Han sier han ikke vil ha noe med babyen å gjøre

[Gjest]

Jeg ble gravid av et one night stand med en kompis. Er nå i 7.uke og går på p-piller og han hoppet av i "svingen" maks uflaks!!

Fortalte han dette i dag desverre over tlf da han ikke er hjemme før til uken.

Han sier han ikke vil ha noe barn når han ikke er i et forhold noe som jeg selv har ment hele tiden at jeg heller ikke vil men nå vet jeg ikke lenger. Han sier også at han ikke vil vite av barnet dersom jeg bestemmer meg for å beholde det. Vi skal snakke sammen til uken når han kommer hjem, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje han trenger litt tid på seg til å la det synke inn eller vil han fortsatt mene dette?

Utrolig trist om jeg bestemmer meg for å beholde og babyen da ikke skal ha noen far.

 

Noen som vet hva jeg bør gjøre?

[Anonym bruker]

Det som er viktigest er at nå er dere ikke bare to personer i denne situasjon men tre. Når du skal bestemme deg så skal du tenke om 'partneren din', degselv og barnet.

 

Du må ikke bare tenke at hvis du beholder babyen da den ikke skal ha noen far. Men hva skjer hvis du ikke beholder den - at du ikke gir et liv en sjanse på grunn av et one night stand. Kan du leve med dette hvis du tar abort.

 

Jeg sier dette ikke for å være slem men fordi jeg har opplevd det å ta abort. Og har angret siden.

Jeg ble gravid igen og har en vakker datter nå men jeg tenker på den baby som ikke fikk sjasen til å leve pga at situasjonen ikke passet da. Nå at jeg har et barn - tenker jeg på hvordan det ville ha vært om den babyen som jeg bestemt å abortere levde idag og blitt stor og gitt så mye glede.

 

Håper du kan velge det som er riktig!

[Hypermamma]

Ikke tenk så mye på pappaen du, tenk heller på hva du føler er riktig for deg og barnet. Er du klar for å få barn ?Og ønsker du deg dette.

Det er ganske tøft å gå gravid spessielt på slutten så jeg håper du har noen som kommer til å være der med deg hele veien.Men så skal det også sies at å ta abort er noe med det vanskeligste jeg noen gang har gjort.... Det valget både angrer jeg på og er glad jeg tok .Det er mange barn som lever et godt liv med bare mor eller far..... valget må du ta selv ....men det å få/ ha barn er det mest utrolige jeg noen gang har opplevd , sammtidig som at det er et helvetes pes og du lurer på hvor i hverden du var da du valgte å få barn .sorry snuppa valget må du ta selv ...men uannsett ,det er det riktige.....lykketil....

 

[Gjest]

Jeg tenker å tenker men blir ikke noe klokere. Han mener fortsatt at livet hans kommer til å bli ødelagt blant annet pga økonomi. Han mener han ikke har råd til å betale barnebidrag.Han mener han fint kan leve med å vite at han har et barn uten å ha kontakt med det. Han jobber i privat barnehage og det har vært snakk om at han skal bli del eier i den barnehagen.

Han vil ikke møte meg for å prate for mener vi ikke har noe å prate om så han skriver følgende på msn:

valget ligger jo på deg! men du veit hvor jeg står i saken! håper du klarer å se det fra min side også og ikke bare tenke på om DU vil ha et barn eller ikke!

 

Hadde jeg kunne velge så hadde jeg selvfølgelig valgt å ikke være gravid, det er ingen ønske situasjon å få et barn når man ikke er i et forhold, men nå er det en gang sånn at jeg er gravid å vet ikke om jeg klarer å ta abort.

 

 

Jeg er så utrolig frustrert.

[Anonym bruker]

heisann, har ei venninde som var i samme situasjon som deg, one night stand á det ble barn av det.Han sa at han ikke ville ha noe med barnet og gjöre, han skulle til og med kjöre over henne og barnet vist han sá de i byen, hun viste ikke hva hun skulle gjöre og det ble mange gráte kvelder pá grunn av han

 

men kan fortelle deg i dag at hun og barnet pá tre ár har det bedre enn noen andre, hun fár nokk penger, hun har gátt skole og fátt seg utdannelse, neste fast jobb... og kunne ikke tenkt seg et annet liv enn det hun har ná, hun angrere ikke pá noen av valgene sine.

á dette har hun klart uten noen hjelp fra far á hannes familie. Hun har alt det hun trenger fra seg selv og henns familie.

 

 

sá jeg sier behold barnet, ikke la hannes trusler om á ikkevil ha noe med barnet á gjöre skremme deg.

alt kan faktisk forandre seg nár barnet kommer, eller sá gjör det ikke det, uannsett sá kommer du ikke til og angre, det kan jeg love deg pá tro og ære:)

[Gjest]

kanskje han vil ombestemme seg? barnefars første reaksjon her (vi er ikke sammen, aldri vært det).. var at jeg ødela livet hans og at han ikke ville ha noe med ungen å gjøre...

