Lillesøsters fødsel! (nokså langt...)

[zoe*]

I over en uke hadde jeg følt meg mer trøtt og sliten enn vanlig, samtidig som jeg kjente stadig kraftigere at babyen presset nedover med hodet. Alle rundt meg var overbeviste om at fødselen var rett rundt hjørnet, mens jeg selv trodde jeg kom til å gå over termin, som med de andre to.

 

Søndag (3/6) hadde jeg vondt i ryggen og bestemte meg for å bli hjemme og hvile istedenfor å bli med de andre på tur. Ikke så dumt, for sent på ettermiddagen begynte de første sammentrekningene. Uregelmessige og korte, men slitsomt, fordi jeg bare gikk og ventet på at de skulle ta slutt, fremdeles like overbevist om at det var falsk alarm!

 

Sånn fortsatte det hele natten og hele mandagen. Først etter nesten et døgn, mandag ettermiddag, begynte smn.trekningene å komme oftere og ble stadig sterkere og jeg begynte å få tro på at noe faktisk var i ferd med å skje!

Da jeg så tegn til en svak blødning litt senere på kvelden, bestemte vi oss for at det kanskje var på sin plass å ta en tur til sykehuset.

Fikk to oppspilte storesøstre i seng og dro av gårde i 22-tiden, nokså overbeviste om at vi antagelig ville bli sendt hjem igjen.

 

Ble like overrasket begge to da jordmor målte 3 cm åpning og sa det var best vi ble på sykehuset!

 

Det er en stille natt på sykehuset, og vi får et stort, flott rom. Av og til kommer jordmor for å måle hjertelyd, smn.trekninger osv, men stort sett får vi være alene og gjøre som vi vil.

Siden jeg foretrekker å gå rundt, bestemmer mannen min seg for å får seg litt søvn. Og frem til ca kl 4.00 skjer det ikke noe særlig annet enn at jeg begynner å bli nokså utmattet og lei av at det går såååå sakte.

 

Da begynner smn.trekningene å bli såpass kraftigere at jeg føler for å ligge ned, og mannen min kan være til litt nytte med å massere meg i korsryggen og oppmuntre meg. Klarer fremdeles å puste meg gjennom riene, men ryggsmertene blir stadig mer uutholdelige.

 

I 7-tiden er det vaktskifte. Den nye jordmoren måler 9 cm åpning og vil at jeg skal forsøke å stå på kne i sengen og lene meg fremover, siden vannet fortsatt ikke har gått. Dette får jeg ikke til i det hele tatt. Hun bestemmer seg for å ta vannet og vil at jeg skal presse et par ganger for at hodet skal komme seg ordentlig på plass. Har store problemer med å samarbeide pga ryggsmertene. Men det går på et eller annet vis, og endelig kl 8 blir jeg fulgt over i fødestua.

 

Nå er jeg så sliten av alt at jeg nesten ikke skjønner noe som helst. Jordmor ber meg ligge sånn og sånn, slappe av osv, men jeg vil bare få alt overstått. Ser mannen min som bøyer seg likblek over meg og ber meg puste ordentlig, men jeg er bare helt utafor. Etter et par presserier er hodet nesten ute, da holder jeg ikke ut mer, men presser alt jeg kan selv om rien er over og jeg burde ha ventet på neste… Babyen fyker ut som en rakett og jeg revner en del, men hun er i alle fall UTE!!! Klokken 0820 den 050607 og opp på magen får jeg en blålilla, rasende liten jente med knyttede never og et morskt lite fjes. Hun er bare til å spise opp og jeg bare skjelver og griner og er verdens lykkeligste og takknemligste over at alt har gått bra.

 

Lillesøster er bare 11 dager gammel, men har alt gjort resten av familien sin helt tussete. Ingen av oss kan se seg mett på henne, og den korte tiden hun er våken er det en kø av utålmodige som vil kose med henne… : )

Jeg føler meg som verdens heldigste mamma.

 

Kommer nok til å fortsette og følge med her inne en stund, selv om jeg egentlig ikke hører til her mer. Så: MASSE LYKKE TIL alle sammen

 

fra

 

 

 

[Litenspire *150711*høygravid]

Det tok sin tid dette ja, slitsomt når ting trekker slik ut. Godt at alt gikk vel og begge er i fin form. Lykke til fremover nyt den magiske tiden!

[bodilnf]

Den fødselen høres jo kjempeslitsom ut.... flott at det gikk bra.

Gratulerer med lillesøster!

[Lilleprins og mamma]

Det var litt av en fødsel. Bra det gikk fint!!

 

Gratulerer med lillesøster og lykke til videre.

[Gjest]

Med min egen laaaange tøffe fødsel i mente kan jeg bare si én ting: you go girl!!!! Skikkelig flott gjort Zoe - jeg er imponert over deg!!!

 

Gleder meg som sagt til å snakke mer med deg på privaten, evt. om du vil kontakte meg på email [email protected]

 

Klem fra meg til deg

[~Vimsemor~]

Litt av en historie.Gratulerer så masse!

 

Utrolig hyggelig å lese at dere koser dere; er så spent på hvordan den første tiden skal bli etter to litt slitsomme barselperioder i minne... Håper det skal bli litt mer kos nå; med to store, storesøstre (10 og 12) og litt mer erfaring i å la ting skure litt!

[Lunas gutt f:11.06.07]

Gratulerer så masse Zoe!

 

Din historie minner meg litt om min.

 

Men vi får nyte tiden uansett fødsel. Vi må huske å nyte hver dag. Jeg er utrolig sliten, men jeg er jo så forelsket i min lille sønn at det overveier mye!

[chianti70]

Gratulerer med lillesøster og så fint at det har gått bra tross alle smertene og alt slitet! Kos deg med tulla!