Nå har jeg prøvd å få tak i saksbehandleren vår på BUP i en mnd.....

[esmase]

men hun ringer ikke tilbake.

Kontordama sier at hun skal gi beskjed,men ingen telefon fra den kanten.

 

Vårt siste møte med henne,ble vi anbefalt å ta en pause fra bup,pga at sønnen vår var inne i en god periode.

Jeg sa da at jeg ikke ville det hvis det skulle ta like lang tid å komme inn igjen som det gjorde sist gang.

Neida,døra er åpen fikk vi til svar,så vi kunne bare gi beskjed hvis ting ble ille.

Den døra er jammen ikke mye åpen,nei!

Blir så frustrert av at det skal være så himla vanskelig bestandig.Vi må kjempe for alt vi har krav på,og vi må vente,og vente og vente.

 

Akkurat nå så gruer jeg meg til sommerferien,for da skal vi på campingtur,og sønnen vår vil igjen bemerke seg negativt mht andre barn.

Han er inne i en periode hvor han er aggressiv,slår og sparker uten grunn.

Skjønner ikke hvorfor det hele tida må være en kamp for våre rettigheter,vi har jo svart på hvitt at vi har krav på hjelp mht sønnen vår!

 

Er det flere som har det sånn? Eller er det bare vi som er uheldige?