hva skal jeg gjøre?

[Heidi30]

I dag har jeg vært hos legen jeg er gravid i 6 uke. Starter med 7 uke id ag. Vi fikk to uker på å bestemme oss hva vil vil. jeg er 32 år. Det siste året har vært kjempe hardt på hele familien. Jeg tok hudpleieskolen og åpna egen salong i fjor. Møtte veggen og jobba meg fullstendig ned. Har vel mer eller mindre vært syk siden oktober. Lå inne på sykehuset to ganger. Nå begynte jeg kanskje å s e lyset i den mørke tunnelen for første gang på lenge. Legen ga meg diagnosen angst med depresjon.

 

Nå er jeg gravid, uten jobb og hva skjer videre?

 

Har verdens snilleste samboer da...vi ahr en sønn på tre fra før. Men er så klart redd for helsa mi og at jeg ikke blir en god mor og at det blir form ye for meg. Det gjør samboern også samtidig har jeg sålyst på en til. Men hva med penger får jeg stønad? Har ikke jobb nå....dette var det verst tenkelige tidspunktet som gikk an men men....sånn er vel livet...det gir oss utfordringer.

 

 

Innerst inne vil jeg nok helst ha dette barnet men orker jeg det? blir det for mye? hva skal jeg gjøre?

 

[krub]

Ang stønad så vet jeg ikke reglene der.

Ang. å velge å få barnet kan det kanskje virke bra på helsa di, å få fokuset bort fra det triste og tunge du opplever nå. Du har en snill samboer som er der for deg, kanskje har du familie som kan avlaste litt ? Du sier du i grunnen ønsker en til, dersom du velger bort denne er jeg redd det kan bidra til at du havner mye lengre ned enn du allerede er ?? De fleste som har vært gjennom en abort sliter med dette i ettertid. Det er utrolig hvor tilpasningsdyktige vi mennesker er, uansett hvor dårlig råd du måtte få vil du ALDRI angre på at du fikk barnet.

Lykke til uansett.

[Heidi30]

Tusen takk for fine ord.

Vurderer dette enda, men jeg har vel innerst inne lyst på det enda så dårlig form jeg har vært den siste tiden så tror jeg kanskje barnet får meg til å glemme litt av alt det negative som har skjedd i livetmitt....

 

men vi har ikke bestemt oss enda. Samboern tviler også enda vi får se....

[Anonym bruker]

hvis du ikke kan jobbe pga depresjon med angst, og går til bahandling eller går på antidepressiver, så kan du ha krav på rehabiliteringspenger.

 

Vet det å få et barn kan gjøre mye bra. Jeg gikk feks gått fra sterkt deprimert , til moderat uten medisiner på 6mnd. Alle trodde jeg ville bli verre!

[Heidi30]

oi det hørtes bra ut......Der ser du man har ingen garanti for hva som skjer....skjer jo mye med en kropp under graviditeten.

 

jeg driver å trapper ned på medisinen nå.....så får vi se hva som skjer men er veldig sliten og så utrolig kvalm så hvis jeg skal gå sånn ini måneder da....he he

Skal bestille meg ent ime til hos legen i morgen og få snakket skikkelig......trenger det tror jeg......tusen takk for at du delte med meg

[Heidi30]

vel det kan hendejeg må ta det bort grunnet økonomien. Snakket med nav i dag og dem sier jegk anskje ikke har rett på penger lenger enn til oktober. Da harj eg vært sykemeldt et år...uff....dette er ikke morsomt. Kanskje må barnet bort grunnet økonomien. Hjertet vil ha det men ......

Samboern sier det samme.....hvis ikke noe penger ikke noe barn.....

[Anonym bruker]

Hei igjen:)

 

Du kan få rehabiliteringspenger, hvis du i utgangspunktet ikke ville ha "vært i stand" til å jobbe. Så lenge det ikke er svangerskapsplager som hindrer deg i å komme ut i jobb. Vært gjennom det:) Og holder på for 2 gang nå(skjønt nå vurderer de midlertidig ufør for meg).

 

Du MÅ prate med fastlegen evnt annen behandler (psykolog eller liknende). De vil kunne si om du har krav på rehabiliteringspenger eller ikke. (Om de synes du i utgangspunktet var klar for jobb eller ikke.) Hvis du har det så får du i tillegg engangsstødad på rett over 33 000kr når du er over 26 uker på vei:)

 

Hvis ikke så kan du søke på attføring. De har noe som kalles for PIA-kurs ("finn-deg-selv"/"hva-vil/kan-du" kurs), som jeg vil anbefale. Og da får du attføringspenger + engangsstønad. Hvis du ikke klarer å gjennomføre attføringen er det bare å søke rehabilitering, og da får du det innvilget med 99%sikkerhet.

 

Få fastlege eller behandler til å hjelpe deg med søknadene;)

 

LYKKE TIL:)

og fortell hvordan det går...

 

 

[Heidi30]

Tusen takk for tipset. Skal snakke med legen min om det neste gang jeg skal til henne. Vi ska på møte på trygdekontoret tirsdag jeg og samboer. Han sierikke noe barn hvis jeg ikke fårpenger det har vi rett og slett ikke råd. Men innerst inne vil jeg beholde det samme hvor slitsomt det kommer til å bli.......Vet ikke hvorfor bare kjenner jeg er gla i nurket alt og jeg er bare i 9 uke...hm......vi jenter er vel altfor følelsesmessige vel.....

[Anonym bruker]

du burde vel ha krav på rehabiliteringspenger eller kanskje tidsbegrenset uføretrygd (det har jeg), selv plgdes jeg med stor depresjoner og angst før jeg ble gravid.. men av seg selv er det forsvunnet under graviditeten fordi jeg fikk ett helt annet fokus enn på meg selv, nå var det ett barn i magen som trengte at jeg hadde det bra og kunne ta vare på han:) så jeg har bare blitt bedre og bedre og siste månedene har jeg vært helt frisk og til og med fått beskjed av psykolog at jeg er frisk så jeg går ikke til henne lenger:) så det finnes håp:)

[Heidi30]

å dette hørtes ut som å være i himmelen.....føler det akkurat sånn som du har gjort og har det sånn nå. Er skikkelig dårlig form og kvalm og humøret svinger så fælt fordi jeg driver å kutter ned depresjons medisinen. Er ganske redd for om jegk larer å takle en gravidtet eller ikke jeg men sånn tenkte sikkert du også. Det høres så bra at du at du har blitt frisk........Det unner jeg deg virkelig så bra.....Hvor langt er du på vei da?