Hjelp kjære dere!!

[Anonym bruker]

Jeg er så sliten at jeg har bare lyst til å grine. Gubben er reist bort med jobben, og bare tanken på at jeg skal være alene med lillegutt i 2 dag får meg nesten til å bli dårlig.

Han er så krevende. Han vil mer en han selv får til, og krever at jeg skal være med han. Bære rundt på han, hoppe på fanget osv. hele tiden.

Han er lys våken kl. 6, og krever å få stå opp i 7 tiden.

 

Hva kan jeg gjøre???? Har nesten lyst til å kjøpe meg ett skikkelig hørselvern, og bare la han skrike.....

[Ane**]

Dette klarer du så fint atte! Jeg er aleine med en på 2 1/2 og en på 8 dager... Og tro meg, det går kun på instilling... Og det er jo kun 2 dager da.. TO! Tenk deg i det lange løp hvor kort tid det er snakk om..

 

Tror du klarer deg fint jeg, bare ikke fokuser deg inn på hvor tungt og slisomt det er.. For da blir det bare mye tyngre.. Og om to dager kommer jo din kjære hjem og hjelper deg igjen

[Anonym bruker]

Ja dette klarer du fint! Min sambo skal snart reise bort 14 dager på jobb, å det blir uvant for meg også. Han har vert hjemme å hatt pappaperm og jeg har fullført skolen. Så har blitt en vane å være to om alt. Men så lenge du tenker at dette går bra, så går det nok fint! Legg deg samtidig som han på kvelden, så er du kanskje opplagt når han vil stå opp i 7 tida? Eller om du har venner eller familie i nærheten så kan du kanskje spørre om de vil ta en liten trilletur med gullet, så du får hvilt deg litt?

 

To dager er jo ikke så lenge da.. Lykke til!:)

[Anonym bruker]

Jeg kunne skrevet det samme som deg! Fryktelig slitsomt er det. Mannen min dro i dag og skal være borte i 8 dager... Heldigvis har lillegutt lært seg å dra seg forover nå, så nå er det mer gøyalt å leke på gulvet.

[Anonym bruker]

Er ikke det litt vel dramatisk?! 2 dager er ingenting. La oss håpe du aldri blir alenemor.

 

Hvis du forandrer din egen innstilling litt ift babyen så kan det jo faktisk hende at dere får det kjempekoselig de dagene :-)

 

La alt annet ligge og ikke bry deg om annet enn babyen og deg selv så vil du få to fantastiske dager. Har selv en som er slik du beskriver din så jeg vet hvor slitsomt det er, men jeg har ingen andre til hjelpe i det hele tatt. Allikevel så går det helt fint :-)

 

Så kan du jo leve på at om 3 dager kan du levere småtten til faren og hvile ut )

[Anonym bruker]

Unnskyld men nå måtte jeg nesten le.

 

Tenk hvor mange det er som er alene hele tiden eller har menn (damer) som pendler.

 

Selv har jeg også hatt unger som hele livet mener at dagen starter sammen med fuglene.Dvs. de er opp mellom 5 og 6, og de ligger ikke et minutt lenger enn de må. Slik har det vært i 8 år, og som mor må jeg bare regulere mitt døgn etter det.

 

Nå har du ungen hjemme, han er liten, du kan sove når han sover. Tenk på hvor heldig du egentlig er.

 

Jeg er oppe kl 5, leker med unger, spiser frokost, følger på skolen og i barnehagen, jobber full dag, drar hjem, henter barn, lager middag, hjelper med lekser, drar på trening med barna, hjem for å gjøre husarbeid og legge barn - før jeg selv stuper i seng.

[Anonym bruker]

Nå synes jeg de er slemme mot deg! "Ta deg sammen" opplegget fra supermammaer igjen. Jeg forstår at du har det vanskelig. At noen klarer seg utmerket i månedsvis alene med flere unger, betyr ikke at DU gjør det.

 

Men du vil nok greie dette, om ikke fint, så på et vis - du har jo ingen valg! Kan du kanskje be noen - en venninne - om å komme til dere og være hos deg litt? Min erfaring er at det hjelper, i hvert fall på humøret.

 

Trøsteklem fra en annen anonym

 

[Anonym bruker]

Supermammaer? HAHA.

