Infeksjon etter keisersnitt....

[Anonym bruker]

Jeg fikk innvilget keisersnitt med nr 2 pga at min første fødsel endte med keisersnitt. Jeg er absolutt for kesiersnitt når det er gode grunner for det. Jeg skriver dette innlegget fordi jeg har lyst til å fortelle at det ikke bare er grei løsning. Hadde jeg skulle født igjen, så hadde jeg ikke valgt det med det jeg vet nå. Jeg fikk nemlig en stygg infeksjon i operasjonssåret og måtte på operasjonsbordet igjen. Det ble to laaange uker på sykehuser. De måtte åpne opp for å fjerne infeksjonen. De lukket da ikke såret, fordi det måtte gro innenfra. Det tok over seks uker før det lukket seg, og det medførte mange besøk til sykehus og lege for å få stelt såret. Ikke moro med en 2 åring og en baby i huset. Jeg har fortsatt litt vondt i såret nå over 3 mnd etter fødsel og i tillegg et stygt arr med en mage som henger over.Dette er ikke ment som skremselspropaganda, men det er noe i det at legene sier at man kan få infesjon.Sykehusinfeskjoner er mer vanlig enn man tror.

[Anonym bruker]

...glemt å skrive at min lille prins også fikk en tøff start. Ved vanlig fødsel blir som regel vannet babyen har i lungene skvist ut når barnet kommer gjennom fødselskanalen. Ved keisersnitt skjer ikke det naturlig. Min lille ble født med vann i lungene og måtte ha hjelp til å puste det første døgnet. Han måtte derfor ligge på barneintensiven. Noe sånt var jeg overhodet ikke forberedt på da jeg valgte keisersnitt, så det ble en ganske traumatisk opplevelse for meg...

[Anonym bruker]

jepp, det skjer sånne ting med KS av og til, men det er ikke vanlig at komplikasjonene blir så store. Det hender jo at fødsler ender med komplikasjoner også, så det å føde KAN være en risikosport uansett forløsningsmetode...

[=)Line]

Kjære deg. Du fikk en veldig kjedelig opplevelse! Jeg håper inderlig at både du og den lille nå har det bra!

 

Ja, det er en økt risiko forbundet med å ta keisersnitt i forhold til vanlig fødsel. Det diskuteres hvor stor denne risikoen er, og som SusyQ sikkert riktig sier, er den kanskje mindre enn det den siste norske studien har kommet fram til. (I den norske studien ser man på alle planlagte keisersnitt, og det kan i den gruppa være flere faktorer som øker risikoen for inngrepet.) Frem til det har kommet gode data, velger jeg å mene at vi som er gravide uansett har rett på informasjon om hva man VET om norske forhold.

 

På den andre side: Det er risiko ved å føde på vanlig måte også! Og for mange gravide er denne risikoen såpass høy at et keisersnitt vil være et bedre alternativ. Og heldigvis går det bra i de aller fleste tilfellene, både med vanlig fødsel og med keisersnitt.

 

Å bli gravid og å bære fram et barn er vel både det største og noe av det mest dramatiske vi kvinner gjør. Jeg er selv så heldig å ha fått god hjelp for min fødselsangst (som har oppstått pga flere års sexuelt misbruk fra en slektning), og nå tror jeg at jeg skal klare å gjennomføre en vanlig, vaginal fødsel. For meg vil det være en stor seier å kunne føde på vanlig måte, jeg ønsker nemlig veldig sterkt at overgriper ikke skal få gleden av å ødelegge for meg mer enn han har gjort.

 

Så vil jeg samtidig si at jeg bedre enn mange andre forstår at det å skulle føde vaginalt kan virke veldig skremmende. Jeg tror ikke det er noen enkel løsning på denne keisersnittdebatten, men jeg tror at den beste løsningen er om vi som er gravide får god og riktig informasjon, samt god hjelp til å bearbeide vonde opplevelser av alle slag. Der har det norske helsevesenet en stor utfordring!

[Anonym bruker]

Jeg fikk også komplikasjoner etter keisersnitt med reoperasjon og 14 dager på sykehus etc, etc. Har også fødd "vanlig" og hadd en fin og grei fødsel.

 

Men komplikasjoner oppstår også etter vanlig fødsel, men det virker som det ikke blir snakket noe særlig om, fordi problemet da er "der nede". Jeg vil tro det er mye værre å ha komplikasjoner etter en vanlig fødsel enn ett keisersnitt, for ved ett keisersnitt har du såret på magen, og en følese av kontroll. Komplikasjoner i underlivet er værre for du får da ikke til å se det og dessuten ikke noe en vil snakke om. Tror også det kan være vanskeliger å lappe sammen underlivet enn magen (dette er kun min mening).

 

Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget. Men poenget er vel det at komplikasjoner kan oppstå uansett og de fleste på disse sidene er helt klar over dette.

