Gå til innhold

Dere andre som gruer til fødslen - HVA gruer dere til???


Anbefalte innlegg

Skrevet

For det har jeg lurt på, HVA jeg egentlig gruer til...

 

Er tredjegangsfødende, og har hatt to greie fødsler tidligere med uforskammet friske barn. Så da er jo sjansen stor for at det går greit denne gangen også.

 

Men i hodet mitt tror jeg at jeg har brukt opp flaksen, at denne gangen MÅ da noe gå galt - enten i det barnet skal komme ut, eller at jeg får hjertestans eller hjerneblødning under fødselen (ganske tåpelige tanker - ja!). Når jeg har fortalt dette til jordmora sier hun at det er ganske typis 3.gangsfødende, man vet mer hva man går til, og synes man har et stort ansvar overfor de barna man allerede har.

 

Smertene er IKKE det jeg gruer til har jeg skjønt, de overlever jeg nok, og de er man ferdige med etterpå, det er pressriene som er det kritiske i hodet mitt.

 

Og denne gangen tenker jeg også mye mer på om barnet er friskt - det har jeg aldri gjort før, gruet aldri til de forrige fødslene heller...

 

Dere andre da?

 

Gleder meg bare til å være ferdig med hele greia jeg!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Er førstegangs, og tenker MYE på om barnet er friskt el ikke... :/ Er det jeg tenker mest på...

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg gruer meg litt... til smertene. Forrige fødsel var helt j...... vondt, og forklaringen var vel at prinsessa var nesten 5 kg! :-) MEN jeg gleder meg mest! Uansett hvor vondt det blir så er det vel verdt det å få et velskapt herlig lite barn! Har fått tre friske unger før, så jeg føler meg trygg på den biten, selv om det ikke gis noen garantier! Tanken på snart å skulle få holde barnet inntil meg fikk meg gjennom forrige fødsel, og det virker vel denne gangen også...

Skrevet

Revning! Og så er jeg redd for hvordan det skal gå med smpen, ettersom jeg vet han skal flyttes til barneavd. for overvåkning rett etter fødselen. Da får jeg ikke være med- siden jeg akkurat har født... Og jeg er redd helsepersonellet skal gjøre noe feil.......

Skrevet

Hei hei... jeg er også 3gangs fødende og tenker på samme måte som deg... kan det gå bra en gang til??

Jm sa at det var helt normalt å tenke sånn og at man blir mer og mer engstelig for hver gang....

Vi får krysse fingre for at alt går bra noe det helt sikkert gjør...

Har tre uker igjen og gleder meg masse til det setter igang.. ikke redd for smerten hvertfall...

Lykke til

Skrevet

Jeg er fjerde gangs fødende og gruer ikke til selve fødselen, men om baby er frisk. Har nesten angst for at noe skal være galt med henne.

Har fått tre friske barn fra før,det er ikke noen selvfølge at denne her skal være frisk.

Gruer meg til fødsel starter og hele den prossessen, kommer til å tenke så mye.

Håper av hele mitt hjerte at alt går bra.

Lykke til til dere andre også.

er ikke godt å gå med slike tanker.... men får ikke stoppet dem heller.

Skrevet

Jeg gruer meg til ALT =/

uff.... hvordan jeg kommer til å takle smertene, redd for å få angs anfall og veldig redd for at det er noe galt med lillegutt .. selvom jeg har vært på over 15 ultralyder.. har mistet tellingen... redd han skal dø osv...

gleder meg til han er ute og alt er over.. at jeg kan kose med han hele dagen ;o)

DETTE SKAL GÅ BRA!!!

Skrevet

gruer meg mest til smertene faktisk, er tredjegangs og sist fødsel er ikke så lenge siden, litt for friskt i minne for å si det sånn...:/

Skrevet

Helt sprøtt å lese innlegget ditt! D var akkurat som om d var jeg som hadde skrevet d!! Jeg venter nr. 3. Har hatt to helt greie fødsler. Har aldri grudd meg til de andre. Men jeg kjenner utrolig sterkt på følelsen; jeg kan ikke være så heldig en gang til!! Tenker ikke så mye på om barnet er friskt eller ikke. Så ingenting unormalt på ul, og føler meg pigg og fin, men jeg er livredd for FØDSELEN! Har ikke hatt den praten m jordmor enda, men håper hun kan si noe fornuftig.. Tror kanskje d har noe med at jeg nå vet så mye mer og at jeg har hatt to veldig forskjellige fødsler alt?!! Akkurat nå kjenner jeg at jeg ikke har spesielt hastverk med å komme til terminen.God tid.. Men ut skal han uansett:-) Lykke til!!