 

Her er det nok også slitne mødre som har svart, men som ikke ser på to dager som et problem.

[Anonym bruker]

Herlighet da. Supermamma?! Ingen her som påstår de er det. Hadde det vært snakk om 2 uker eller 2 mnd så kunne jeg kanskje vært med på det, men det er BARE 2 dager! Ikke 2 år.....herlighet da

Og hun har en mann som kommer tilbake og vil hjelpe til. Så hva er problemet sier heller jeg. Tror heller dette er en mamma som er sliten hele tida nå. Og da er det egentlig en annen debatt enn bare 2 dager det er snakk om.

[manonym]

Sorry altså, men jeg må le litt jeg også.

 

Mannen min reiser på båt og er hjemme 4 uker, og borte 4 uker i gangen. 4 uker, ikke 2 dager. Men klarer meg fint for det, er faktisk bare nødt til det! Har ikke annet valg.

 

Men så skjønner jeg også følelsen du har, og litt enig med hun over her som sier at selv om vi klarer det fint betyr ikke det at du gjør det. Men det har alt med innstilling å si.

 

Tenk positive tanker,

si positive ord,

gjør positive handlinger,

og det positive gror!

 

Bare et lite fint dikt som jeg selv må lære meg å følge, har veldig lett for å tenke negativt og da blir alt bare fælt.

[Anonym bruker]

Kjære dere som tydeligvis er vant til å være alene med barna i perioder. Selvfølgelig hander det om innstilling og vaner.. Men alle også dere blir nok slitne og lei av barna deres innimellom.

 

Når man har kommet inn i en rutine der man er vant til å være to å dele på ting så blir det jo automatisk mye når man plutselig sitter der alene.. Selv om det bare er for to dager..

 

Jeg kjenner meg godt igjen med HI her. Jeg har normalt ikke noe problem å ta meg av barnet mitt alene, men gud hvor godt det er når arb.dagen er over og pappaen kommer hjem og kan avlaste meg litt. Så de gangene han skal reise bort (selv om det er veldig sjelden blir jeg bare helt matt av tanken)

 

Men finn på ting som ungen syns er gøy. Da gutten min var i den alderen at han bare skulle bæres eller stå å hoppe på fanget fant jeg ut at det var mindre slitsomt å gå tur.

Sørget for å gjøre dette i våkenperioder og så lot jeg han sove hjemme så jeg fikk "fri" den tiden han sov.

Og legg deg nedpå når ungen sover på dagtid også. Kjøp deg noe godt å spise se en film og prøv å nyt stillheten når ungen først sover.

 

Det skal nok gå bra skal du se, og når "gubben" kommer hjem så tar du deg en tur ut med noen venninner og koble av, om ikke annet så for noen timer..

[:::) Frøken Velferdsrett]

dette takler du fint! det kommer til og gå så bra :-)

tenk bare på hvor deilig det blir og få litt tid for deg selv etter han har lagt seg og ingen mann er der. kansje det er dette du trenger. å få være litt alene.

 

jeg er alene med barnet mitt og persjonlig så syns jeg det høres fryktlig slitsomt ut og ha en mann.

 

det er akkurat som når du skulle hjem fra sykehuset første gang. man gruer seg så fælt og lurer på hvordan dette skal gå.

men så hopper man i det og det går så fint som bare det.

 

du greier det du må greie :-)

[Anonym bruker]

mortilgunnar

hehe nå var du morsom syns jeg..

Når du skriver at det må være fryktelig slitsomt å ha en mann... Joda og du har nok rett...

Men tror kanskje mannen min syns jeg er litt slitsom av og til også.. ;-)

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Uff, her synes jeg du fikk litt mye pepper. Det er lov å være sliten, noen ganger trenger man bare litt forståelse.

 

Tror du klarer dette kjempefint jeg, du gruer deg litt nå men så skal du se at timene går fortere enn du hadde trodd og vips så har det gått to dager. Prøv å lag en liten plan for dagen, gå lange turer og sett på en cd som dere kan synge til. Har du noen som har hatt lyst til å komme på besøk, eller kanskje du vil dra bort til noen i et par timer?

Jeg er sikker på at du klarer deg mye bedre enn du tror.

Lykke til! :-)