Sliter sånn med nattesøvnen.. babyen sover bra men ikke mor:( Er dette fødselsdepresjon?

[Anonym bruker]

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Er mye lei meg for tia og skal lite til før jeg tar til tårene eller blir sint. I går ble det en liten diskusjon med samboer da han fortalte at han skulle bort på lørdag igjen.Han er mye borte på kveldene for tia så jeg ønsker og vil at han skal være litt hjemme hos oss. Han også vil jo det , men han slipper ikke unna osv. Jeg trenger han mere hjemme. Mulig det er egoistisk , men føler for litt voksen tid sammen med han alene noen ganger. Han blir irritert fordi han føler at han må "slutte" med hobbyer osv pga av meg noe jeg ikke ber han gjøre. Dette resulterte i at jeg gråt og gråt i hele går. Og selv om vi la oss som venner og har kommet til enighet så fortsatte jeg å gråte stille. Sovnet like før snuppa våknet for mat 1 gang. Gikk for å mate henne, deretter fikk jeg ikke sove igjen. Hun våknet for 2 gang 3 timer etter har jeg enda ikke sovet. Sambo si vekkerklokke ringte og da har jeg enda ikke sovet i natt. Ble så fortvila og var så sliten og trett men får ikke sove. Han tilbydte seg å være hjemme fra jobb, men det sa jeg nei til. Tror ikke han forstår helt. Tror også han blir sliten og frustrert over meg da det har vært slik mye i det siste. Vi diskuterer og jeg gråter mye. Synes det begynner å tære på forholdet. Er så bekymret hele tia. Flere netter jeg ikke får sove og kjenner jeg går på en smell en gang i blandt. Snuppa er så snill og sover godt om natta , synd at jeg ikke klarer å utnytte det. I morges klarte jeg endelig å sovne i 7 tia da våknet jo tuppa kl. 8 , men snill som hun er så spiste hun og sovna i armkroken min til kl 11 i dag. Så vi fikk sove litt da.

 

Vet ikke helt hvorfor jeg føler meg lei meg? har alt jeg ønsker meg, og blir glad når jeg ser den hærlige snuppa vår, men blir lei meg og sint for småting ellers. tåler ingenting lengre.Vil sove godt om natta. flere som har hatt det slik?

 

Takk for at dere leste, må bare få det ut.

[Huldretuss]

Det er ikke bra at du ikke får sove, det sliter deg ut og kan sikkert være med på å gjøre deg ekstra sårbar og trist. Får ikke inntrykk av at du og samboeren din spiller på lag for tiden? Du skriver han er mye ute om kveldene - må han det? Vet ikke hvor gammel babyen er, men kan dere ha en depresjon begge to. Han løser det ved å "forsvinne" og du blir trist og deppa.

 

Det er ikke uvanlig å føle seg deprimert når man har fått barn! Det er en voldsom omveltning i livet, både for deg og din samboer, og reaksjoner som du beskriver er helt normale! Dere har fått et lite menneske som dere skal ta vare på, som krever av dere, og som dere skal være glad i - dette er store ting! Dere trenger tid til å bli kjent med henne, og til å bli kjent med hverandre med en liten baby i huset. Det er deg hun trenger allermest nå fordi du har båret henne i ni mnd og nå ammer, du kan føle deg deprimert og sliten, men du kan ikke gå fra henne. Det kan han, og det blir hans måte å håndtere det nye livet.

 

Dere trenger å snakke sammen uten og anklage hverandre. Tillat den andres følelser, de er lov, men dere må begge stille opp i deres nye liv. Spør om han er trist, om han synes det er vanskelig med en baby, om det ble annerledes enn han hadde trodd. Si hvordan du har det, men ikke anklag ham. Prøv å være varme og snille mot hverandre. Få baby er tøft, men det blir bedre, men det er hyggeligst om dere to da spiller på lag.

 

Og du må få sove, det trenger du!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Hei

Jeg hadde depresjoner da jeg fikk nr 1 og d jeg følte sterkest på var en form for kjærlighetssorg, følte at jeg mistet kjæresten min, (helt uten grunn da selvfølgelig) følte en slags avstand fra han, svartmalte alt liksom, lite tid til å vær kjærester, mindre sex, noen kilo for my, ikke noe tid sammen bare oss to osv, pluss at han selvfølgelig kunne ta seg noen turer alene, fortsette som før på en måte, selv om han var verdens beste pappa og stilte opp for meg, men skjønte lite av hvorfor jeg gråt så mye:)

du bærer sikkert på mange forvirrende tanker( som alle gjør) og de kan være tung.

men en ting er sikkert å d er at alt ordner seg, d er jeg ett godt bevis på

Deilig med to små nå

[Frk. frustrert med alle de små]

man kan bli så uendelig sliten av å være hjemme.

- lite sosialt liv

- barna krever oss med hud og hår (jeg har tre)

- man blir faktisk sliten av å være hjemmeværende, all tid går i unger og husarbeid.

- mannen/kjæresten er borte vekk og man blir sittende igjen alene med ansvaret

- en helt ny livssituasjon...vennene og mannan er ute og treffer andre og gjør heeeelt andre "kjekke" ting.

pluss, pluss....

 

om man koker dette ned så kan man sitte igjen med at man blir sliten og føler seg ensom..

 

at man mister nattesøvnen er ett av symptomene på fødselsdepresjon, jeg foreslår at du googler på temaet og ser om du kjenner deg igjen...