Gå til innhold

Var dere våkne?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Skulle være våken, men epiduralen virket ikke. Så da ble jeg kastet i narkose.

 

Skulle ønske bedøvelsen hadde virket så jeg kunne vært våken. Føler jeg gikk glipp av så utrolig mye. Var liksom ikke det samme å se han først flere timer senere, ferdig vasket, påkledd og tullet inn i flere tepper.

 

Og fy så ødelagt jeg var resten av dagen pga narkosen.

Jeg var våken, var et hasteks men pga av jeg allerede hadde epidural brukte de den. Eneste jeg så av bebien var 2 min når pappaen kom inn med henne i en håndduk. Så gikk det vel ca 1,5t før jeg så de igjen.

 

Føler ikke jeg fikk så mye utbytte av å vær våken..........men jeg var dødssliten så kan jo vær noe med det også da. Var ikke vondt, men jeg ble jævlig kvalm!!!!!!!!!!!

Annonse

Ja, var våken. Fikk spinalbedøvelse. Keisersnittet var mer ubehagelig enn jeg hadde forestilt meg. Kjentes ut som noen dro og slet skikkelig hardt, ut tingene inne i magen min. Det var ikke direkte vondt, men det var svært ubehagelig. Fikk også litt lystgass, for å slappe mer av.

 

Fra de begynte å snitte i magen tok det bare 5 minutter før babyen var ute, og 13 minutter etter babyen var ute, var jeg ferdig sydd og på vei til postoperativ. Så det er ikke mange minuttene det står på :)

Var våken, ja. Hadde epidural under riene så de bare fylte på med den.

 

Var så sliten etter 28 timer at jeg følte meg helt i ørska. Lå tre timer på postoperativ etterpå, og hadde ikke noe ønske om å se ungen da de trillet meg opp til henne. Jeg ville bare sove.

1. ja, men var så utmattet at jeg småsov og ikke merket noen ting. Skjønte knapt det var min jente med en gang. Hadde fått satt epiduralen litt før da de regnet med det ville ende med akutt ks.

 

2. ja, og ja, det var litt ubehagelig... Kjente de klippet og nappet osv. Ble litt kvalm og uvel fordi jeg skjønte det. Så også litt i operasjonslampa (speilte seg).

  • 2 måneder senere...

Annonse

Var våken med spinalbedøvelse.

Var kjemperart.

Merket at de var borti meg, men ikke mer enn det.

Det kjentes omtrent som når du tar på armer eller bein har sovna skikkelig.

Husker likevell ikke kjempemye siden ks ble bestemt 4 døgn etter igangsettelse.

Var veldig fint å få se tvillingene når de var tørket av - de ble holdt opp mot ansiktet mitt så jeg fikk hilse på.

Senere kom mannen min ned med dem mens jeg lå på oppvåkningen.

 

Litt lei for at jeg gikk glipp av de aller første timene med dem, men jeg var sliten og trengte søvnen og pappaen var kjempestolt over å få det ansvaret.

  • 1 måned senere...

Var våken med spinalbedøvelse.. Var hastesnitt, og jeg ønsket (og SKREK etter-) narkose. hadde absolutt ikke noe utbytte av å være våken! De tok jenta ut av rommet uten at jeg fikk se henne, og fikk først komme opp og se henne 8(!!) timer etter at hun var født. DET var sårt..! å ligge våken og vente på å få se henne.. nei takk, da ville jeg heller ha sovet!

Hadde spinalbedøvelse og var dermed våken. Be litt kvalm blodtrykksfall), men det rettet de på veldig raskt. Ellers merket jeg ingenting, det hele gikk kjempefort og jeg fikk ha barnet hos meg hele tiden (minus ett minutt eller to da han ble undersøkt). Pappaen var med hele veien, kjempeflott opplevelse.

  • 5 uker senere...

spinalbedøvelsen min virket heller ikke raskt nok (mange som opplevde det her inne ser jeg!!), så det endte i narkose. jeg vet ikke helt hva jeg føler ang. det... ble vel både letta og lei meg da de tok beslutningen om å la meg "sove". i ettertid snes jeg det er litt trist at jeg gikk glipp av så mye, og ikke fikk se jenta mi før etter flere timer. jeg ble også veldig redusert det første døgnet, og hadde store luftsmerter.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...