Anonym bruker Skrevet 16. juni 2007 #1 Skrevet 16. juni 2007 tok en test i kveld og den var positiv, jeg begynte å gråte og ble veldig fortvilet.... jeg møtte en hærlig gutt i 25 mai (i år!) , vi ble raskt sammen og dødsforelsket, noe dere alle vet hvordan er.... jeg er 18, han 30.... han har 3 unger fra før som han ikke har kontakt med! jeg fikk for et par dager siden vite at han har en svært broket fortid (rusmidler, vold, o.l.noe han fortalte selv!) og jeg ville ha en pause for å bearbeide disse intrykkene. er jo så forelsket og han er kjempesnill og god. men er i tvil, og så kommer dette........hva sier jegtil han nå?? gravid og vi kjenner hverandre knapt! skal jeg ta abort uten å si noe til han? eller bør jeg fortelle han det? ble rotete dette her, men er ganske skrekkslagen... trenger sårt noen tips fra likesinnede...*snufs*
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2007 #2 Skrevet 16. juni 2007 vil bare legge til at vi begge har vert ansvarlige og ikke hoppet i høyet uten beskyttelse... kondom har vert et must! derfor veldig kjedelig.... hvorfor skjer sånt!
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2007 #3 Skrevet 16. juni 2007 Hei! Vanskelig situasjon dette her for deg. Har du noen du kan snakke med om dette? Husk at det er du som bestemme om du vil beholde eller ei. Ellers så kan du snakke med legen din og han kan igjen henvende deg videre for samtaler. Viktig at du tenke godt over hva du vil gjøre...det er den beste måten å komme videre på. I kveld ser alt svart ut...du har fått ett sjokk..og det trenge du tid til å fordøye. Har vært i lignende situasjon som deg. Det som hjalp meg godt var å ha noen å snakke med...har ett godt forhold til min mor og me hadde mange samtaler den første tiden. Eg grudde meg veldig til å fortelle barnefaren det pga at eg hadde kjent han så kort tid. Han fikk sjokk og støttet meg ikke i starten...men etter noen uker så tok han kontakt. I dag har me ei skjønne jente på 4 år og venter ny baby om 3 uker...faktisk på min 23 års dag:) Håper innderligt det ordne seg for deg og at du får den støtten og hjelpen du trenge. Masse lykke til!
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2007 #4 Skrevet 17. juni 2007 tusen takk, godt å høre at andre har vert i samme situasjon. jeg har naturlig nok ikke sovet i natt.... men tenke og tenkt. jeg ahr bestemt meg for å fortelle barnefaren det, selv om jeg er redd for reaksjonen. dersom det ikke fungerer å prate med han, vet jeg at min mor vil gjøre alt for å hjelpe meg. men om jeg skal beholde eller fjerne er jeg ikke sikker på, det får jeg prøve å komme fram til når sjokket har lagt seg litt..
Marie18 Skrevet 18. juni 2007 #5 Skrevet 18. juni 2007 jeg har i kveld pratet med kjæresten min, og jeg er ganske så sikker på nå at jeg vil beholde det lille spirende livet som finnes i magen min:) grunnen til at jeg egentlig har ombestemt meg ang abort er måten kjæresten min reagerte da jeg fortalte han det. selv om vi bare har vert sammen en måned, og vi ikke kjenner hverandre fra før, så ble han overveldet og han såg ut som verdens lykligste! etter at sjokket hadde lagt seg da, hehe. jeg fikk en sånn varm følelse inni meg og tanken på å fjerne dette livet ble plutselig helt fjernt..... "skal vi ha baby? skal eg bli pappa? vil du bli mamma til ungen min?" han var bare sååå skjønn! så vi tar sjangsen på å sette et kjærlighetsbarn til verden så sånn som det er nå så tror jeg jeg stikker innom 1.trimester:) lykke til med valgene deres alle sammen:) hilsen fra nervøs men lykkelig kommende mamma (og pappa)
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2007 #7 Skrevet 19. juni 2007 Han har tre barn han ikke har kontakt med pga fortid og du har kjent han en mnd. kjære deg dette håper jeg ikke skaper vansker for deg, hadde jeg vært deg hadde jeg pratet med eks dama med tre barn og hørt hennes side, når man ikke har kontakt med tre barn er det ganske alvorlig, snakker av erfaring.
Anonym bruker Skrevet 20. juni 2007 #8 Skrevet 20. juni 2007 han har 3 unger med 3 forskjellige..... ikke det at det gjlr det noe bedre da. den eldste som er 10 år har han aldri sett pga at det var en sommerflørt og barnets mor villle ikke ha kontakt med han, hun var veldig ung da hun ble med barn, hun bor et annet sted i landet. jenta på 3,5 år har han ikke kontakt med pga at han vat helt på kjøret med rusmidler på den tiden, og ble fratatt retten fordi han ikke var i stand til å ta vare på henne og moren gikk rettens vei for å få 100% foreldrerett, etterpå flyttet hun sammen med bestekameraten hans! minstemann på 2 år bor også et stykke unna, moren er gift med en annen nå. men han har litt kontakt da, men ikke på noe pappanivå... dette er ting han har fortalt selv, jeg har ikke blandet meg i å kontakte mødrene. vet det er sprøtt å binde seg til en mann jeg ikke kjenner, få barn med en som har hatt store problemer i livet og 3 barn. men det føles så riktig å beholde ungen, og jeg har tro på at han har forandret seg. men kjærlighet gjør blind sies det, håper jeg gjør det rette. du snakker av erfaring sier du, hvis du vil fortelle om det så vil jeg gjerne høre. enten her eller på mail/msn: [email protected]
Anonym bruker Skrevet 2. august 2007 #9 Skrevet 2. august 2007 Blir glad for barnet når jeg leser at du/dere vil beholde det;-) Min mor var 18 da hun fikk meg. Hun og min far var enige om å gå ifra hverandre, og hun skulle ta seg av meg alene. Uten den beslutning så hadde ikke jeg vært her i dag. Er glad for å leve......;-) Men pass også på deg selv. Lykke til;-)
Anonym bruker Skrevet 3. august 2007 #10 Skrevet 3. august 2007 Er veldig enig. Jeg ville ikke beholdt dette barnet. Dette høres sinnsykt tvilsom ut. Det finnes forresten menn som med vilje gjør dama gravid for å beholde dem også. En 30 år gammel mann har ingenting med en purung jente på 18 år å gjøre.
Gjest Skrevet 3. august 2007 #11 Skrevet 3. august 2007 Gratulerer med graviditeten! Håper du får et fint svangerskap! Mitt råd er å ta det litt rolig med barnefaren, kanskje dere ikke trenger å flytte sammen o.l. med en gang? Du er jo litt ung, og han har ei fortid som det er noen røde flagg i, men det betyr ikke at det vil gå gale for dere! Så kanskje du har noen eldre i familien eller noe, som kjenner deg godt, som du kan betro deg til og få råd ang situasjonen? Du må ikke tenke mer på abort i hvert fall! Hopp over på 1. trimester og kom ikke tilbake hit! ) Masse lykke til!
Miss Misantrop Skrevet 4. august 2007 #12 Skrevet 4. august 2007 Hvis mannen har en fortid med vold, ta et råd fra ei gammal røy.. fortell han at du skal ha barn på et offentlig sted.
Anonym bruker Skrevet 4. august 2007 #13 Skrevet 4. august 2007 Ta kontakt med Amatea, de kan hjelpe deg til å rydde opp i tankene dine.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå