Ellie83!

[Anonym bruker]

Har lest svarene dine til en annen sliten mamma som har barn med brystvegring. Selv har jeg en liten datter på ca 6mnd som nå har både bryst og flaske-vegring. Har vært vanskelig å gi i flere måneder, og nå virker det som full stopp. Selv gråter jeg mye da jeg gruer meg til hvert eneste amme/flaske-forsøk. Puppen tar hun litt om natten, men bare litt, til hun våkner såpass mye at hun skjønner det er pupp hun suger fra. Om dagen er det bare flaske, men lenge har hun vært vanskelig der også (suger noen sekunder, slipper og skriker). Det toppet seg i den varme perioden vi hadde, da jeg dessverre tok meg i å presse henne. Hun fikk jo bare i seg knappe 500 ml i døgnet, og det var supervarmt og hun hadde tørre bleier... Etter dette er hvert eneste måltid en kamp. Så tilbake til spørsmålet, leste jo gjennom svarene dine på det andre innlegget, men lurer på følgende: Hvor lenge hadde barnet ditt vegring før hun tok brystet fint igjen? Hvor lang tid brukte du på å venne barnet til brystet igjen? Du skriver at du ikke presset barnet ditt, var det da en periode du lot henne få mindre melk enn behovet, fordi hun ikke ville ha og du ikke presset henne? I så tilfelle hvor lenge varte det, og sluttet hun å legge på seg i denne perioden? Masse spørsmål dette, men er så redd for jenten min og at hun skal få for lite næring, men visst det er slik at en liten periode hvor hun får bestemme helt selv fører til at hun tar pupp/flaske igjen ønsker jeg dette. Personlig orker jeg snart ikke mer, etter flere måneder med kamp er jeg utslitt og begynnende deprimert. Men det hjalp litt når jeg leste om din "kamp", og håper det ikke er for sent for meg og jenta mi.

 

[Labbetøs]

Uff da. Denne er lei. Det er ikke noe morsomt å ikke få i barnet mat i det hele tatt, og det kan skjære i et mammahjerte mer enn mange kan forstå.

Først til dine spørsmål: Rebekka hadde RS-virus da hun var 2 mnd gammel, noe som kanskje var delvis årsaken til at vi havnet i disse problemene. Hun spiste litt, men ikke nok. Brystvegringen pågikk i en drøy måned hvor vi bare prøvde å tilby henne bryst og flaske ofte. Det funket ikke spesielt bra. Hun la dårlig på seg, og gikk en periode litt ned i vekt også. Siden hun hadde lite å gå på etter sykdom og ikke tok til seg nok mat ble vi innlagt på sykehus i flere perioder. Hun spiste rundt 300-max400 ml daglig da. I den perioden ble hun ikke ettersondet lenger (det ble hun da hun hadde RS), så vi lot det bare være (dog under nøye overvåkning) en stund. Det bedret seg litt i mengden veske etterhvert (veide henne før og etter hver bryst"måltid"), men uten noe serlig stor fremgang.

Så ble vi enda mer forsiktig, selv om vi ikke hadde presset henne noe serlig. Vi tilbød henne flaske og pupp ofte, men var veldig forsiktig. Så snart hun ble utilpass så fjernet vi henne. Mesteparten av maten gav vi henne med sprøye. Hun svelgte en del mat når maten alikavell bare magisk var i munnen hennes uten at hun trengte å suge.

Da begyndte bedringen. Hun tok gradvis mer og mer, og ble roligere og roligere ved brystet.Etterhvert begyndte hun å suge bittelitt for hun ble sint og urolig. Da ble det sprøyte på sonde som ble løsningen. Jeg sprøytet litt melk inn i munnen hennes så snart hun tok brystet. Hun slapp å jobbe ut melka, liksom. Så gjorde jeg det gradvis mindre og mindre, og hun sugde mer og mer selv. Hvordan vi gjorde det med sonden og sprøyten står beskrevet nærmere i den andre tråden.

 

Fra vi begyndte å gi med sprøye tok det en drøy måned til før jeg kunne droppe hjelpebryst-sonde-sprøytingen helt. Da spiste hun hele måltidene selv, men hun spiste urolig enda. Enda to-tre uker etter spiste hun forholdsvis rolig. Det tok altså drøyt tre mnd før det var helt over. Da hadde vi også begyndt å gi henne grøt til kvelden. Får du i jenta di grøt? Hun er jo 6 mnd nå, så dersom du ikke ir grøt annbefaler jeg at du prøver med det.

[Anonym bruker]

Det var jeg som skrev hovedinnlegget i den andre tråden du refererer til...

Her er det fortsatt puppenekt, og tidvis også flaskenekt. Er utrolig sliten, og hele dagen dreier seg om å få i vesla mat. Var og veide på helsestasjonen igår, og vekta øker heldigvis. Så hun får i seg nok mat, det er bare det at det er så INNMARI mye slit før hun endelig spiser. Fikk anbefalt å gi grøt to ganger om dagen (morgen og kveld) . Risgrøt blandet med morsmelk, så det blir en tynn velling. 6-7 ts til å begynne med. Da får hun iallefall i seg litt melk på den måten.

