jeg kan ikke skjønne at det ikke skal være farlig for barna å sove på magen når de snur seg rundt selv!!

[Guttemamma til tusen :)]

Hører jo om barn på 14mnd som er døde av krybbedød og de blir funnet på magen.. regner jo med at de har snudd seg rundt når de er så store!

 

Det forskes jo nå på om årsaken til krybbedød rett og slett er at hjernen til de som er døde av krybbedød har en manglende/nedsatt evne til å oppdage co2 mangel under dyp søvn..

og at når nesa havner ned i madrassen så er sjangsen for co2 mangel mye større enn når han ligger med den "i fri luft"

 

om barnet har snudd seg over på magen så burde vel sjangsen være det samme som om vi har snudd han over??

 

eller??

 

er det noen som har bedre forståelse for denne påstanden enn meg..i såfall forklar meg )

[Anonym bruker]

Jeg har totalt panikk for krybbedød, og det ble ikke noe bedre nå. Dattera mi er 1 år om 3 uker, og når jeg leser at unger på 14 mnd dør i krybbedød, så blir jeg totalt utafor. Skulle gjerne likt å hatt svar på dette, for dattera mi er også sånn at hun snur seg over på magen og det nytter ikke å snu henne på ryggen, for der ligger hun ikke i 2 sek engang..

 

[Guttemamma til tusen :)]

sorry, var ikke meninga å skremme deg.. men jeg synes bare det blir galt at det blir satt ut slike "påstander" uten at jeg klarer å finne fakta til å støtte det.. er tross alt ganske risikabelt å gi slike råd, om det ikke stemmer!

 

 

jeg har også hatt veldig panikk for dette med krybbedød, og har det forsåvidt enda!

 

jeg la min i babysafe fra han begynte å snu seg..fikk helt noia når jeg fant han på magen i senga (somregel med nesa begravd nedi)

"slapp han ut" av babysafen da han var et år.. da skal faren så og si være over, så jeg får stole på det!

 

jeg har lært etterhvert at ingenting blir bedre om vi bekymrer oss..og prøver å legge det bak meg!

(sjekker han fortsatt et par ganger om natta da..)

[*bolla pinnsvin*]

Krybbedød skjer veldig sjelden. Det er visse forhåndsregler man kan ta, sånn som å snu dem, men etterhvert som de blir mer "mobile" på natta er jo dette helt umulig å passe på. Da må man sitte der hele natta. Prøv å ikke bekymre deg. Det er så ufattelig liten sjanse for at det skjer med akkurat dere.

 

 

[Guttemamma til tusen :)]

takk for et flott innlegg piazava!

 

men sitter jo med tankene at "noen må det være".. jeg kan jo liksågodt være en av dem!

nei..det er helt forferdelige tanker å sitte med..rett og slett for det er ikke så mye mere man kan gjøre enn å følge annbefalingene fra krybbedøds forbundet..

[Julie Angelica:)]

Jeg la på meg 14,5 kg i svangerskapet, men har gått ned 33 kg etter fødselen og det bare de første 3,5 mnd. Det sier jo litt. Jeg måtte ha proffesjonell hjelp pga dette. Ikke sov eller spiste jeg. Kjøpte meg monitor som jeg stilte inn på magen hennes, men da skremte jeg jo bare opp meg selv enda mer, så det kuttet jeg ut heldigvis. Er ikke så redd nå lenger, men er nok inne hos henne 10-15 ganger fra hun legger seg til jeg legger meg selv, og det er snakk om 2-3 timer, for hun sover sjelden før 22 tiden. Driver å snur døgnet hennes om dagen, for det var helt på trynet en stund. Heldigvis er jeg ikke så ille nå lenger, men det henger fortsatt i desverre. Heldigvis sover Julie med hodet på siden, men det er jo ikke garantert at hun gjør det hele tiden.

Jeg gidder ikke å være anonym igjen, for dette skammer jeg meg ikke over. Har tanken først satt seg, så er det gjort. Det må bare gå over av seg selv. Men som sagt er jeg mye bedre. Hun sover på eget rom nå, og det var et stort fremskritt for meg.

[*ønsker nr 2*]

jeg sitter en del med redslen for det.. barnet mitt vil nemlig ikke sove på ryggen... vi har prøvd alt, latt han sovne på magen, for å snu han, da våkner han.. han har sovnet med puppen, og jge har lagt han ned, da våkner han.. vi har trillet, og rugget... nei, han vil ikke... går ikke... han vil kun sove på magen.. i våken tilstand er det kjempefint å ligge på rggen og sprelle.. men han nekter å sove på rygg.. . klart jeg er redd for det, men jeg kan ikke gå og tenke på det hele tiden... hva skal jeg gjøre liksom. tassen må sove og sånn... akkurat per i dag, etter å blitt litt vant til at han sover på ryggen, er redselen større for å bli tråkket på av hs enn for krybbedød(selvom de tankene er her hver dag).. de har tråkket nok på meg ang amming, og jeg er ikke i stand til mer fra de nå, er veldig nærtagende etter fødsel.. er vel knaskje egoistisk, men skal jeg la ha ligge å skrike fordi han ikke får sove på ryggen? elelr skal jeg legge han på mage så han får sove, og vi begge kan være blide og fornøyde? det siste passer oss best... ikke lett men sånn er det bare

[Guttemamma til tusen :)]

huff, så forferdelig du må ha det!såille tror jeg ikke jeg har hatt det, men må si at angsten for krybbedød har tatt litt overhånd til tider.. er nesten litt godt å høre om andre i min situasjon..selv om jeg selfølgelig ikke ønske at noen skal ha det slik!

 

min sov forresten i stua til han var 4-5mnd, for jeg turte ikke å legge han i senga på rommet vårt..måtte se han hele tida!(bar han opp i senga når jeg skulle sove!

Bare det å begynne å legge han i si seng på kvelden var veldig vanskelig!

 

 

For noen mnd siden var jeg var oppe hos han utallige ganger før jeg la meg.. men det som hjalp meg mest var å sette ei grense for meg selv.. altså hvor mange ganger jeg hadde lov å gå opp til han... måtte bare knekke dennee vanen! Jeg begynte med en gang hvert kvarter, så en gang i halvtimen!

 

 

nå holder det faktisk med å gå opp å legge han til etter jeg vet at han har sovna.. så jeg føler meg "kurert"