Mamma for tredje gang ??

[krub]

Blir 34 år i år og har to gutter på 2 og 5 (og en mann på 37) Da minsten kom til verden tenkte jeg "yes nå er jeg ferdig med fødsler" men det skulle ikke gå lang tid før lengselen etter flere begynte å melde seg.. Det river i meg/oss om vi skal produsere en til og føler at vi evt bør gjøre det snart!! Har selv vokst opp med 3 søsken og syns at det virker litt stusselig med bare ett søsken. På den andre siden er det jo utrolig "behagelig" med bare to barn, man føler at man har kontroll over hverdagen på en måte. Økonomisk sett også. Mye lettere å få bestemor til å passe to enn tre feks.. Det føles hektisk nå med de to vi har selv om jeg jobber i redusert stilling, men tenker at det vel er småbarnsperioden som er den mest hektiske og at man kanskje blir å angre om noen år på valget om å ikke få flere. En ting er jeg overbevist på og det er at man aldri angrer på dem man fikk men heller på de man valgte å ikke få...

Noen som har noen tanker rundt dette ? Takk i så fall.

[Lykkelig 3 barnsmor]

Hei

 

ja når jeg tre barn, og er lykkelig med det. Har tenkt alle de tankene du kommer med, men jeg tror at har man en drøm om 3 skal du følge den. Det er fantastisk syns ihvertfall jeg, Jeg har ei på 5 og ei på 7 og har en liten gutt på 5mnd.

 

[Sissy-mams]

Jeg er 38 og får nr 3 til høsten, en herlig etterlengtet attpåklatt! Har alltid ønsket mer enn 2 barn, så nå føler jeg at "ting faller på plass".

[r r r]

Jeg tror ikke jeg hadde klart å slå meg til ro med bare to barn så lenge det var mitt valg. Så her blir det tre og så er det nok. LItt vanskelig å forklare hvordan det føles, men jeg vil så gjerne oppleve å få et barn til.

Så om dere begge ønsker nr3 - hvorfor ikke?

[Lejonet]

Venter nr 4! Trodde vi var ferdige, men nå kommer attpåklatten til vinteren! De andre tre er 7, 9 og 14. Og gleder meg! Det blir spennende.

[Edda]

Å - jeg kjenner meg så igjen i det som du skriver. Jeg har alltid ønsket meg tre barn, men når nr. 3 nå er et faktum (kommer i januar) så ble det plutselig litt skummelt. For også jeg synes det er veldig behagelig nå, etter noen ordentlig krevende år (mine er 2 og 3 år). Og nå er det plutselig å "rykke tilbake til start". Vi har besteforeldre som stiller opp masse, men ærlig talt - det er jo slitsomt for dem. Og hvordan skal det gå med 3 små? Mannen min og jeg har snakket mye om at vi nå mister endel av fleksibiliteten vi har hatt med bare 2 barn. Endel motstridende tanker jeg har rundt dette - for jeg vil jo så gjerne ha en stor ungeflokk, samtidig som jeg er dønn sliten med bare 2.... Ja,ja - det går seg vel til ;-)

[Prinsesse 22.07.07]

Skal ha nr fire nå.

Hadde tenkt å gi meg etter to. Det var planen.

Men etter tre gutter så skal vi ha en jente.

Kunne aldri gjort om på de valgene jeg har tatt.

Guttene er 12, 10, og 4 år.

Tenkte en stund at jeg var ferdig med bleie barn fpr godt...men nei lengselen etter en til ble for stor.

Gleder meg så masse til den lille kommer,det gjør vi alle.

 

Herlig å ha en stor familie.

[krub]

Hei jeg er hovedinnlegger.

Det er så fint at dere svarer. Når hverdagen krever som mest tenker jeg alltid: aldri i livet at det går med 3 barn, jobb og hjem og 2 hunder... Hvordan er det med dere, er dere ute i jobb med 3 eller flere små ? Har tenkt og regnet for å se om man kan klare seg økonomisk hvis jeg går hjemme hvis vi evt får en til. Mannen min tjener under gjennomsnittet, men vi har lite gjeld heldigvis. Det er så pyton å veie for og imot hele tiden, kjenner at jeg blir sliten av det. Føler på meg at jeg aldri vil klare å kvitte meg med vogna til minsten som nå er 2 år..

[håperpå7]

Jeg har 5 barn i alderen 4-15 år og er nå gravid med nr.6. Etter at de to første kom følte jeg meg ofte ganske overveldet og tenkte at det ikke kom på tale med fler. Så gikk det 3,5 år og jeg begynte å se anderledes på det. Da tredjemann kom 4,5 år etter nr.to syntes jeg det var helt fantastisk. Jeg hadde mer overskudd og fremfor alt gjorde all erfaringen min det mye lettere med alt arbeidet. Ammingen gikk på skinner og jeg hadde en trygghet som jeg ikke hadde hatt med de første. Man blir også flinkere til å gi seg selv mentale pauser fra barna etter hvert. Også i forholdet til mannen min ble det lettere for meg å være bare kjæreste når vi hadde anledning. Jeg er nå i 100% jobb, men har en mann som stiller opp i forhold til barna, så det går forbausende greit. Fra og med det tredje barnet blir barnegruppa en "flokk" som gir hverandre myyye. Man kan for eksempel legge babyen på en matte i stua og gå å ta seg en dusj, uten at minsten blir utålmodig - det er så mye gøy å se på og det er alltid noen som underholder og leker med den lille. Jeg blir ofte slått av hvor krevende enebarn er når jeg er på besøk hos venninder med bare en unge. Flere barn sammen leker bedre og har det aldri kjedelig. Økonomisk har det aldri lønt seg å få barn, men man får tifold tilbake. Lykke til med valget!