angrer på at jeg fikk henne...

[Anonym bruker]

jeg er ung og alene om omsorgen. hun sover minimalt og jeg er alltid utslitt og trist. føler at alt jeg gjør er galt, for hun blir aldri førnøyd. hun smiler til andre, men smiler aldri til meg lenger, selvom jeg prøver å få henne til å smile.. jeg er så redd for at jeg ikke klarer dette, og jeg mister alt mot når jeg tenker på at hun alltid kommer til å være her.

jeg elsker henne over alt på jord, men av og til føler jeg bare hat ovenfor henne...tenker tanker som at jeg håper hun dør...det er helt sykt..er verdens værste mor! har så utrolig dårlig samvittighet ovenfor henne, for hun fortjener absolutt ikke at mammaen hennes tenker slik.klarer rett og slett ikke mer! hva skal jeg gjøre??

[Anonym bruker]

Har du fødselsdepresjon? Orker du å kontakte noen? Helsesøstre pleier å være gode til å hjelpe.

 

Du er langt i fra alene om å ha slike tanker!

[Anonym bruker]

SNAKK MED NOEN!!!

Du er absolutt ikke noen dårlig mor!!! Du trenger kanskje bare litt hjelp..

[Anonym bruker]

takk! forventa meg masse kjeft jeg nå..kan ringe psykologen jeg gikk til før..har hatt deperesjon før også..

[Herkules]

Uff. du må ha det tøft akkurat nå! Jeg har vel ikke mange råd, men få hjelp. Få noen til å passe henne litt og gi deg litt tid alene Familie venner er det noen som stiller opp om du spør?

 

Ville bare sende deg en trøsteklem siden det så ut som du trengte det

 

Hvor i landet bor du?

[mamman te Vetle og Alma]

er hun gammel da? Min erfaring er at ting ordner seg etterhvert. Min kar smiler også ofte mer til andre enn til meg, men trøster meg med at det er mer spennende med nye ansikter en mamma sitt som han ser hele tiden:)

Dette skal gå bra skal du se, men ikke vær i tvil om å oppsøk hjelp om du trenger det!

[Anonym bruker]

oppland..

[MammaDilla]

Kjære du!

Du må ikke tro du er en dårlig mor. Du er den beste moren for henne. Men akkurat nå er du veldig sliten og lei. Du må kontakte enten hs eller legen din å be om litt hjelp. Kanskje det bare er noen å snakke med som skal til. Har du familie som kan hjelpe deg?

Trøsteklem

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

det er EN ting du må gjøre, og det i MORGEN kjære deg, det er å ta kontakt med helsestasjonen din og fortell og forklar og tøm hjertet ditt- de er vant med at nybakte mødre føler det slik, det er ikke så rent unormalt heller desverre- når du får snakket med de, vil de hjelpe deg, og siden du er alene, kommer de til å følge deg enda tettere opp. de vil hjelpe deg til å finne avlastning til deg og hjelpe deg på beina igjen )

 

lykke til! det ordner seg nok, men det er ingen som kan vite at du har det tøft nå, med mindre du søker hjelp- så det må du gjøre, selvom det kan vere en lang vei å gå..

[Anonym bruker]

Snakk med legen din eller de på helsestasjonen. Viktigeste er å få hjelp til å sortere følelsene dine. Er nok mulig du sliter emd litt depresjon og dermed ikke klarer å sortere følelsene dine når du blir sliten. Det tar på å ha barn og "stygge" tanker kan nok de fleste ha innimellom når man er som verst sliten ogalt ser bare grått og trist ut.

 

Er mulig du kan få en avastningshjem til datteren din, noen som kan avlaste deg en helg i måneden eller noe slik at du får slappet av og pleiet litt deg selv innimellom. Det er ingen skamm å ville ha litt tid til seg selv. Det vil ikke si at du elsker din datter noe mindre av den grunn. Kanskje det er akkurat det du trenger litt tid til å hente deg inn igjen og dermed ha overskuddet til å være den mammaen du tydligvis ønsker å være.

