Og så raste hele verden sammen.

[Anonym bruker]

Føler meg så jævelig dårlig behandlet. Føler meg lurt rett og slett.

Samboern min har latt meg tro at vi skal gifte oss. Vi har planlagt masse, og det var til og med han som ringte kirkekontoret og satte en dato.

Har så vitt begynt og fortelle det til forlovere og sånn. Invitasjonene er laget og skulle sendes ut i løpet av uken.

Så idag når jeg starter opp datan hopper det opp et vindu fra msn. (han har sin msn lagret på min data også.) Han har da sittet og snakket med sin onkel og bestemt seg for at han ikke vil gifte seg likevel og at han skulle ta det opp med meg idag.

Synes det er så jævelig dårlig gjort at jeg nå overveier og bli alene mor. Kommer jeg til og komme over dette? Eller skal jeg bare gå min vei og legge ned hele forholdet? Kommer jeg noen gang kunne stole på han igjen?

[Anonym bruker]

Uff da, hvordan kan han bare finne ut sånn plutselig at han ikke vil gifte seg? Har forholdet vært dårlig den siste tiden? Kanskje han bare har fått kalde føtter?

La han forklare seg før du tenker ut eventuelle muligheter, og la oss høre hvordan det går. Klem til deg.

[Anonym bruker]

Ville nok hørt på hans forklaring først. Mannfolk er ikke helt lik i tankegangen som oss kvinner så er ikke sikkert det er noe "galt", foruten at mannen har fått kalde føtter.

 

Og om det bare er kalde føtter så er det jo litt voldsomt å gå fra hverandre. Dere elsker vel hverandre? Hele forholdet er vel ikke bare basert på at dere skal gifte dere??

[Anonym bruker]

Ja det har vel egentlig vært endel dårlig i det siste. Men har kommet oss forbi mye av det og ting var på bedrings veien. Vi bestemte oss for at jo nå skulle vi slå till og gifte oss og satse 110% for og få det siste til og fungere også. (har snakket om og gifte oss allerede før det alltså, men har vært litt usikkre og så bestemte vi oss sammen for at jo vi ville gifte oss)

Han mener bare at han føler seg usikker. Men samtidlig så sier han at han elsker meg, vil leve med meg, og tror at vi kommer til og ha det bra sammen. Blir så frustrert, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Og ekstra slitsomt blir det jo siden vi har begynnt og si det til folk. Vem sin oppgave er det da og forklare for dem? (foreksempel min mor! Jeg har ikke lyst og ringe henne... Mener det er opp til han og gjøre, men han vil heller ikke)

Føler meg så dårlig idag så jeg orker ikke en dritt.. Orker ikke engang forholde meg til babyen våres. Har bare lyst til og forsvinne...

 

HI

[Anonym bruker]

Greit nok at ikke hele forholdet er basert på at vi skal gifte oss. Men når man har tatt steget og sagt man skal gjøre det. Satt dato, og begynnt planleggingen. Ja da synes jeg det er en big deal og helt plutselig bare bakke ut av det...

[Maisie]

Først syns jeg du skal vente til du har hørt hva samboeren din sier. Skjønner godt at du er skuffet og såret. Men det kan jo være at han har fått kalde føtter, og at ting vil ordne seg. Er ganske dumt av ham å sitte og snakke med onkelen sin og bestemme seg der at han ikke vil gifte seg likevel, istedet for å ta det med deg. Men hadde kanskje vært verre hvis dere hadde giftet dere, og så hadde han funnet det ut etterpå. Uansett så tror jeg dere bør ta en lang prat om forholdet deres, i og med at dere har bestilt dato for vielsen og laget invitasjoner og fått forlovere allerede.

[Anonym bruker]

Har jo snakket med han... Han satt ved siden av meg når jeg fant det ut.

[Maisie]

Eh, og så lot han deg finne det ut på den måten??? Hallo! Det syns jeg var dårlig gjort! Håper han ga deg en god forklaring på hvorfor han plutselig bakker ut nå.

[Anonym bruker]

Han har i hele dag sagt at det er for at han føler seg usikker.

Men nå kom han med begrundelsen at han ville vente et år, fordi da fikk vi muligheten til og spare opp mer penger og kan da be flere folk og slipper og gallre bort noen.

Greit nok det egentlig, men jeg føler meg uansett lurt på måten han har gjort det hele på. Og så spurte jeg han om det stiller seg annerledes dersom vi går og gifter oss bare vi to og forlovere, (hos fylkesmannen eller hva det nå er man går til) og fikk da svaret at ja da stiller det seg annerledes.

Men når jeg så spurte om han da ville gifte seg nå og så gjøre det på nytt igjen litt stort om et år eller to så var visst ikke det bra likevel.

[Honningmelon]

Jeg skjønner godt du føler deg lurt, og er skuffet. Helt klart. Men, hvis han sier han elsker deg, og virkelig mener det, så hadde jeg ikke gitt opp forholdet.

Men, jeg hadde virkelig latt han få høre hva jeg følte, og hvor skuffet jeg ble.

[Anonym bruker]

Vet virkelig ikke om jeg klarer og gå videre etter dette.

Han sier jo emot seg selv hele tiden. Han sier han elsker meg, han sier han vil leve med meg, han sier han tror at det kommer til og vare mellom oss. Vi hadde satt dato og allt, han har jo da lovet at vi skal gifte oss. Og han sier jo selv at det blir noe annet dersom vi gifter oss uten noen og så feirer det ordentlig senere.

Men når jeg sa at da kan vi jo gjøre det så kom han enda en gang med at han ikke vill nå.

Tror ikke han vil i det hele tatt. Virker jo ikke sånn.

[Anonym bruker]

hjelp

[turbomamma *fødte 21.mars*]

Jeg får litt inntrykk av at dere skal "redde forholdet" med å gifte dere. Bare som en advarsel dersom det stemmer: Det fungerer sjelden!

 

 

[Maisie]

Enten så har mannen vondt for å ta avgjørelser, eller så er han ikke helt ærlig med seg selv, og deg. Først vil han gifte seg, dere begynner å planlegge bryllupet. Så vil han ikke gifte seg likevel, det blir for dyrt og han er litt usikker. Så er det likevel greit, hvis bryllupet blir et lite et. Men så blir han usikker igjen hvis du spør om å ta et lite nå og gjøre det stort til neste år. Hvis han ikke er sikker på om han vil gifte seg pga av økonomi, så ta et lite et. Hvis han ikke vil gifte seg fordi han er usikker på forholdet, skip hele greia! Og DA har du grunn til å føle deg lurt.