FEBERKRAMPER

[Anonym bruker]

Feberkramper hos barnHva er feberkramper hos barn?

 

Feberkramper er krampeanfall hos barn som har feber over 38° C, og som ikke har samtidig tegn til infeksjon i hjerne- eller hjernehinner eller annen krampeutløsende årsak.

 

Krampene oppstår oftest ved rask feberstigning tidlig i forløpet av en infeksjon, men i noen tilfellene kommer krampene før feberen. Krampene begynner ofte som en stivhet i hele kroppen, og går deretter over til raske rykninger, vanligvis i både armer og ben. De varer oftest mindre enn 3 minutter, i sjeldnere tilfeller opp mot 10 minutter

 

2-3% av alle barn får feberkramper. Feberkramper er sjelden før 9 mnd alder og etter 5 års alder. Anlegg for sykdommen er delvis arvelig, og tilstanden forekommer derfor hyppigere i noen familier.

 

Under feber oppstår forandringer i hjernen som medfører at terskelen for utløsning av kramper blir lavere. En kan forestille seg at det er de normale elektriske signaler mellom hjerneceller som "løper løpsk" under feber. Med stigende alder øker denne terskelen, og feberkramper forekommer derfor bare hos barn.

 

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles ut i fra en typisk sykehistorie med feber/temperaturstigning og samtidig kramper. Feberkramper er ufarlig, men virker svært skremmende. Mange foreldre forteller at de fryktet at barnet skulle dø under anfallet. Det kan under slike omstendigheter være vanskelig å tenke fornuftig, men forsøk å ta tiden, og se etter hvordan krampeanfallet arter seg: legg spesielt merke til om det er rykninger i både armer og bein og om det er rykninger på en eller begge sider av kroppen.

 

Ved legeundersøkelse vil legen gjerne sjekke både hals, ører og lunger, og det gjennomføres også en undersøkelse for å utelukke hjernehinnebetennelse eller andre tegn på sykdom. Blodprøver eller andre undersøkelser er unødvendige ved anfall som gir seg raskt, og hvor det ikke finnes tegn til alvorlig sykdom.

 

I enkelte tilfeller kan det bli aktuelt med EEG-undersøkelse (fremstilling av elektrisk aktivitet i hjernen). Dette anbefales i de tilfeller der anfallet har hatt et uvanlig forløp: det vil si ved varighet av kramper over 15 minutter, ved gjentatte anfall samme dag/dager, eller der det finnes rykninger i kun ene siden av kroppen. EEG anbefales også hos barn som har hatt epilepsi, eller der hvor det er epilepsi i nærmeste familie

 

Hvordan behandles feberkramper hos barn?

Førstehjelp

Sørg for at barnet ikke skader seg eller slår hodet under anfallet

Nedkjøl barnet ved at det har minst mulig klær på seg. Fjern dynen og senk romtemperaturen

Etter at anfallet er over, gis febernedsettende medisin (paracetamol). Dersom lege tilkalles, er anfallet som regel over når legen kommer

Det anbefales, for sikkerhets skyld, å ta kontakt med lege under eller etter anfall

Ved langvarige anfall (> 5 min)

Dersom anfallene varer mer enn 5 minutter, og fortsatt er tilstede når lege kommer til, vil det bli gitt diazepam eller midazolam som begge er krampehemmende middel. Dette gis i endetarmen, hvor det sprøytes inn fra en tube (eller sprøyte). Medisinen virker like raskt som om medisinen sprøytes direkte i blodet, og slik medisin er vanlig utstyr i en legevaktskoffert. Dersom et barn har hatt feberkramper, kan man få resept på denne medisinen for å behandle eventuelle framtidige anfall selv.

 

Dersom du som forelder er utstyrt med medisin for å sette opp i endetarmen til barnet, går du frem på følgende måte: Følg eventuelle spesifikke råd fra din lege, men vanligvis anbefales det å gi denne medisinen dersom anfallet varer lengre enn 5 minutter. Pass på å klemme sammen tuben ordentlig slik at væsken kommer inn i endetarmen, og slipp ikke taket før tuben er tatt ut av endetarmen (medisinen kan suges tilbake inn i tuben hvis man slipper for tidlig).

 

Hvordan er langtidsutsiktene?

Krampene varer vanligvis ikke mer enn 2-3 min. Varighet over 10 minutt kan være et tegn på at det kan foreligge epilepsi, og barnet bør da undersøkes nærmere i sykehus. En har sett at ca 30-50% av barna som har hatt feberkramper, får kramper ved senere feberepisoder, men eventuelle senere anfall er like ufarlige som det første anfallet.

 

Utsiktene er gode. Det vil si at barnet vokser dette problemet av seg, og hjernen tar ikke skade av episoden(e). Bare 1% av ellers friske barn som får feberkramper, får senere epilepsi.