noen flere som har begynt å grue seg til fødselen?

[Anonym bruker]

det ble så fryktelig nært plutselig...uff, jeg gleder meg til å bli ferdig med den delen altså

[lillimedgutt:)]

Jeg gruer meg vel egentlig, men det hjelper ikke å grue seg for man vet aldri hvordan fødselen blir... så hva gruer man seg til???? Jeg er andregangs og VET at det gjør vondt men det beste vi kan gjøre er å lese litt om fødsel og kanskje prøve å finne en måte man klarer å slappe av på (mentalt) som man kan prøve å bruke under fødselen.. la kroppen jobbe liksom... Vanskelig å forestille seg men... å være åpen for det som kommer (for det nytter ikke å jobbe i mot...)

høres kanskje ut som jeg hadde en drømme fødsel sist men det hadde jeg absolutt ikke...

 

 

Lykke til !

[mememe]

ja. jeg gruer meg nå...

men kan liksom ikke helt sette ord på hva det er jeg gruer meg til..

jeg bare gruer meg.. (ikke at jordmora gikk med på det svaret) men det er det jeg gjør.. jeg bare gruer meg..

[oktoberjentene;)]

JA.. har gjort det leeeenge =/

uff......

skal ta det som det kommer jeg å, men gruer meg å er redd...

[Mjusk]

Det trøster meg at jeg ikke er alene om å være redd for fødselen. Det virker ofte som om folk bare blåser i det og sier jaja, og -det går sikkert bra, og -dette har kvinner gjort i all tid... og så sitter jeg der og føler meg som ei pysa...

Det er mye som kan skremme under fødselen. En ting er smertene, men også andre ting kan virke traumatiserende. Jeg er mest redd for er å sitte etter fødselen og føle meg fullstendig traumatisert. Jeg er redd for å føle meg tråkket på og overkjørt, blåttet både fysisk og psykisk, og at hele opplevelsen skal føles som et overgrep og at det skal bli vanskelig å se folk i øynene etterpå.

Jeg har vært heldig og etterhvert fått litt hjelp på sykehuset med tankene mine. Har snakket med en jordmor og besøkt fødestuen alene ilag med henne, hilst på andre jordmødre på avdelingen, og fått etterhvert et litt mildere bilde av hvordan fødselen vil bli.

Jeg har 8 dager igjen til termin nå og prøver å holde panikken i sjakk. Prøver å konsentrere meg om det positive.

[Bertelure]

Ja, kan ikke si annet - har gruet meg til fødsel siden jeg var 16-17 år tror jeg!! Så jeg har drøyd det ganske lenge før jeg våget å tenke på å bli foreldre :-) (Er 32 nå)

Men det har heldigvis ikke overskygget gleden av å være gravid og å glede meg til å få treffe babyen som spreller rundt i magen. Har blitt litt roligere etter å ha vært med på kurs og fått omvisning på fødeavdelingene. Jeg har aldri taklet smerte særlig bra og syns det er vanskelig å tenke på at jeg ikke kan ombestemme meg og si at "du...dette takler jeg ikke. Tror jeg gir meg nå". Er redd jeg kommer til å gråte av redsel helt fra jeg skjønner at riene er igang...

 

Men det kommer jo til å bli så fantastisk etterpå - og helt sikkert ganske slitsomt - men garantert fantastisk!!

 

Lykke til alle sammen!!!!!!!!!!!!