Negativ hjemmetest og blødninger. Da er det over.. Advarsel: langt og ikke oppmuntrende.

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Hei

 

På min rugedag 9/10, usikker på om insettingsdagen teller som rugedag, våknet jeg med en liten blødning som jeg bare vet er mensen. Jeg vet det er mensen siden puppene plutselig ikke er ømme lenger og pga smerter som ikke er til å ta feil av. Kjøpte en CL digitaltest for å sjekke, og den sa "ikke gravid". Da er det bare å vente på de sedvanlige forferdelig sterke menssmertene, ta blodprøve på mandag, få beskjed om at den er negativ, og vente på å komme over sorgen.

 

Dette var mitt andre ivf-forsøk, og det har ikke vært en god opplevelse, hverken fysisk eller mentalt. Jeg har de siste dagene lurt på om jeg ønsker å gå gjennom dette en gang til, men det kan hende jeg tenker annerledes når jeg har kommet over dette forsøket og glemt hvor ille jeg syns det har vært.Men nå føler jeg det slik at jeg ikke vet om jeg vil utsette meg for dette mer, og om jeg gjør det, skal det bir lenge til. Vi er alle forskjellige, og har forskjellig opplevelse av forsøkene, men jeg føler det akkurat nå som at min grense er nådd. Det er sikkert flere av fdere som ikke forstår det, siden jeg bare har hatt 2 forsøk? Det er bare det at dette forsøket gikk mye mere inn på meg enn mitt første, det er rart det kan oppleves så forskjellig! Men jeg tror at alle har indviduelle grenser for når nok er nok, og jeg har hatt en følelse de siste dagene i denne rugeperioden av at går ikke dette så vet jeg ikke om jeg vil mer. All denne usikerheten rundt om jeg lever sunt nok (og jeg lever ganske sundt, normalvektig, spiser sundt, røyker ikke, trener, etc), om jeg gjør feil sånn og sånn med de og de medisinene, om jeg kanskje ikke skulle tatt den sykkelturen, om det er galt å ikke klare å være positiv, og jeg skulle prøvd å gått til akupunktur, homeopat etc- det er så tungt med alle usikkerhetsmomentene og tankene! Sånn kan ikke livet være veldig lenge, tenker jeg nå. Men som sagt, kan godt hende jeg forandrer mening etter en stund også..

 

Dette ble litt langt og ikke veldig positivt, men jeg har ingen andre i samme situasjon som meg, så det er fint å kunne dele tankene med dere. Håper ikke jeg tar motet fra noen- for som sagt så er vi jo forskjellige selv om vi går gjemmom samme prosess.

 

Jeg ønsker dere andre rungere og kommende rugere fortsatt lykke til!

[Åleby]

Så leit å høre. Men hvis det kan være noen som helst oppmuntring for deg, så beskriver du omtrent mine følelser rundt alle mine forsøk. Denne gangen (2. søsken) var jeg klinkende klar til mannen min om at nå ble det ikke mer. Men tiden leger om ikke alt, så litt etter litt, og plutselig var vi i gang igjen. Og denne gangen gikk det bra.

(Brukte 3+ 1 frys på 1.mann).... Håper virkelig ting ser litt lysere ut etter hvert, og at du satser igjen hvis du orker. Neste gang kan være din tur, vet du..

 

Lykke til hvertfall.

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Kjære kanskje snart .

Jeg skjønner at du ikke har det noe særlig akkurat nå,og kanskje hjalp det ,om bare litt,å få skrevet ned hvordan du føler det.Jeg håper at en fin sommer,og litt ferie og rekreasjon,vil gjøre at du føler deg litt bedre.Ikke det at jeg tror at slike opplevelser bare viskes ut over natten,men derimot at man med å la kroppen og tankene få hvile litt i hvertfall får det litt bedre.Men det tar den tiden det tar...

Sender deg en god klem,og håper samtidig at du vil reise deg igjen,og da finne ut at du har fattet nytt mot.

 

****klem****

[Sunniva78 har to små]

Dette var trist å lese, og jeg skjønner deg så inderlig godt...

 

Vi går gjennom en utrolig tøff prosess, fysisk og psykisk.

Jeg har maaange ganger tenkt; hvor henter jeg kreftene fra?