[Anonym bruker]

men hvorfor smiler hun ikke til meg lenger?

[mamman te Vetle og Alma]

skreiv litt om dette i innlegget mitt lenger opp:)

[Anonym bruker]

ok=) men hun er over 4 mnd nå, er det ikke litt sent å få fødselsdeperesjon`?

[mamman te Vetle og Alma]

er dette noe du nettopp har fått da? Man kan møte tunge stunder hele tiden, ikke bare når de er nyfødte.

Dette vil nok helt sikkert ordne seg, bare gi det litt tid og vær flink å ta vare på deg selv oppi alt dette:)

[Anonym bruker]

var sånn de 4 første ukene, så gikk det bedre en stund, men kom tilbake for 3 uker siden..

[kajak&Daniel]

Med meg har det gått veldig opp og ned. Av og til er jeg så utrolig glad for at jeg har lillegutt, mens andre ganger ønsker jeg at jeg kunne fått han litt senere.. Da jeg var syk for ca 1 1/2 mnd siden var jeg i kjempedårlig humør og tenkte at å bli mor var en stor feil... Men nå går ting mye bedre.. Jeg er i dårlig humør nå og da nå også.. Men alt i alt er jeg jo glad jeg har han. Det at hun ikke smiler til deg skal du ikke bry deg så mye om.. Kanskje hun er så vant til å se deg at hun smiler når hun ser noen nye fjes? Uansett så er deg helt garantert deg hun er mest glad i

[Honningmelon]

Jeg er også fra Oppland. Du kan jo sende meg em postmelding hvis du vil?

[Julie Angelica:)]

Jeg er også fra oppland. Ta kontakt om du vil. Dette var veldig vondt å lese, men det finnes riktig hjelp å få, og du må kontakte noen så fort som mulig.

Ønsker deg lykke til kjære deg.

[Gjest]

Det er som å se mitt innlegg her når jeg fikk fødseldepresjon når vesla var litt over 3 mnd!

Mine råd til deg er som de over her skriver; ta kontakt med hs eller allerhelst fastlegen. Fastlegen vil gjøre en vurdering av deg og videreformidle deg til BUP som stiller med psykolog, barnelege (i noen tilfeller) og muligheter for barselsgruppe med andre mødre i samme situasjon som deg.

De vil også kunne hjelpe deg med avlastning dersom det er behov for det.

 

Det vil også bli vurdert om du trenger antidepressiva eller sovetabletter.

Jeg fikk sistnevnte, sov så mye bedre bare av å vite at jeg hadde dem, har så langt ikke tatt noen, men de er jammen fine i skuffen;)

 

Og i tillegg, vet ikke hvordan forhold du har til barnefaren, men dersom deres forhold er greit og dere samarbeider, fortell ham at ting ikke er helt bra, og at du trenger at han tar en ekstra "turn" med barnet. En ekstra dag, eller noen timer bare.

 

Og i tillegg, nå bor jeg i Buskerud, men du må gjerne komme en tur hit, slappe av, kose deg osv. Så kan jeg og Embla passe lille din:)

 

[mamma tiL 1stor+2små]

uff da,dette hørtes leit ut.Du er sikker en kjempefin mor,men alle har lov til å bli slitne og ofte kommer slike tanker da at en ikke skulle hatt det kjæreste enn har og at en er en dårlig mor.

 

Du er alene om omsorgen og jeg vet ikke hvor gammelt babyen din er,men det kan bare være en overgang.Har en niese som hadde en baby som ikke sov noen ting på natta,men plutselig snudde det seg og hun sov godt.

 

Du kan jo også be hs om råd,om det er noe du kan gjøre for å fremme søvnene hos henne.

 

Håper at det snart løser seg for deg.

 

Lykke til videre.