meg time og henvisning til duotest, hadde det spart meg for mange vekers fortvilelse. Duotesten gjev nemleg 95% sikkert resultat.

 

Helsing meg som no får oppfølging på poliklinikk for gravide på sjukehuset. Dei tykte nemlig at denne historia var hårreisande og ville derfor ta hand om meg sjølv heretter!!!

Jeg er 35 år (36 ved termin) og er gravid i Spania. Jeg har vært til UL 4 ganger, og ved første UL, (5+3) informerte gynekologen meg om at pga min alder kunne jeg få gjennomført DUO test og fostervannsprøve, da risikoen for kromosomfeil øker etter fylte 35. Jeg sjekket "alle" sider på internett som jeg kunne komme over, norske, spanske og amerikanske. De norske var meget skeptiske til dette, og spesielt til Fostervannsprøve. Det fokuseres hovedsaklig på risiko for abort etc. De spanske og forså vidt de amerikanske hadde en helt annen vinkling. De anblefalte testen, og understrektet også at nyere forskning viser at abortrisiko er lavere en tidligere antatt, dvs under 0,5%. Hvis man tester seg får man et valg og mulighet til å forberede segpå å få et "anderledes" barn, eller en mulighet til å kunne avslutte svangerskapet. I uke 12 ble DUO testen tatt og den ga en risiko på 1:998 Gynekologen anbefalte å ta fostervannsprøve for å være på den sikre siden. Jeg tok testen ved 15+2 og to dager senere fikk jeg telefon fra gynekologen om at alt var fint og at fostervannsprøven også bekreftet at det var en gutt, slik hun hadde sett tidligere. Mine søvnproblemer forsvannt som dugg for solen! Jeg nyter svangerskapet på en helt annen måte, selv om dette kun utlukker cromosmfeil og noen arvelige sykdommer. Men dette er kun min opplevelse, og dette er en meget privat avgjørelse. Jeg og min mann fortalte ingen om at vi skulle ta fostervannsprøven, nettopp fordi jeg ikke ønsker å ha lange forsvarstaler for mitt valg. Jeg velger ut fra min situasjon og hver og en bør tenke gjennom sitt valg uten å la andre, være seg helsepersonell eller andre, påvirke dette.

nei jeg har ikke blitt forespurt om duo test når jeg gikk med førstemann heller......husker jeg takket nei til fostervannsprøve med nr 1....denne gangen her så spurte ikke jm meg heller....men hadde takket nei nå også om hun hadde spurt.....

på den ordinære ulen så var alt bra med den lille, så jeg håper ikke det er noe galt når prinsessa kommer i nov.....

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...