Gå til innhold

Forteller dere arbeidsgiver / kollegaer ?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg har ikke sagt noe til min arbeidsgiver enda. Og foreløpig er det bra, for nå er det utsettelse på utsettelse... :(

 

men ei av de jeg jobber sammen med er nettopp gravid med ivf, så jeg har fortalt det til henne (min allierte.. hehe)

 

Var så glad på hennes vegne at det lykkes etter lang tid. Desverre gikk det opp for meg at dette kan fremdeles ta år, før vi er gravide.. sukk...

med andre ord jeg kommer ikke til å si noe enda, men drømmer om å si til de på jobb i desember at de ikke kan planlegge med meg i neste skoleår, for da skal jeg bare være hjemme... hehehe

Hei.

Jeg ventet med å fortelle noe til vi var godt i gang med hormonsprøytene og visste hvilken uke egguttakningen skulle skje. Syns jeg måtte si fra siden man blir sykemeldt i 4 dager ved behandling på Riksen.

 

Men vi har ikke sagt noe til andre.

Vi har ikke fortalt det til noen på jobben. Har vært tungt å holde hemmelig med tøffe tider med hormoner og sprøyter, men for de som ikke har vært gjennom dette før er det ikke lett å forstå, og ønsker ikke alle spørsmål og medlidende blikk hvis det går galt. Er selv arbeidgsgiver så har fått ei sykkemelding og sagt til mine ansatte at æ skal å sjekke magen og ta et lite inngrep så eg blir borte en stund. Har kun et par gode venniner jeg prater med. Har vært åpen under tidligere forsøk og angrer vældi på det, blir vældi mye snakk av mennesker som ikke vet va vi gjennomgår. MITT RÅD Hold det hemmelig og ha heller et par gode venner du stoler på til å snakke med.

 

 

Jeg har som girl 72 valgt å kun forholde meg til et par fortrolige venner,og utelukker arbeidskollegaene.Dette fordi jeg ønsker minst mulig prat om dette ,og fordi jeg føler vi har nok med våre egne forventninger om vi ikke skal takle alle kollegenes også.

Det viktigste er vel å tenke nøye over hva man tror blir det beste for seg og sine,og velge deretter :o)

Annonse

Jeg er butikksjef, og mine medarbeidere vet ingenting. Det kommer de heller ikke til! jeg har et par gode venninner jeg kan snakke med, og det er supert!

 

Jeg har taklet medisiner, uttak og rugeperioder godt, synes jeg, og har kun vært hjemme ved uttak. Jeg har og gått på jobb etter uttak (jeg får aku som smertestillende, så jeg blir ikke bims i hodet).

 

 

I og med at jeg kommer fra en plass der folk snakker veldig mye vil jeg ikke at noen skal vite noe. det er kun jeg og min samboer som vet det. Når vi fant ut at vi trengte hjelp, følte jeg meg på en måte ufullstendig.. og vil med det ikke at noen skulle vite at jeg ikke dugde til å gi min mann det han ønsket seg mest, og samme følte han for meg...Høres sikkert rart ut, men det var det vi følte da, og derfor vi har valgt å ikke si det til noen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...