Jeg gikk på jobb for tidlig etter å ha mistet

[Anonym bruker]

Jeg mistet for en mnd siden og var sykemeldt ei uke. Jeg følte meg så pigg og da legen sa at han ville at jeg skulle være hjemme to uker, minst, protesterte jeg heftig. Jeg var da tøff og kunne gå på jobb.

Men i går skar det seg helt. Jeg fikk bittelitt kritikk fra sjefen min, ikke så ille en gang, men da han var gått knakk jeg helt sammen. Jeg måtte gå på do og satt der og grein en halvtime. Etterpå måtte jeg bare komme meg bort. Jeg var helt utafor og kjørte hjem og sov, klarte ikke snakke med sjefen min før jeg dro, jeg bare kjørte vekk. Utpå ettermiddagen ringte en kollega av meg, han hadde skjønt at noe var galt og at det kunne ha noe med aborten å gjøre. Jeg snufsa og grein i telefonen, men det gjorde godt at noen brydde seg. Er på jobb nå, men er ikke i stand til å gjøre noe. Har ikke sett noe til sjefen min heller så kanskje han forsto at noe ble helt galt for meg? Jeg vet ikke, er jo nødt til å snakke med han om det. Gruer meg. Kanskje jeg skal sykemelde meg slik at jeg får tid til å komme meg litt?

[Nøtt]

Det er lurt å få en sykemelding slik at du kan fokusere på deg selv en stund. Det er viktig å gi seg selv tid til å sørge, ellers er det lett å plutselig knekke sammen slik du har gjort. Er i en litt annen situasjon enn deg, men jeg tok signalene mine alvorlig og fikk sykemelding. Ingen vits i å presse seg selv når man er i en slik situasjon som du er.

[Gjest]

Stakkar deg, forstår godt at du har det vondt. Den psykiske påkjenningen ved å miste kan ta tid før den blir bedre. Jeg var sykmeldt i 3,5 uker etter at jeg mistet for 2. gang. Veldig glad for at jeg tok den tiden. Sykmeld deg du, med god samvittighet, så kommer du deg nok litt ovenpå igjen.

 

Lykke til.

 

Klem

[Karde Momme]

Jeg har det på samme måte. Jeg gikk frisk og frimodig på jobb morgenen etter utskrapningen. Dagen etter dro jeg på jobbreise til en annen kant av landet, og tilbragte deretter hele helgen med å lete etter leilighet ettersom vi er i ferd med å flytte. Nå som jeg er hjemme hos meg selv igjen og ting har roet seg, har jeg kollapset totalt! Jeg gjør mitt beste for å jobbe, men er ukonsentrert og lei meg. Og på hjemmebane bryter jeg rett som det er ut i gråt, helt uten forvarsel. Jeg er sliten inn til margen og orker ikke mer enn jeg absolutt må. Må skjerpe meg veldig for å snakke med venner og familie ettersom jeg ikke fortalte dem om graviditeten eller utskrapningen (noe jeg angrer litt på nå). Den eneste jeg orker å snakke med, er kjæresten min, som er snilll og forståelsesfull, skjønt han ikke er like trist og utslitt som meg. Selv kommer jeg nok ikke til å be om sykemelding, men jeg forsøker å ta det roligere. Snart er det dessuten sommerferie, og det skal nok hjelpe.

Så du er ikke alene om å være uttafor etter å ha mistet. Uansett om du ber om ny sykemelding eller ikke, høres det ut som om du vil ha godt av å ta det mer med ro slik at du får hentet deg inn igjen psykisk.

LYKKE TIL!

Klem fra Karde Momme

[Jordbæret <3]

Jeg hadde det også på samme måten. men min reaksjon kom en hel mnd etterpå. Jeg jobber bare sammen med menn, men de som har visst om det har vært veldig forståelsesfulle. Og en av dem sa til meg at han syntes jeg kom altfor tidlig tilbake på jobb, men jeg følte meg jo så pigg.

 

Reaksjonen kom før helga, men nå er jeg bedre. Og om to dager er det lang ferie. Det blir godt. Jeg ønsker alle sammen alt godt!

 

Varm klem fra Aurora

[AlmaN]

Tror det er lurt å si det til sjefen og de andre nære på jobb. Eller at noen andre sier det for deg. Det har de gjort for meg, to ganger har jeg mistet. Jeg tror det er lettere å fungere på jobben når folk vet, men det er jo slitsomt hvis alle kommer og kondolerer og snakker masse om det (og gir teite råd!)..

[Anonym bruker]

Hei du.

Jeg synes du med god samvittighet kan gå til legen og sykemelde deg. Selv om du følte deg helt pigg etter en uke så er kanskje ikke psyken helt på topp etter en slik hendelse. Jeg har selv nettopp abortert i 13 uke. Har valgt å sykemelde meg i 3 uker selv om jeg fysisk føler meg i fin form. Jobber med fortidlig fødte barn og vet at det kan bli litt tungt å se alle de skjøre små barna og tenke på det barnet jeg ikke fikk anledning å bære frem.