Fødselsdepresjon, hormonell eller bare sliten?

[Anonym bruker]

Hvordan definerer man en fødselsdepresjon? Jeg har siden fødsel ikke hatt d så bra. Tenkte at det går sikkert over, men nå er det mnd siden, og det blir ikke bedre. Enkelte dager er bedre enn andre, men likevel...

 

Jeg har ufattelig kort lunte, og spesielt blir jeg gal av rot rundt meg. Kan bli så sint at det føles ut som jeg skal revne innvendig! Og så er man nødt å beherske seg, og da blir det enda værre. Noen ganger har jeg latt sinnet få utløp ved f.eks (ved en anledning) å rive ut alle klærne fra klesskapet og hive dem rundt på rommet, men så blir jeg bare trist etterpå og tenker at "nå har jeg virkelig mistet grepet..."

 

Jeg føler en enorm misnøye over kroppen min. Under graviditeten føølte jeg meg så fin, var stolt over å vise frem magen osv. Nå føler jeg meg helt forferdelig, er sånn at jeg helst unngår å se meg i speilet. Vet at jeg ikke er så veldig forandret. Er ca 2 kg tyngre enn før graviditeten, men likevel syns jeg at jeg ser forferdelig ut. Gruer meg til å dra på ferie og møte familie, gruer meg til å være nødt til å ha på lite klær (bikini el.l). Klarer ikke å finne klær i butikkene fordi jeg syns jeg ser ut som en stappet pølse i alt. Og blir mer deppa når jeg kommer hjem fordi jeg ikke har klær

 

Jeg er utrolig sliten. Mannen må gjøre nesten alt i huset. jeg tar meg mye av babyen med stell, lek, mat osv men han må lage middag, vaske, rydde osv. I tillegg hjelper han jo mye til med babyen også. Så får jeg dårlig samvittighet for det også. Føler meg utilstrekkelig!

 

Føler at jeg har mistet meg selv. Ingen ting er som før. Jeg var glad og utadvendt, likte å gå på byen, treffe nye folk, og var fornøyd med meg selv. Jeg hadde masse overskudd og har aldri før vært deprimert. Tanken på det gjør meg enda mer deppa. Føles som et digert tap, mange ganger tenker jeg at hadde det ikke vært for at gutten min trenger meg, hadde jeg like gjærne vært død.

 

Klarer i alle fall ikke å ha sex. Har ikke en eneste gang kjent antydning til lyst. Prøvde en gang, for gubbens skyld. Det var ufattelig vondt.

 

Hva skal man gjøre med det? Hvor skal jeg henvende meg? Kommer ikke til å ta tabl, er det da noe vits i å ta kontakt med noen? Når blir det bra???????

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har fødselsdepresjon. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg trodde jeg skulle bli bra uten hjelp, nå er det3 måneder siden jeg fødte. For 14 dager siden klarte jeg ikke mere, fikk plutselig veldig angst og ble mere deppa. Tok mot til meg og fikk hjelp, går nå på anti depprisiva, noe som har allerede hjulpet mye. Følte det som ett nederlag å begynne på di, men angrer ikke ett sekund. Fikk beskjed av legen at dette ville gå over av seg selv, men med tablettene så går det fortere over. Så jeg skal gå på di ca 4 måneder, har fått time hos psykolog, men ikke før i august, det er så lenge til og sånn jeg føler meg nå så tror jeg at innen da at jeg kanskje ikke har behov for psykolog. Følte også at jeg hadde mistet meg selv, men nå begynner jeg faktisk å kjenne meg igjen. Men det er jo sånn at livet blir plutselig helt annerledes når man får barn, ganske skremmende egentlig, men også veldig godt. Lykke til! Håper du får noe hjelp