Hvordan er det å bli mamma??? :)

[Anonym bruker]

Nå vil jeg ha følelsen skrevet ned om hvordan det er å se sin egen baby for første gang. Hvordan er det å bli mamma, hva tenker man når man ser babyen for første gang...

 

Veit det ikke kan beskrives, men prøv da...har 3 mnd igjen til mitt KS og gleder meg så sinnsykt!

[Anonym bruker]

Her hadde du ikke fått mange svar, nei.. Kanskje fordi det er nesten umulig å beskrive.

For min del ble jeg skikkelig overrasket. Det var jo bare en beibis, jo. Hel og fin og frisk og ingenting å være redd for.

Ellers var det lite "overjordisk" eller "spirituelt" over det. Ingen fanfarer eller fin musikk.

Ganske lavmælt hele greia, men fantastisk!

Ingen overveldende morsfølelse sånn med en gang heller, men en sterk beskyttelsestrang. Resten kom rolig med tiden.

 

Så der, én beskrivelse iallefall.

Ikke at det hjelper, for man opplever dette helt forskjellig.

[Anonym bruker]

personlig ble jeg helt satt ut.det var liksom ikke min baby første gang.morskjærligheten kom ikke før etter noen mnd.noen sa at det var vanlig hvis det ble hastekeisersnitt første gang.men det er klart det var stort likevel.helt fantastisk og jeg var driiiitstolt.men det beste av alt er når de begynner å kalle deg mamma.det finnes ikke deiligere ord i verden!!!og hjertet føles som det skal sprenges og at det abselutt ikke er plass til det i brystet ditt.hehehehe.

med nummer to var alt bare så perfekt.alt gikk liksom av seg selv da.

[MALENA26]

med min første har jeg hatt haste ks, og var våken når de holdt på nede i magen. Jeg spurte hele tiden jordmoren er babyen ute, hun sa nei, og etter nokke sekunder så sa hun ja nå er gutten din ute,jeg skal ta ham så du ka få se ham. Hun tok han og viste han til meg, jeg begynte og grine var så lykkelig og litt trist og at jeg må gå gjenom ks,men da jeg var ferdig sydd og jordmoren vasket ham ,fikk jeg ham med engang ved siden av meg. jeg ble så lykkelig og kysset ham på kinnet ,jeg følte meg ikke helt glad, fordi jeg fikk ikke ham varginalt ,det var jo ønsken min. men med engang jeg ammet ham for første gang så fikk jeg følelser for sønnen min og jeg følte meg en god mor. Lykke til da!!!

[snowstorm73]

Jeg var egentlig skeptisk til hele svangerskap, uviljen å føde og å måtte bekymre meg om ks, overskyet det hele enda mer.

Jeg var bare nervøs før opersasjonen. Mannen og jeg snakket om bilgreier mens de holdt på å skjære meg opp. Plutselig var det litt skriking, jeg var faktisk litt overrasket. Hadde ikke noe tidsfølelse, så det var utrolig kjapt.

De visste ham til meg, men jeg husker kun den lille armen. Så var pappaen med ungen og jeg slappet av.

De kom på besøk når jeg lå på overvåkingen og en time eller noe senere kom mannen og sa at gutten var innelagt til nyfødtintensiv pga klynkingen hans. Han virket ikke tilfreds, men det var allikevel bare for sikkerhets skyld.

Jeg kom opp på rommet og en time eller noe senere ble jeg trillet opp for å besøke ham. Og jeg må ærlig si at jeg telte minuttene til jeg ble trillet tilbake. Var så trøtt.

 

Så nei, for meg tok det en ganske lang stund før morsfølelsen kom. Sikkert flere uker. Jeg likte han og hadde beskytelsestrang, men den overveldende lykkefølelsen, at man får tårer i øyne, ren glede over et smil eller ord, den kom ikke før om lenge.

[Anonym bruker]

Ååå så fine svar!

 

gleder meg stort til å bli mamma. har hørt at man ikke føler morsfølelse ved keisersnitt og det sa noe av dere også.. huff.

[Anonym bruker]

ikke misforstå meg:det var fantastisk å bli mor,men det var en så fjernt på en måte.jeg følte ikke at det var min baby.det var bare en baby liksom.men du skal vel kansje ha planlagt k.s?da blir det noe annet for da er du forberedt på det.med meg var det bare at jeg sleit i nesten et døgn før de tok k.s,og det var en skuffelse og slettes ikke som vi hadde planlagt at det ble k.s,og det ble liksom helt feil alt ting.det kom så uventet.

[MALENA26]

Du får ikke følelser med engang du ser babyen, men etterpå når du få ammet babyen så får du så mye følelser at du har ikke lyst og levere babyen til andre enn at den skal være hos deg hele tiden. slik opplevde jeg i såfall.

 

Lykke til da

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke at en litt fraværende morsfølelse har med keisersnitt å gjøre. Har i hvert fall flere venninner som har født vaginalt, men som likevel sier at morsfølelsen tar litt tid.

[Focusina]

Hei.

Jeg hadde ventet så lenge ca 12-15 år på å bli mamma at jeg automatisk fikk morsfølelse med en gang.

Husker jeg tenkte at "Han ser ut som en liten kineser, da han kom opp på magen min" En helt merkelig følelse. Uansett hvor mye man forbereder seg, er det umulig å forestille seg hvordan barnet ditt vil se ut når det kommer ut til deg.

Da jeg siden skulle dusje, hoppet og spratt jeg, full av adrenalin :-) Ekstrem lykke og stolthet. Nå hadde jeg ikke ks første gang, det er derfor jeg var på bena til tross for tøff fødsel.

 

Tiden etterpå var tøff, mest pga lite søvn.. Hadde jo sovet akkurat som jeg ville i 35 år, så overgangen var total, men likevel var lykken over å være mamma altoverskyggende.

Uten å blåse det opp vil jeg beskrive hele følelsen rundt det å bli mamma - som å bli født på ny selv. Det er som om jeg er blitt så rolig og tilfreds, så inderlig tilstede liksom.

Gled deg- det er en gave å få bringe ett nytt menneske til verden.

[Anonym bruker]

Jeg ville si fantastisk, men det var ikke det for meg første gangen. Hadde haste keisersnitt og følte at barnet de la på min arm kunne være hvem som helst annen sin. Jeg visste ikke hva morsfølelse var før jeg ble gravid med nr. 2 og da kom morsfølelsen for førstefødte også - 2 år forsinket.

 

Skal ha keisersnitt denne gangen pga vanskelige fødsler og gruer meg som en hund. Veldig redd for å ikke få den følelsen jeg fikk når jeg fødte nr 2 vaginalt. For det var helt fantasisk. Morsfølelsen vellet opp i meg og jeg måtte ha han hos meg hele tiden. En følelse som ikke kan beskrives med ord.

 

Håper på at følelsen kommer med en gang så jeg slipper å gå uker eller måneder før jeg føler morsfølelse.