Så deppa:(:(

[nanna 71]

Er på stikkedag 3. Har fått en skikkelig nedtur.... Bare gråter og gråter, klarer ikke få i meg mat, klarer ikke sove om natta, og er veldig slapp. Trodde man skulle bli bedre når man begynte med sprøytene, men ikke jeg i hvertfall:( Har fått masse uro, engster meg for alt mulig.... Bare shit. Trøst meg litt da;)

[Ophelia & Jr.]

Hmmm. Jeg vet ikke helt hva jeg kan si som kan trøste deg litt, jeg... Forsøk å tenke ca 9 mnd frem i tid. Kanskje det kan hjelpe?

Sender deg iallefall en gigantisk trøsteklem, og håper hverdagen snart fortoner seg litt lysere.

 

Masse lykke til! Fokuser på gulleggene!

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Hei!

 

Jeg trodde også at alt skulle bli mye bedre når stikkingen startet (har hatt mitt andre ivf-forsøk nå), men slet med å få i meg mat under hele stikkeperioden. Jeg var ikke så deppa som deg akkuratt i stikkeperioden, men i rugeperioden har det vært værre. Jeg tror ikke det er noen mal å gå etter i forhold til hvordan man reagerer og føler seg, det jeg vet er at vi får i oss uhorvelig masse hormoner, og de gjør i hvert fall mye med mange av oss. Mitt tips er å gjøre akkuratt det du vil i de dagene her hvor du har det ille, prøv å vær litt egoistisk og plei deg selv!

 

PS om jeg har skrevet mange feil her nå, så er det fordi jeg sitter med laptopen i sola på verandaen og depper etter en negativ hjemmetest og begynnende mens. Har tatt meg nok en dag hvor jeg bare skal slappe av og gjøre det jeg vil. Jeg ser skjermen dårlig pga sola, men jeg blir i bedre humør av å sitte ute i varmen:)

 

Pass på deg selv og ikke ha dårlig samvittighet eller bli redd fordi du reagerer sterkt. Dette er en tøff periode, men det blir bedre. Og forhåpentligvis sitter du med en baby i armene om 9 mnd!

 

Stor trøsteklem fra

[nanna 71]

Takk for svar og oppmuntring:)

Og joda det hjelper litt å tenke på at ..... kanskje.... om 9 mnd, men er så live redd for ikke å lykkes at jeg egentlig bare skyver bort tanken på å lykkes. (Kanskje for å beskytte meg selv hvis forsøket blir mislykket.) Har hatt et hav med bekymringer og problemer i livet mitt nå, utenom Ivf forsøket altså, og det gjør sikkert ikke saken bedre.Men det man ikke blir knekt av blir man sterkere av har jeg hørt;)

[nanna 71]

hei kanskjesnart:)

Takk for svar. Det var så trist å høre om den negative testen din da.!!

Er den sikker? Går det bra med deg da?

Uff, og jeg klager. Stakkars deg da. Pass veldig godt på deg selv du og da, og prøv å kom deg litt igjen.

Stooor klem tilbake

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Kjære nanna 71.

Jeg er nå i mitt andre ivf forsøk,og ble ruger i går.

Det forrige forsøket ble avbrutt,så jeg opplevde aldri å bli ruger da.

Første runden (i februar/mars),reagerte jeg ikke i det hele tatt på medisinene.Det eneste var kanskje at jeg ble veldig trøtt på slutten under stikke perioden.Denne gangen,som også ble den runden jeg skulle få oppleve det fantastiske å bli ruger,var det plutselig helt anderledes.Jeg var ustabil følte jeg allerede etter å ha sprayet en uke,og tårene var aldri langt unna.Dette bedret seg heldigvis litt for meg når jeg begynte med sprøytene.Så denne runden,med mest plager,er også den runden som ser ut til å bli den beste hittil ).Jeg er jo ,som alle andre,ikke garantert å lykkes ,men med ett egg i magen og to på frys velger jeg å fokusere på det positive.Det har i alle fall hjulpet på meg ;O)

 

Er vanskelig å råde deg til hverken det ene eller andre synes jeg,men kanskje det hadde vært greit å bare ta en dag av gangen...Passe på at du ikke sliter deg ut,hverken på jobb eller med tankene hjemme.Rett og slett velge å prioritere deg selv foran det meste nå.Mulig du synes dette høres litt egoistisk ut,men kanskje det er verdt å prøve?Kanskje blir det litt bedre å være deg med å slakke på både dine egne og andres krav til deg ?

 

Stell pent med deg selv nanna71.

Det vil du ha mye igjen for både under og etter forsøk.

Jeg håper og tror du vil få bedre dager fremover.

God klem fra

[nanna 71]

Hei vilsågjerne

Tusen takk for et varmt og koselig svar:)

Det er så godt å få litt oppbacking, at jeg sitter bare med tårer i øynene:)

Håper virkelig det går bra for deg denne gangen da, at du blir gravid:) Og godt å høre at det kanskje kan være "positivt" at hormonene løper litt løpsk med meg. Skal prøve å ta litt ekstra vare på meg selv, og gjør det du også da;)

Stor klem