Dette innlegget blir sikkert hatet men....

[Anonym bruker]

Jeg blir bekymret når jeg leser om alle som er redd for å miste.. Skjønner dette men, hvis dere ikke leser alle innleggene om dette her vil dere merke at bekymringene roer seg litt ned Helt sant!!

 

Sånn det er på 1 trimester nå er slik: En legger inn en bekymring om å miste, så leser 10 nye dette her, så blir de også kjempebekymret og skriver innlegg om det de og, så blir enda fler bekymret og sånn fortsetter det i EVIGHETER!!!!

 

Skal ikke nekte dere og legge ut inlegg om dette, forstår dere som har mistet VELDIG GODT!!!! Vet hvordan dette er..

Dere har all rett til og legge ut og lette på følelsene og få gode trøstede svar tilbake..

Så dette innlegget er rettet til alle de som ER REDDE FOR MA/SA.. Hvis dere ikke leser innleggende med dette i overskriften og oppsøker info om det, går det mye lettere=o) Prøv og gled dere over spiren deres..Husk dette: alle som legger ut innlegg om SA eller MA har rett til det fordi de har opplevd dette og har det fryktelig vondt denne tiden... Men dere som IKKE har opplevd dette, ikke begynn og bekymre andre om dette !!! Ok ??

 

Leser så mange som "LEKER LEGER" og "hmm.. tror du har mistet og sånn".... Dere har ikke peiling!!!!!!!!!!!!! (bortsett fra dere som har oppelvd dette)... Ååååh.. blir så frustrert..

 

Til dere som har mistet: Jeg vet hvordan dere føler det, og at den kommende tiden er tung, men dere klarer det tilslutt og kommer til å få verdens skjønneste babyer =) Lykke til !!

[Gjest]

Hvis innlegget ditt er for de som er redde for å miste, så er innlegge rettet til ALLE. For alle er jo faktisk redde for å miste! Men selvsagt noen er mer bekymret enn andre.

 

Men seriøst, hva skal vi gjøre? Ikke snakke om MS/SA?

Når vi er over 12 uker er vi fremdeles redde fort at vi vil miste. Og når fødselen nærmer seg, så er vi redde for at noe går galt.

Når babyen er født er vi redde for krybbedød.

Når de begynner på skolen, er vi redde for at de ikke skal finne sin plass i klassen.

Og når ungene får lappen, er vi redde for at de skal kjøre for fort.

 

Vi får vel nesten bare godta at vi antakeligvis kommer til å være redde for spirene våre resten av livet....

[Gjest]

Jeg synes det er veldig vanskelig dette.. For på den ene siden burde man kanskje holde seg unna disse innleggene for sin egen skyld - fordi man naturlig nok blir bekymret på egne vegne når man leser sånt. På den andre siden er det forferdelig vondt for den som mister - og mange trenger nettopp i sånne situasjoner trøstende og oppmuntrende ord fra andre her inne.. Jeg ville nok også lagt inn et innlegg her dersom jeg hadde mistet - og hadde satt umåtelig stor pris på støttende ord.

Jeg har selv vært igjennom noen dager hvor jeg knapt nok tenkte på annet enn sa/ma - og var sikker på at noe var galt. Likevel leste jeg alltid innleggene fra de som hadde mistet eller trodde de mistet - og for hvert symptom jeg fikk opplyst sammenlignet jeg med mine egne. Vet ikke om frykten hadde vært noe mindre hvis jeg hadde latt være å lese dem heller - for jeg tenkte jo på det så og si hele tiden de dagene det pågikk, enten jeg var innpå her eller ei. Så for min egen del så tror jeg den vonde perioden med mye usikkerhet var noe jeg bare måtte igjennom - med eller uten bim. Nå har jeg forsonet meg litt mer med tanken på at det går bra dersom alt er som det skal være - går det galt er det en grunn for det.

Ble langt dette her ja... og kanskje litt meningsløst..hehh.. Pytt, pytt.. kan bare snakke for meg sjæl da

[Anonym bruker]

Selfølgelig er alle redd for å msite, jeg er og det.. men legger ikke ut masse innlegg i hytt og pine med tonnevis av spørsmål om abort.. Da blir jo bare bekymringene sterkere !

 

Hvis vi kunne prøvdog snakke positivt og spirene ville svangerskapt blitt så mye lettere !=)

[Gjest]

Noen dager er lette, andre dager er tunge og bekymringsfulle. Jeg mener at det er plass til begge deler på dette forumet

Synes folk er flinke til å merke innleggene sine, så det blir opptil hver enkelt om man vil lese eller ikke.

 

 

[Gjest]

Støtter denne )

[april d.]

Jeg tror de aller fleste går gjennom er periode der de er veldig redde for å miste, og at at dette er et sunnhetstegn. Det er tross alt et nytt liv man skaper, og de som fatter rekkevidden av dette kan ikke annet enn å bli lammet av frykt innimellom. Det dummeste en kan gjøre er å iføre seg skylapper, og bare overse alt som kan komme til å hende, mener jeg. Dette er en del av det store ansvaret det er å bli mor, og det er faktisk veldig greit å forstå at dette er ganske vanlig om det skulle hende nettopp deg.

Jeg misliker den formanende tonen i HIs innlegg her, feks.:"Men dere som IKKE har opplevd dette, ikke begynn og bekymre andre om dette !!! Ok ?? "

Alle kan skrive fritt om hva de vil her inne, og det er ikke HI som skal diktere dette. Jeg synes dessuten du burde ha merket innlegget ditt med en overskrift som er mer relevant for innholdet her, slik at sånne som mener det samme som meg kunne ha unngått å lese ENDA et innlegg som går på dette temaet.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de som er drittlei av dette temat nå. Kanksje vi kan få moderator eller noen andre til å komme med sin mening her? Dette er bare ikke holdbart syns jeg. Tror dessuten det her innlegget ble skrevet av hun samme som skrev innlegget for noen uker siden som også var utrolig dominerene i tonen. Nå er det nok!