Er det greit????

[Anonym bruker]

Har en gutt på 2 år og faren gjør en del ting som jeg reagerer på..

Han lar gutten ligge på stellebordet alene når han går ut av badet for å finne klær til han.. Det har jeg ALDRI gjort!! Jeg klarer ikke slippe han ut av syne når han ligger på stellebordet.

 

Han lar gutten være inne alene mens han er ute å røyker. Han følger litt med han fra stuevinduet, men jeg mener det ikke er nok..

 

Han ligger å sover på sofaen når han har stått opp med han på morgenen, mens gutten leker rundt han.

 

Han sitter ved siden av gutten når han spiser, men prater aldri med han, sitter med laptopen eller avisen.. Det siste her går ikke på sikkerhet, men det irriterer meg for det!

 

Nå lurer jeg på om han kan finne på å gjøre andre ting også som er lite gjennomtenkt i forhold til guttens sikkerhet.

Har snakket med han om alt dette her, men han bryr seg ikke. Jeg klarer jo ikke å være tilstede hele tiden jeg heller!

[Anonym bruker]

Det å gå fra ungen på stellebordet skal man jo ikke gjøre, men på en annen side begynner jo ungen å bli så stor at han forstår dette med høyder bedre..

Men ville ikke gjordt det selv nei. De er jo fortsatt ganske uberegnlige..

 

Ellers de andre tingene du nevner forstår jeg at du irriterer deg over.. Jeg gjør/ hadde gjordt det samme i flere av tilfellene, men tror dette er slike ting som ofte går beggee veier.

Vi er ikke perfekte noe av oss og ungen trenger ikke 100% oppmerksomhet 100% av tiden.

[Sjonkel Rolf]

Jeg er fullstendig enig i at man ikke skal la en to-åring være alene på stellebordet mens man går ut fra badet. De forstår jo det med høyde, så de trilller jo ikke akkurat ned, men om de bestemmer seg for at de skal klatre ned, bør det jo absolutt være noen der til å hjelpe de...

 

Å la gutten være inne alene mens han røyker synes jeg er helt greit, så sant det ikke ligger farlige ting fremme han kan få tak i (Kniver osv) Jeg lar min to-åring være alene i stua hvis jeg skal korte ting ute, eller evnt støvsuge andre rom osv. De har godt av å trene seg på å være alene, men her er stua fullstendig barnesikret da. Han kan ødelegge ting, men ikke skade seg på ting.

 

At han ikke snakker med han når han spiser hadde forsåvidt vært greit nok hvis det var en gang innimellom, men er det hele tiden, synes jeg nok det vitner om litt lite interresse.

 

Og jeg har også ligget og sovet mens min har lekt, men da kommer han bort og vekker meg hvis det er noe han vil. (Og jeg ligger jo bare og døser) Men gjør jo selvfølgelig ikke det hver morgen da, men når jeg gikk høygravid med lilletuppa, hendte det jeg rett og slett trengte søvn fordi jeg sov så dårlig på natta.

 

Får kanskje pepper for dette, men...