Skrevet

Smertene under fødselen og etter fødselen. Hadde vondt i flere mndèr etter sist fødsel.

Skrevet

Jeg gruer meg til å ligge å skreve foran alle.. vet det er naturlig, men syns det er fælt pinlig bare å gå til GU. Smerte skal jeg takle.. Er dessuten redd for at han ikke skal puste når han kommer ut..

Skrevet

Jeg er redd for å få en skikkelig kjip jordmor som er sur og gretten, og ikke tar meg på alvor! Er førstegangs, og føler jeg trenger oppfølging og informasjon for å være mest mulig trygg. Er også redd for at barnet skal bli sittende fast og på en eller annen måte ta skade på vei ut/ evt bli tatt med tang.

 

Gruer meg selvfølgelig til smerter og revning o.l også, men er som sagt førstegangs og vet ikke hva jeg går til i så måte. Kanskje like greit =)

Skrevet

Jeg er ikke en av de som gruer meg så voldsomt til fødselen, men må jo innrømme at jeg tenker mye på den. Jeg er ikke redd for smertene, men heller om det vil oppstå komplikasjoner som personalet ikke oppdager eller tolker feil. Ønsker heller ikke at den skal dra ut i flere dager.. og er skeptisk til revning og plager av det i dagene ETTER fødselen, det å tørke seg på do og når man dusjer osv..

 

Når det gjelder om babyen er frisk så ser jeg ikke for meg noe annet enn det, vet det er naivt. Er litt redd for at han skal dø like før fødselen, at han kveles av navlestrengen eller bare ikke har det bra der inne. Så jeg håper virkelig jeg slipper å gå overtid med disse tankene.....

 

Summa sumarum av dette jeg har skrevet, så gruer jeg meg vel ca en sekser av en skala på ti der ti er å grue seg mye.

Skrevet

Jeg er også tredjegangsfødende og tenker akkurat som deg! Min første fødsel var veldig tung, den andre overraskende lett. Håper på en lett fødsel denne gangen også, men siden alle snakker om at den tredje er en "luring" så blir jeg litt engstelig. Tenker også på at det kan gå for fort slik at jeg ikke rekker frem i tide. Er også litt bekymret for hvordan organiseringen med barnevakt til våre to barn skal gå dersom ting skjer veldig fort. Vil veldig gjerne ha med mannen min på fødselen og ikke risikere at han må være hjemme med barna. Har også hørt at etterriene kan bli litt tøffe etter nr 3. Dette ble veldig mange bekymringer, vet at det er helt håpløst å tenke slike tanker, men nå på slutten av svangerskapet (18 dager igjen), så har jeg dessverre alt for mye tid til å tenke og bekymre meg.

Skrevet

En trøst, kanskje: Min tredje fødsel var den letteste, og barnet var velskapt og like flott som de to andre. Jeg var supersprek etterpå og gikk rundt og bar på sønnen min etter to timer.

 

Ikke hør på dem som lager statistikk ut av noen få erfaringer, ihvertfall. Skjønner at en kan bli engstelig, men ikke tro på dem som sier at det noe så spesielt og vanskelig med den tredje.

 

Når det er sagt, er jeg også redd for at det skal være noe galt med barnet. Men det synes jeg at jeg er hver gang. Bortsett fra første, da. Da trodde jeg vel at ingenting galt kunne skje. Så naiv er man vel kanskje i begynnelsen.. ;)

Skrevet

Jeg er tredjegangs og er litt redd for endel av det som tidligere blir nevnt. Først og fremst får jeg litt småangst for at noe skal skje meg, sånn at jeg må være lenge borte fra barna mine eller at jeg skal dø fra de. I tilegg blir jeg litt redd for at barnet skal dø under/rett etter fødsel, sånn at barna jeg allerede har skal lide under dette. Jeg er altså mest engstlig i forhold til de barna jeg har fra før.

Fødselen er jeg ikke så redd for i seg selv. Men litt engstelig for at fødselen skal gå for fort, sånn at jeg ikke rekker fram til sykehuset i tide.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...