[MALENA26]

Jeg er ikke enig med deg Anonym. Det er faktisk verre og ha en infeksjon i livmore som har blitt skjært gjennom, enn en som ikke har noe arrvev. Så du kan ikke uttale deg slikt her.

 

Jeg har også hatt komplikasjoner med andre min haste ks, og det var rester de hadde glemt i livmoren, jeg fikk infeksjon i livmoren ikke i selve såret på magen så.

 

 

synest ikke det er riktig og snakke slikt, du vet ikke andre har opplevd her.

[=)Line]

Vi hadde masse undervisning om komplikasjoner etter vaginal fødsel på studiet! (Legestudiet) Og det er jeg sikker på at både jordmødre og helsesøstre kan en del om også. Det er jo flest som føder på denne måten, og dermed vanligst med sår og infeksjoner her. Dessuten blir de fleste av disse problemene taklet utenfor sykehus, mens mange med komplikasjoner etter keisersnitt får hjelp av sykehuspersonale.

 

Jeg tenker personlig at det må være aller verst med sårinfeksjon etter keisersnitt. Veien inn til livmor er kort, og risikoen for at livmor og forplantningsystem skal bli påvirket er større. Underlivet er derimot skapt for fødsler, skjeden fungerer som en naturlig barriære mot livmor, og vevet heles lettere. Dermed er det ikke sagt at det ikke er ubehagelig med sårinfeksjoner i underlivet! Men det er et problem med mindre fare for senskader enn når det er infeksjon i et operasjonsarr på magen.

[Anonym bruker]

Hei Line.

jeg mener som deg at natulig fødsel er vi skapt til, mens ks er noe man får om den første muligheten ikke er der av fysiske eller phsykiske årsaker.

Selv fødte jeg sist natulig. Revnet til rektum, det ble ikke totatl ruptur, men skader på muskelen jeg bare må leve med.

Har siden hatt stadige forstoppelser og problemer rundt dette. Mye magevondt og ofte hemorider. Hadde aldri det før fødselen.

Hadde super forbrenning før, men nå er det som om det har stoppet opp.

Ang sex så er alt bra, ingen slappe muskler her, men annerledes.

 

I tillegg ble barnet mitt alvorlig syk etter førselen, pga sykehus bakterie. Vi holdt på å miste han, enda han ble født frisk med høye skår.

 

Disse bakteriene som florerer på norske sykehus skremmer meg. Det må jo være en sprekk i rutinene ett sted - eller flere.

Har selv en legevenninne på føden. Hun fortalte at de mistet flere barn i fjor - pga bakterieinfeksjoner.

Om disse bakteriene evnt havner i mitt framtidige ks sår eller ikke, vil framtiden vise, men at det gjør meg redd helt klart. Spesielt når jeg ikke har noe alternativ.

Aldri i verden om jeg vil gå med bleie resten av livet.

 

 

 

 

 

 

 

[=)Line]

Jeg skjønner godt redselen for bakterier, og jeg skjønner også at du ikke har noe alternativ til keisersnitt. Jeg ville heller ikke ønsket å gå med bleier resten av livet! Og ja, det er skremmende med sykehusbakterier! Heldigvis er også sår-komplikasjoner ved keisersnitt ganske sjelden (samlet sett er det 16 % komplikasjonsrate på planlagte keisersnitt, hvorav infeksjoner og blødninger er de vanligste).

 

Jeg vet Medisinsk fødselsregister er i gang med en stor studie ang kvaliteten på norske fødesteder. Det skal bli interessant når denne publiseres! Allerede nå ser de store forskjeller fra sykehus til sykehus..

 

Ja, infeksjoner kommer som regel av sprekk i rutiner. Det er som regel pga noe så banalt at sykehuspersonalet ikke vasker hender ordentlig! Vi har stadige påminnelser om viktigheten av håndvask, og det behøves absolutt også. Trøsten må være at vi i Norge enda har ganske snille bakterier. En sykehusinfeksjon her lar seg fortsatt behandle. Utenfor Norden florerer det også med bakterier på sykehusene, men her er de også langt mer resistente mot antibiotika..

 

Jeg ønsker deg lykke til med keisersnittet! Og jeg krysser fingrene for at alt må gå bra med både deg og barnet. Heldigvis er det aller størst sjanse for at dette skal gå bra! Og skulle du rammes av en komplikasjon, vil sansynligheten for at denne lett lar seg behandle være veldig stor!

[Anonym bruker]

Hmmm - jeg har da plenty av "arrvev" etter min vaginale fødsel! 50 sting i flere lag rundtomkring i underlivet må da vel være vel så ille som et ks-arr. Det tok flere år før jeg hadde sex igjen, for å si det sånn...

 

hilsen en annen anonym

[Tine Brustad]

Ser dette innlegget er gammelt, men det ts skriver skjedde med meg å.. :-/