"Det beste er"-innlegg, provoserer meg............

[CaMaChMa]

Jeg er en stolt 4 barnsmor, i alder 2 mnd, 7, 9 og 11 år. Nyter hver dag som mamma, selv om det til tider er hektisk med tre skolebarn og en baby.

 

Må innrømme det er sårende at enkelte nærmest uttaler at ks er "feigt". Mine tre første kom til verden på "normalt" vis. Ikke små var de heller........nr1: 4330 gr 53 cm 37 hodeomkr. Nr 2: 4475 gr, 52 cm og 36 i hodeomkr. Nr 3: 5240gr, 56 cm og 40 cm i hodeomkr. Når nr.3 kom til verden, holdt det på å gå galt for oss begge. Legen fortalte noen dager etter tredje fødsel, at jeg var skapt til å føde????!!!!!! Jo bare fordi at jeg hadde klart å "klemt" ut en baby i størrelse med en 6 ukers gammel .....uten å måtte syes....... Jo greit det, men ingen spurte om tankene jeg hadde, redselen for at babyen kom til å få varige skader... Heldigvis er det kun språket gutten plages med i dag, men det kunne vært mye værre. Jeg er ikke stolt over å satt barnet mitt til verden med en liten vanskelighet. Det skjærer meg i hjertet, å vite at det på en måte er jeg som er årsaken til hans stervelse.... Å det som sårer meg mest, er fagfolkenes uttalelse om at jeg er som skapt til å føde????!!! Jeg vil være skapt til å sette et barn til verden, uten sosiale, fysiske og/eller psykiske plager, uten at fagfolk vil bli prisgitt med at de har vært i en fødsel med så så stort barn osv. Jeg vil ikke være en av statistikken deres......

 

Jeg ble gravid på nytt......... ikke planlagt. Jeg fikk en blanding av redsel, panikk og glede. Skulle jeg risikere barnet mitt og meg selv på nytt igjen??!! Det fulgte mange mnd fulgt med angst og usikkerhet. Det ble noen samtaler på sykehuset, og tilslutt ble det enighet om ks, pga blødn.tendensen min, og str på barna jeg har fått. 11. april i år, ble lille-pia tatt med ks, 4100gr, 50 cm og 38 cm hodeomkr......den minste av de alle fire.

 

Det jeg er stolt av, er de fire barna jeg har satt til verden. Om de er kommet på vanlig vis eller ks, er likegyldig. Det viktigste er å være en god mor, deltagende i oppvekst vedr aktiviteter/skole/venner osv. Det er så likegyldig hvordan en kom til verden, hvor lang tid det tok og hvor stor en var............ Jeg har fått oppleve hvor vondt det kan være i ettertid, fysisk og psykisk, og jeg er neimen ikke stolt av det!!!!!

 

Barna er velkommen til verden, på verdens beste måte for dem!!!!!!!!!!! Vær stolt over å kunne få sette barn til verden...........ikke på hvilken måte.

 

Lykke til alle gravide, og velkommen til verden alle små............

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Rørende innlegg. Er enig med deg i alt du skriver.

 

Ønsker deg all verdens lykke til med de fire barna dine!!

 

Bambi

[~Simelisa & Marina~]

Dette var ett innlegg jeg trengte å lese i allefall, det varmet på det sterkeste og dypeste i meg... Selv holder jeg på med en kamp om å få ks, da jeg tidligere har født både vaginalt og med ks og vet med 100% sikkerhet at dette er d riktige valget for meg av forskjellige grunner... Jeg har også hatt barn som har blitt større og større og vanskeligere og hardere og lengre fødsler for hver gang, ikke gøyt å sitte å tenke tilbake på at: min sønn har mest trolig fått AD-HD (er meldt opp til PPT m.m.) som følge av en vaginal fødsel som du som mor har utsatt både deg og barnet for... det er tøfft å være til om dagene...

 

Ja en skal være stolt over at en i det hele tatt kan få barn, å ta med seg det videre i livet istedet for hvordan barnet kom til verden... Jeg er veldig rørt over det du skrev og som sagt d varmt, hadde bare alle hatt denforståelsen og ikke minst legene som du har. Da hadde det ikke vært ille å gått til samtaler for å kjempe for noe en tror på er riktig, min kamp er vel i dagbladet idag ( så langt er noen nødt til å gå for å få det de tror på er det eneste riktige for seg og av personlige grunner få innvilget keisersnitt...

 

Nok en gang, takk for at du skrev dette innlegget...

 

Klem

 

 

[saray]

flott skrevet!!!

[Anonym bruker]

*denne vil jeg dytte......

2 år siden den ble lagt ut, men synes den sier en god del!!!!