Når er grensen min nådd?

Rett etter negative forsøk er jeg ikke i stand til å tenke positivt jeg heller, jeg trenger litt tid for å hente tilbake pågangsmot og optimisme.

Jeg tror nok som deg at vi alle er svært forskjellige på dette området. Sånn er det da bare, vi er skapt forskjellig, og vi tåler ikke like mye.

 

Når alt kommer til stykket tror jeg ikke det har så mye å si hvordan vi lever under disse forsøkene. Klart, man får det bedre med seg selv om man spiser sunt etc, men det er da slik at egget må være "ment to be"...

Og da hjelper det ikke hvor mye vi legger om kostholdet, trener/ikke trener.

Samme tenker jeg om alternativ medisin. Jeg har tatt aku ved flere forsøk, uten hell. Nå sist gjorde jeg ingenting, ikke babyklister, ikke aku, og da satt egget. Jeg sier ikke at det er fånyttes, men tror ikke det er alfa omega.

 

Det er så vanvittig mye som skal klaffe for at det skal bli en liten baby, og mange av oss må dessverre prøve igjen og igjen før det går....

 

Mange gode tanker og klemmer fra meg...

[Lilja79]

Uff så trist det var å komme inn her igjen og lese om at det ikke hadde gått bra denne gangen heller.

 

Jeg har tenkt mye på deg, og hadde virkelig håpet og trodd det skulle gå bra med deg...

 

ja, skjønner deg forferdelig godt jeg...men håper du ikke har gitt opp, det er de som får det til som holder meg oppe, og det skjer ikke alltid på første eller andre gang. Tålmodighet er en prøvelse i seg selv synes jeg...

 

Jeg vet ikke selv hva jeg skal gjøre. Vet ikke om jeg orker å gå gjennom et fryseforsøk som jeg føler er dømt til å mislykkes. Kan man velge selv å heller gå gjennom hormonkur enn å bruke "dårlige" egg på frys tror du? vet ikke om du kan svare meg på det, men jeg er jo enormt usikker på om jeg vil gå gjennom dette...Du sier at det var verre denne gangen. Selv synes jeg det var helt helt pyton første gangen.

 

Har du snakket med legene etter at du har tatt blodprøven nå da?

 

Jeg føler med deg i denne triste tiden..!!

 

Klem

[Fryda]

Åh nei kanskjesnart... Dette var trist lesning.

Vet ikke hva jeg skal si... Bare at jeg tenker på deg og vil gi deg en god, varm trøste klem.

 

 

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Neeeeeeeeei uff da vennen.. ikke du også.. dette er utrolig tøft og skjønner så godt at du er sliten og deppa...

 

Men vi kan ikke gi oss, nå tar vi sommer og koser oss masse med deilig vin og reker og gode venner.. så prøver vi igjen, det må jo bare være vår tur engang også... nekter å tro noe annet!!!!!!

 

STOR STOR TRØSTEKLEM FRA MEG

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Kjære, snille jenter! Tusen takk for alle godordene!

 

Jeg fikk svar på blodprøven i dag, og HCG var på 1. Altså kjempeikkegravid! Jeg hadde en fin prat med spl, hun spurte jo når jeg ville ha neste forsøk, og da sa jeg jo at jeg nesten ikke kunne se for meg et nytt et, men at jeg så klart kommer til å ta det siste forsøket. Hun sa jeg kunne ta det akkuratt når jeg ville, men at jeg måtte si i fra et par mnd før jeg kunne tenke meg å gå i gang.Så nå ser jeg for meg at det blir ved årsskiftet- men jeg vet jo så klart ikke hvordan jeg føler det om noen måneder. Kanskje vil jeg i gang før, kanskje senere. Jeg er inne i en veldig krevende periode av utdanningen min og har nesten ikke kommet videre den siste måneden, så jeg ser frem til å komme litt videre med livet mitt de nærmeste månedene. Det er bla der fortvilelsen har ligget også i det siste; at livet blir så satt på vent, sammen hvor mye jeg prøver å unngå nettopp dét. Det er litt vanskelig å skulle forklare dette, men nå som det er jeg som har tatt avgjørelsen om å vente, føler jeg i hvert fall at jeg har kontroll på noe..