Men det endra seg så fort jeg sa at jeg komme til å beholde uansett og at han fikk bestemme selv hva han ville...

Nå sier han at han vil ha ungen så ofte som absolutt mulig:)

Så det finnes håp fordi om han i første sjokket er idiot

[LynxLynx]

Jeg er enig med de som mener du ikke skal legge så mye vekt på hva han mener, men lytte til deg selv.

 

Føler du at du er klar for å bli mamma? Dette vet man jo egentlig aldri. Ingen som ikke har barn kan realistisk se for seg hva det vil si å bli mor, ingen uten barn vet hvor mye man må gi. Ingen uten barn vet hvor utrolig mye man får.

 

Hvis du vil bære fram ungen så er det trist men leit om han ikke har lyst til å betale barnebidrag. Hvis du er klar for å bli mamma så er hans økonomiske sutring av ingen betydning.

 

Hvis du bestemmer deg for å ta abort, ikke gjør det fordi han sutrer. Hvis du bestemmer deg for abort, gjør det fordi DU velger det.

[Gjest]

Jeg har mer eller mindre bestemt meg for å beholde barnet uansett hva barnefaren sier. Har ikke snakket med han på en stund nå, føler ikke at jeg har behov for det. Allikevel så har jeg time til abortsamtale 12.juli og denne timen har jeg tenkt å gå på. Tror at om jeg klarer å gå derfra og fortsatt være sikker på valget mitt så er det det riktige valget!

[Anonym bruker]

hei HI

Det du beskriver er helt likt det jeg selv har opplevd. I dag er det nesten bare en uke igjen til terminen og barnefar er fortsatt borte, men det skal sies at nå som jeg har kommet så langt så kjenner jeg allerede følelsene jeg har for dette barnet og det overvinner på en måte alt.. Jeg bestilte også abort og ombestemte meg i siste liten.. Var i tvil og har til tider syns at avgjørelsen om å bli alenemor har vært vanskelig å takle.. Men husk dette hvis du velger å beholde: hvis du syns det er ille om barnet ikke har en far, så husk at hvis far hadde fått "viljen" sin så hadde ikke barnet fantes i dt hele tatt.. Barnet kan fortsatt vokse opp og være lykkelig..

Jeg hadde som deg et ønske om et "tredje" alternativ, men det finnes selvfølgelig ikke, men jeg angrer ikke på avgjørelsen min.. Det tok meg litt tid til å glede meg over det, men den dagen du kjenner livet i magen i form av små spark, så vet du at du har gjort det riktige og mye av det vonde kan bli glemt! Du vil rett og slett ikke gå glipp av det..

Håper du finner ut av ting og at barnefar kanskje snur når den tid kommer.. Husk at det kan hende han er i sjokk selv også.. Det er mange ting som må tenkes igjennom..

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke fått et barn med en kompis som ikke vil bli far. Det stemmer nok at han vil ta til vett etterhvert og særlig etter at barnet er født (de gjør som regel det). Kanskje blir han en fullgod helgepappa ettehvert, hvem vet.

 

Ser at du er født i 1984, du er altså en meget ung jente. Det har ingen hast med å få barn. Du har livet foran deg. Dersom du ikke er ferdig med utdannelsen din og fått deg en bra jobb ennå, så bør dette være fokusen din. Det finnes nok av unge jenter som får barn som ender opp på overgangsstønad, og det er ingen ønskesituasjon.Det går greit å være alenemor, men det er sannelig ikke den ultimate situasjon.

 

 

[Gjest]

vil bare si at jeg var i ca samme situasjon, han var ikke kjærsten min og han sa han ikke ville ha noe med lille å gjøre...

jeg beholdet og fødte en skjønn gutt for noen dager siden, for å si det sånn, det er det mest fantastiske som noensinne er skjedd meg og jeg er så glad jeg ikke hørte på barnefar,...

barnefar har forøvrig valgt å ha kontakt likevel...

tror aldri du angrer om du beholder, de gir så mye godt barna våre!!

[kokosyklus]

Du KAN velge! men han har også rett til å velge. det er en håpløs situasjon for guttene som ikke kan gjøre noe fra eller til, kun si hva de mener om saken.

Så klart kan du velge å beholde barnet, men da mener jeg du ikke kan kreve at han skal betale barnebidrag. Du har rett på det, men jeg synes det blir feil. Han har sagt ganske klart hva han mener på msn og jeg synes det var en voksen og rasjonell forklaring.

Jeg hadde nok valgt å beholde barnet, men ikke krevd barnebidrag. han må ha lov å bestemme han også. For alt du vet kan det hende han ombestemmer seg når barnet er født...eller ikke.