Ellers legger jeg meg i sengen med henne med en gang hun våkner, for da er hun mer medgjørlig og har lettere for å ta puppen. Hun har svært lite tålmodighet, og melka mi kommer tregere nå som jeg er så stressa og sliten. Har derfor fått resept på den nesesprayen som skal bedre utdrivningen. Verdt et forsøk!!

Klarer ikke å pumpe meg noe særlig, så har måttet gi mme ved et par anledninger.

Det er utrolig slitsomt å gå rundt sånn og gruve seg til neste måltid. Jeg for min del tør jo nesten ikke reise bort heller, for det er ikke noe gøy å ha med en baby som skriker av sult men som ikke klarer å ta til seg mat....sukk. Det sliter virkelig på psyken.

Har nok prøvd å presse henne litt jeg og, særlig da det var så varmt. Da spiste hun veldig lite. Ga litt vann via sprøyte.

Her varierer det veldig fra dag til dag hvordan amminga går.

Håper virkelig vi slipper å holde på sånn så lenge til....er dødssliten etter ca 3 uker.

 

Du er ikke alene! Lykke til!

 

Ps, skriv hvis du finner noen bra triks da!

Her går det mye i å lure henne med smokken og smette inn puppen...frem og tilbake flere ganger.

[Anonym bruker]

Ellie83 og Anonym2

Takk for utfyllende svar og støtte! Jeg prøvde i går å la henne bestemme heeelt selv, og etter ca 7 timer spiste hun 80ml helt selv (av flaske). Deretter la jeg henne ned med en gang hun vridde hodet bort. Det betyr jo at hun iallefall spiser litt når hun er sulten nok, ikke sant? Prøver det samme idag, og håper hun tar litt i dag også. Prøver å tenke som så at det verste som kan skje er at hun stagnerer/går litt ned i vekt en liten periode. Går dette over lenger tid får jeg prøve noe annet. Kanskje den sonden du Ellie83 skrev i forrige innlegg virker som en plan 2? Jeg er bare forferdelig nervøs for å finne frem puppen igjen... Den har jeg jo pakket helt bort om dagen.

Smokketrikset funket bittelitt, men fant raskt ut den greia, selv i søvne. Smart barn som finner ut slikt, eller bare dum som ikke spiser:-)

Vel, ny dag, nye muligheter. Prøver nå å ta det med godt mot, selv om jeg til tider, som i går og tiden før, lå mye i fosterstilling. Prøver også å venne henne til grøt

[Labbetøs]

Jeg håper virkelig det løser seg for dere jenter. Prøv å la de regulere selv. Spesielt HI i denne tråden (kaller deg for A1 nå) siden hun spiste såpass godt etterhvert. Anonym i den andre tråden (nå A2), hvordan reagerer jenta di om du ikke presser henne i det hele tatt? Bare venter til hun blir skikkelig sulten? Veldig mange "tar til vettet" og spiser når de først blir skikkelig sultne, selv om det kan bli litt skriking først. Det gjorde riktignok ikke Rebekka. Hun ble bare så illsint at vi ikke fikk i henne mat i det hele tatt. Da måtte vi tvinge det så langt bak i halsen at hun måtte svelge for ikke å kveles. Det var helt forferdelig.

 

Det er veldig synd dere ikke får pumpet skikkelig. Da blir det fort ond sirkel, siden melkemengden minker og utdrivningen blir tregere. Jeg klarte heldigvis å pumpe slik at jeg hele veien hadde masse melk. Men herregud for et styr det var. Krise er det ikke da, så lenge dere beholder litt melk. Da kan dere gi med hjelpebryst (sonde) slik at babyen stimulerer melkeproduksjonen opp igjen uten å måtte kjempe for det. Jeg er glad jeg fikk tipset om sonden forholdsvis tidlig. Det ble fort (iløpet av en liten uke) mye bedring når jenta mi fikk melk med en gang hun begyndte å suge. Hun merket jo ikke at melka kom fra sonden og ikke fra brystet. Barnet kan ikke kjenne at sonden er dær.

Det er ikke krise om vektoppgangen stagnerer litt i en periode for å få løst dette, men vei da hyppig og hold kontakten med HS.

Vær uansett heeeelt sikker på at barnet virkelig er sulten før dere "presser" for mye. Tørr å vent litt.

Spesielt når de får grøt så kan det ta litt tid før de blir sultne igjen.

 

Og husk på å ta godt vare på dere selv midt oppi dette. Jeg vet det er lettere sagt enn gjordt (jeg klarte det ikke, og fikk depresjon), men prøv. Forsøk å ikke gru dere til neste måltid, bare nyt nuet.

Tilby brystet med gjevne mellomrom, men ikke stress med det. Her gikk det best da jeg forventet at det ikke skulle gå. Når jeg liksom skulle vise helsepersonell hvor håpløs hun var så spiste hun nesten alltid mye mer og bedre enn til vanlig.