Det går ikke an å måle smerter!

[Gjest]

Jeg tror ikke noe på at det er mulig å måle smerter og gi et vitenskapelig sikkert svar på at fødselsmerter er de aller sterkeste smertene som finnes. Jeg tror at opplevelsen og intensiteten av smerter er subjektivt uansett hvordan vi snur og vender på det. Så jeg tror det er konspirasjonsteorier at man kan måle smerter og si helt sikkert at fødselsmerter er de sterkeste smertene et menneske kan oppleve.

[godiva med 3 gull]

Jeg er faktisk helt enig med nøffemor her.

Har født 2 ganger, og kan godt forestille meg at det finnes verre smerter enn dette. Dette er nok forskjellig fra person til person, smerteterskel, opplevelse, selvkontroll osv.

Vil heller føde enn å ha tannverk!!!!

[Anonym bruker]

Dette er så interessant. Jeg hadde fødselen fra helvetet, som førte til at barnet måtte ligge på nyfødtintensiv i 14 dager etterpå pga at hard medfart. I forhold til meg, så har det vært en veldig stor psykisk påkjenning etterpå, å ha gjennomgått en fødsel som bare kan beskrives med ett ord: TORTUR.

Før fødselen betraktet jeg meg om ett menneske med høy smerteterskel. Har migrene bl.a., som gjør at jeg ikke kan snakke engang eller røre meg under anfall. Likevel er det latterlig å sammenligne disse smertene med fødselen.

Husker en jeg kjenner sa at fødselen hennes hadde vært så helt utrolig vond (og sikkert mye verre enn min forto jeg). Noen måneder etterpå sa hun at det var mye verre med tannverk enn fødselssmerter. Yeah, right. Jeg har hatt tannverk jeg også, så jeg ikke fikk sove, men det blir som å sammenligne en flis i fingeren med å få kappet av armen. Uten bedøvelse.

[Gjest]

Så du mener at det er en kjennsgjerning at fødselsmerter er de verste smertene en kvinne kan oppleve, uansett hvordan vi snur og vender på det? Nå er jeg 5 dager over terminen, går rundt med masse kynnere og vet at jeg kan føde når som helst. Men det tar tid denne gangen også, jeg er overtidsmenneske, begge de to gangene jeg har født før så har jeg gått henholdsvis 12 og 16 dager over tiden. Nå har sønnen min fått vannkopper (det brøt ut i går) og da kan det like gjerne gå noen dager ennå før jeg føder, ellers så kan ikke sønnen min besøke meg på barselavdelingen. Jeg har skriftlig løfte i journalen min på sykehuset at jeg skal få epidural denne gangen også, så jeg tør uansett ikke annet. Jeg håper uansett inderlig at det blir tid til å sette epidural og det virker fint denne gangen også. Jeg har hatt epidural begge gangene jeg har født før, så jeg har skulka unna de verste fødselsmertene, jeg. Jeg tør uansett ikke å kjenne hvor vondt det faktisk kan være å føde uten bedøvelse. Sånne smerter tør jeg ikke å utsette meg for!!!

[Gjest]

Nå har jeg gått meg en tur. Jeg har stadig kynnere når jeg går ute. Etter at jeg leste at du mener at det å føde barn i forhold til å ha voldsom tannverk er som å kappe av armen - og at det å ha tannverk er som å ha flis i fingeren. Da kjenner jeg at fødselsangsten min kommer over meg igjen. Tenk om jeg skulle få enorme smerter denne gangen. Jeg har jo aldri født uten bedøvelse fordi jeg har hatt epidural fra tidlig i fødselen begge gangene før. Selv om jeg er lovt epidural denne gangen også, så vet jeg jo at det er en viss sjanse for at fødselen kan gå så fort at jeg ikke rekker å få epidural. Når du skriver dette med at det er så grusomt så grusomt at det er som å kappe av armen, så kjenner jeg panikken komme litt "Herregud, hjelp, jeg håper da inderlig jeg slipper å oppleve sånne grusomme smerter!". Jeg håper jeg får moderate rier fra begynnelsen av og at jeg rekker å dra på sykehuset så pass tidlig at jeg får epidural denne gangen også, slik at jeg slipper å få så vondt at jeg opplever like store smerter som om noen skulle kappe av meg armen. Jeg orker bare ikke tanken på å lide sånn.

[Sweet tooth]

Hei, ikke få panikk! Alle fødsler er forskjellige, og innleggeren som fortalte om den ekstremt vonde fødselen sa jo også at den hadde vært spesielt tøff- tror hun har vært uheldig, stakkars, og håper det går bedre med henne neste gang.