 

Men jeg må få takke dere igjen for støtten, det er godt å lese at andre kjenner seg igjen og at det allikevel har endt godt. Det er så klart ikke godt å lese om dere som ikke har lykkes ennå, men jeg setter stor pris på å få forståelse for tankene mine. Jeg tror jo selv (det er egentlig enkel statistikk) at om man ikke gir seg, så er det ganske gode sjangser for å lykkes. Så derfor tror jeg jo at det kommer til å klaffe for dere standhaftige jentene:D (jeg har selv aldri noen sinne testet positivt, det er litt derfor også at jeg tenker at jeg faktisk er infertil uten at de finner ut hvorfor..).

 

Jeg håper ikke jeg har spredd for mye frykt, jeg vet selv hvor nøye jeg følger dere andre her inne, sånn sett er det kanskje ikke heldig å lufte tanker om å gi opp på dette forumet, men på den annen side er det nok tanker vi ivf´ere ikke kommer utenom. Og som sagt er det forskjell på oss i forhold til hvor mye vi er villige til å gjennomgå av forsøk. Selv har jeg det egentlig ikke så værst akkuratt nå, er lettet over å slippe å gruble så fælt (akkuratt det er litt antiklimaks), jeg trener og soler meg og skal bade i morgen. Og har planer om masse vin-og øldrikking i ferien. Er ikke så vanskelig å være tvungen positiv på sommeren i forhold til vinterstid..

 

Igjen ble det et langt innlegg fra meg, men jeg har jo så masse på hjertet som jeg ikke ønsker å prate med så mange andre om. Jeg er glad dette forumet finnes, men ønsker dere så klart over på gravide slitere alle som én! Jeg kommer til å være innom for å følge med. Lykke til!

 

STOR klem,

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Mimomimio: Har du funnet ut om du kan ha de fryste eggene i frysern og gå rett på nytt forsøk? Jeg vet om ei som gjør det, men hun går privat.. Hun får altså egg på frys, men bruker forsøkene først og kommer evt til å bruke fryseeggene til slutt. Jeg vet ikke hva som er best, jeg, men skjønner tankegangen din. Håper du kan få svar på det av legene på ditt behandlingssted. Og ellers takk for oppmuntrende svar. Kan så klart hende at neste forsøk ville oppleves lettere.

 

Klem,

[york]

jeg skjønner hvordan du har det, tror jeg. har selv vært gjennomn 1.ivf, etter mange inseminasjoner, og tenker for tiden selv at jeg kanskje ikke vil prøve mer. men jeg er ganske "gammel". dessuten er jeg så heldig å ha et barn allerede(etter naturmetoden).

jeg tror man skal ha endel overskudd når man driver med dette. man skal ha lyst til det, synes jeg. selv var jeg ikke i min beste form da jeg startet med ivf forsøket for 1 mnd siden. det var slitsomt.

når det gjelder fryse egg, så tenker jeg, kanskje uvitenskapelig, at ferske varer alltid er bedre enn frosne. har ingen på frys selv, derfor lett å tenke sånn...skulle tro du kan velge, ettersom du betaler hormonene selv.

lykke til med valget!

[Lilja79]

Håper dagen er litt bedre i dag;) jeg merker selv at dagene går bedre etterhvert, men at jeg har enkelte deppedager innimellom, noe som jeg regner som helt normalt.....

 

Angående fryseforsøket så har jeg ikke undersøkt noe ennå. Jeg tenker jeg ser det an til høsten, kanskje jeg er mer positivt innstilt til det da. . . Min samboer er nok ikke helt mentalt klar for å gå gjennom et forsøk til på nåværende tidspunktet, så jeg har valgt å ha sommeren foran oss og prøve å nyte den. I og med at samboeren min må stikke seg og hente ut sædceller fra testikkelene, (noe som han synes var helt forferdelig, det verste han hadde vært med på), så er ikke han så positiv på nytt forsøk, men jeg regner med å bearbeide han på det;)

 

Og når dere sier at det helt sikkert lar seg ordne, ( i og med det er vi som må betale for medisinene) så tenker også jeg at det vil være logisk...så håper det lar seg ordne dersom det bli vårt ønske...

 

klem fra meg