Gå til innhold

Noen andre alenemødre med flere barn som vuderer Danmarkstur..??


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hei jenter.

Selvfølgelig er det ikke egoistisk å ønske seg barn, med eller uten mann. Det er sånn vi er innrettet fra naturens side, det er et instinkt.

Der er vel her fordi dere har skjønt det.

 

Iflg statistikken så går 50% av førstegangsekteskapene til skilsmisse, og 68% av de som gifter seg for andre gang.

Man skal ikke basere seg på en plattform som bare har 50% sjanse for å bli stående. Man må basere det på noe annet. For eksempel at man føler at man har mer å gi som menneske.

 

Som alenemor får man kanskje svelge noen kameler og kjøpe seg litt hjelp eller be om avlastning. Man må ha et blikk på at barnet får nok stimulasjon. Gjør man det så mener jeg det er bare å kjøre på.

 

Landet trenger osss, jenter!

 

Hilsen

Takk for svar :)

Vi har det så fint, jeg og barna. Er redd for at en ny mann vil kreve at jeg har mindre fokus på ungene mine og mer på ham (har opplevd det før, og blitt skremt...). Men ønsker meg flere barn. Har jo allerede tre gullklumper, men ønsket er der likevel...

Har ikke lyst å måtte "dele" ungen med en One-night-stand (som jo blir alternativet til Danmark), tenker derfor på donor. Har blitt gravid på første forsøk tre ganger på naturmetoden, så våger å regne med at det ikke kan være så vanskelig de neste heller (kan selvsagt ta feil der..).

 

Jeg bare lurer på hva folk kan komme til å tenke om meg? Jeg gikk gjennom den siste graviditeten alene, det er ikke det jeg er redd for. Men ville dere sagt at dere hadde brukt donor? Det er ikke akkurat vanlig der jeg bor at single "kjøper" seg noen celler...

Du kan jo bare si at "Det er ikke noen mann inne i bildet". Husk at du ikke har noen forpliktelser overfor disse menneskene, hvem de nå er.

 

I Oslo opplever jeg det som helt akseptert å ha brukt donor og jeg tror at om 10 år så hever ingen brynet. Det er jo heterofile som får lov til det allerede i dag.

 

Det de kanskje kan stusse på er at du har tre allerede, men du kjenner vel din egen kapasitet. Jeg tror det er lurt å søke råd som du gjør men jeg tror at det endelige svaret på hva du ønsker det finner du bare hos deg selv.

 

Det å "innrømme" at det er en donor, det tror jeg har å gjøre med intern modning. Til å begynne med så er det litt å svelge en kamel men etter hvert så bryr man seg liksom ikke med det, og syns at det faktisk er en mer respektabel og ryddig måte å gjøre det på enn å gå på byen.

 

Ikke kom med noen forklaring hvis du ikke føler for det, og hold hodet høyt. Bare si at dette ikke var noen ulykke og at du gleder deg. Rolig trygghet gjør ofte at det ikke blir så viktig å drive med sladder bak ens rygg. Og om det er det de vil bruke tiden sin på så la dem få lov.

 

 

kjempe flott at noen svarer syns jeg da :) tusen takk...

 

jeg er ikke redd for hva folk vil tro osv men d jeg lurer på er om hva jeg skal si t legen osv... jeg har vel lov og dra t f.eks danmakr og få tak i donor for så og komme hjem hit og få dem man trenger... har allerede en sønn jeg er alene mamma for. får jeg d samme som jeg får for han lissom... og skal jeg f.eks si t legen at jo jeg har vært i danmark... om du skjønner? jeg får vel ikke noe fars bidrag med det er jo ikke så farlig men tenkte på overgansstønad osv.... tror lissom jeg får d men er jo usikker da... jeg har tenkt på dette i ca 1 år

dette er noe jeg virkelig vil...

  • 2 uker senere...

Annonse

Jeg har vært helt åpen,l og mener det er det beste på lengre sikt for barnet. for da får de som trenger å prate om det, pratet ferdig før barnet blir gammelt nok til å forsåt noe av det.

 

legen har strengt tatt ikke lov til å assistere fordi det er forbudt, så det spørs litt hvordan man legger det fram. jeg sa bare til legen (og jeg var til kristen fastlege og to gynekologer) at jeg var til behandling ved en klinikk i danmark og at de hadde bedt om ... osv.. (undersøkelser osv). det er ikke noe behov for å legge ut for dem i det vide og det brede om at man er alene, lesbisk eller hva det er.

 

overgangsstønad får du lell. personlig synes jeg nok det er lite ålreit å planlegge et barn ut fra at man skal forsørge det på trygd (noe annet å uforutsett komme i en slik situasjon). som donormor til to ville jeg nok si at den største gaven man kan gi seg selv og barnet sitt er å sørge for de viktigste hverdagstingene FØR man blir gravid; fast jobb, stabilt bosted, stabil økonomi. ser på venner som har blitt alenemødre hvilken hengemyr det er å komme ut av når du først har fått barn ifht utdanning/jobb/bolig, hvis man ikke har jobbet for det på forhånd.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...