 

For at du også skal høre om de gode opplevelsene: Jeg må si at jeg ble positivt overrasket over at det ikke var mer vondt å føde. Jeg fødte uten annet smertestillende enn lystgass, og fødselen tok 6 timer- så jeg var nok heldig til å være førstegangsfødende. Jeg vil beskrive min fødsel mer som slitsomt og ubehagelig enn smertefull... Det er en sterk opplevelse å merke at kroppen styrer fødselen av seg selv inntil du selv må trykke, og det var en fantastisk fin opplevelse som jeg tenker tilbake på med gode minner. Men det er veldig viktig å ikke få panikk, og jobbe med å puste rolig underveis mems en har rier, og slappe av innimellom, så en ikke spenner seg unødig. Jeg har ikke opplevd å brekke et bein eller ha gallestein el, så jeg har ikke så mange smerteopplevelser å sammenlikne med, men for min del er jeg altså ikke redd for å føde igjen.

 

Lykke til, nøffemor!

[Anonym bruker]

Hei nøffemor,

Det var absolutt ikke meningen å skremme deg! Jeg hadde en spesiell fødsel på grunn av div. årsaker og fikk ikke smertestillende. Innlegget var ment som en påminnelse til dem som ikke vet hva de snakker om. Jeg vet at min opplevelse var helt spesiell og uvanlig. Sykehuset mener at jeg ikke får lov til å føde normalt neste gang, men keisersnitt.

Og jeg vet også om de som har hatt vanskelige fødsler, men som det gikk lett med nr 2. Og så lenge du kan få epidural, er det jo ikke noe problem! Smertene kommer vel ikke så fort at du ikke rekker det? Og da ville det jo uansett vært over på et blunk.

Dette går fint, slapp av og snart får du verdens nydeligste lille baby!

Åh, skulle ønske det var meg..

[Annemor83]

Hvorfor er det så viktig å minne folk på at det er veldig vondt. Kan ikke de som tror det få leve i den tro? Fødselen kommer jo som den kommer uansett. Det er jo ingen i denne verden som tror det er godt å føde uansett.

[Anonym bruker]

Hehe nå må snart kvinner slutte å sammenligne fødslene sine med hverandre...

 

Noen har ikke mer vondt enn en rotfylling (som selvfølgleig er vondt altså) mens andre har så vonde smerter at de heller ville få revet av armen sin. Dette har ingenting med smertesterskel å gjøre - det har med at riene arter seg ulik fra person til person. Èn og samme person kan ha 2 totalt forskjellige fødsler og rier.

 

 

Nei fødselssmerter kan ikke måles (skulle ønske det gikk an...) men for en del av de som har veldig smertefulle rier så (som jeg selv hadde) så kan jeg overhode ikke forestille meg sterkere smerter enn de jeg opplevde å ha. Det hadde ikke vært vondere å få saget av seg armen - seriøst. Dette til tross for at jeg konsentrerte meg om å slappe av og puste riktig. Det er nå nesten 1 etter fødselen og jeg føler det akkurat likt.

Men så var min fødsel veldig lang da, det spiller også inn.

 

Noen kvinner har ikke så sterke smerter - og kan ofte si etterpå at det ikke var så vondt som de fryktet. Andre har vondt i bare et par timer før ungen er ute. Det handler om noe så enkelt som flaks og uflaks.

 

[toughany]

Lurer på hvor vondt det er å få saget av seg armen :-) Men har ikke akkurat lyst til å teste det ut.

[Anonym bruker]

Kom med armen din! *fyrer opp motorsagen* hihihi :-)

[Gjest]

Greia med fødselssmerter er at det ikke går an å beskrive de på samme måte som migrene eller tannverk. Alt er jo vondt på hver sin måte.

 

Når det gjelder smertene ville jeg heller ha hatt tannverk enn rismerter, men når man tenker på hva riene fører frem til så hadde jeg valg å ha rier..

 

De måler intensiteten på riene. Men smertene går det ikke an å måle rett og slett fordi alle mennesker er forskjellige. Noen har styrtfødsler, mens andre har fødsler som varer i flere døgn.. Noen har en smerteterskel som her HØY, mens andre igjen nesten ikke tåler noenting..

 

Det vi må fokusere på er at alle her inne har eller vil komme til å gå gjennom en eller flere fødsler. Og at det er en bragd i seg selv..