hva skal jeg gjøre?

[YumYum2]

hei er 16 år å gravid. barnefaren var jeg sammen med i ca 1 år da det ble slutt i dag. han sier han ikke vil ha noe med barnet å gjøre. han vil si fra seg alle rettigheter å late som det ikke er hans. burde jeg ta abort eller beholde det?

vet absolutt ikke om jeg klarer det=(

[Erisa*]

Oj, det høres ut som at du har det vanskelig nå!

Tror ikke det blir så lett for han å nekte farsskap, du kan jo ta en DNA-test om det blir nødvendig.

Innimellom setter gutta seg på bakbeina når de får vite at kjæresten er gravid, og så snur de sakte men sikkert i løpet av svangerskapet, og blir snille gode fedre likevel... Kanskje du er så heldig?

Har du familie som vil støtte deg og hjelpe deg hvis du velger å beholde barnet? Det er mange rettigheter for unge, enslige mødre, og mye hjelp man kan få. Hvis du for eksempel snakker med Amathea (www.amathea.no), så kan de hjelpe deg til å finne ut alt du har rett på, og også hjelpe deg med å rydde i tankene dine. De jobber med veiledning av kvinner som har blitt gravide uten å planlegge det.

 

Håper du har noen hos deg som kan hjelpe deg i denne vanskelige tiden! Kjempetrist at det ble slutt med kjæresten din, håper dere kan finne ut av det!

 

Stor klem, og alle gode ønsker fra meg.

 

[Plutselig_gravid]

Huff - lei situasjon du er i....

Om du ikke vet om du klarer å ta abort - så skal du ikke gjøre det!

Hvor gammel er barnefaren? Jeg skal absolutt IKKE unnskylde han, men han er kanskje i skikkelig sjokk. Når noen er i sjokk kan de plutselig bli noen ordentlige drittsekker. Kan det tenkes at han tenker annerledes om barnet du bærer når sjokket har fått lagt seg? Kanskje når barnet blir født og han ser at han ligner på ham?

Om han velger å ikke ta noe ansvar så er det hans tap. Hvis han har oppegående foreldre så vil de ta ansvar for han....Og de kommer til å bli flau over sønnen sin!

 

Uansett - hvis du velger å beholde så kommer det til å gå helt fint og du vil absolutt klare det hvis du går inn for det og får støtte i venner og familie:o)

 

Lykke til ) ) Alt ordner seg for snille piker!

 

 

[Anonym bruker]

Det er det kun du som kan avgjøre, et kjempevanskelig valg!!

 

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg da jeg var 16 år. Jeg hadde vært sammen med en type i et år og et par uker etter det var slutt hadde vi et lite "tilbakefall" og jeg ble gravid siden jeg hadde sluttet med p-pillen da det ble slutt. Han hoppet av i svingen, men tydeligvis hadde det kommet en liten dråpe på forhånd og det var nok.

 

Ekstypen min var sykelig sjalu og jeg kunne ikke klare tanken på at vi skulle ha et barn sammen som han kunne bruke som forbindelsesledd mellom oss resten av livet. Mitt valg var derfor abort, og jeg må si at jeg aldri har angret på det. Selvsagt preger det en, det er ikke noe en glemmer, men du må tenke nøye over hva som er riktig for deg.

 

Det er mange som får varige men av å ta abort, og en vet jo aldri på forhånd om det skjer en selv eller ikke. Om du velger å beholde barnet så klarer du nok det helt sikkert kjempefint, og når barnet først er kommet så blir du helt sikkert kjempeglad for at du gjorde som du gjorde:-)

 

Ønsker alt godt for deg og håper du treffer riktig valg slik som jeg gjorde den gang for lenge siden:-)

 

Stor klem fra medsøster som er 30 år og venter nr 2 med verdens beste mann:-)

[YumYum2]

barnefaren blir 18 og jeg blir 17. han hadde visst det en måned før dette skjedde. jeg hadde et ganske kraftig temperament når jeg var mindre men hadde lært å kontrollere det helt til jeg ble gravid. er helt håpløst. han har provosert å bedt meg slå te han flere ganger. til slutt gjorde jeg det å nå mener han jeg ska få hjelp med sinnet mitt. er det flere enn meg som har blitt så sinte?

[Anonym bruker]

Hei igjen:-) Så på profilen din at du er ganske langt på vei, innbiller meg at det da er mye tøffere å ta abort...Siden du har visst det en stund så er du kanskje innstilt på å beholde? Det med sinnet ditt kan kanskje komme av at det er mange hormoner i omløp nå i de første mnd..men du kan jo oppsøke hjelp siden det er problematisk for deg?

[YumYum2]

er vel egentli ikke problematisk. har bare vært mye mas fra faren min om at exen min ikke var den rette og at jeg må ta abort å mye krangling dem imellom. tror det også har ødelagt en del=/

[kariuss]

Ja, sliter med temperamentet jeg også, blir helt ustyrllig!! blir helt frustrert og gåen av meg selv..

[YumYum2]

ja.. jeg føler at det ikke er meg som gjør det jeg gjør i sinnet. er akkurat som om jeg står utenfor kroppen min å ser meg selv gjøre og si ting. klarte styre det før. har ikke gjort annet enn å hulke i dag. klarer pokker ikke stoppe jo=P

[Anonym bruker]

huffda... en ugrei situasjon... ang. sinnet og temperamentet ditt så tror jeg kanskje du burde søke hjelp for det. En person du stoler 100% på og/eller fagkyndige. Er ikke godt å gå rundt å ha det sånn, Du ødelegger deg selv og andre. Og når babyen kommer er det vel kanskje greiest om du er litt roligere. Men det kan komme naturlig! Kanskje roen kommer over deg når du får den lille i armene dine for første gang.

Den andre situasjonen, graviditeten, den er overkommelig;) DU klarer klarer alt du vil klare. Foreslår at du tar kontakt med alle instanser nå mens du går gravid så du kan få hjelp til å vite hva du skal og bør gjøre. Amathea kan hjelpe deg. De driver med gratis rådgivning til uplanlagte gravide. 815 32 005.

 

Sørg for at du har et godt støtteapprat rundt deg. Foreldre, andre familiemedlemmer, venner, andre i samme situasjon og sørg for å ha et godt samarbeid med de offentlige kontorene. Men tanke på økonomisk støtte og andre ting som er relevant for unge gravide. ( uten at det skal være negativt, og til andre unge gravide som klarer seg fint uten)

 

Det er ingenting negativt ved å be om hjelp!!!! Vi trenger alle hjelp i blant. Det er ingen skam;)

 

Vil bare avslutte med å si lykke til;) Ikke gi opp!!!