HVORFOR MÅ ALT TA SÅ LANG TID!

[74skytte]

I midten av mars skulle jeg ta de siste bloprøvene som trengtes for å sende inn søknaden til ivf. Tok blodprøve på dag 10 etter en enkel Pergo-kur. Da regna jeg med at søknaden ble sendt i løpet av den uka. I begynnelsen av mai hadde jeg ikke hørt noe, og da jeg ringte gyn sa han at de ikke hadde fått sendt søknaden fordi de manglet blodprøvene til mannen min. De ble tatt i januar, men det var en annen gyn som henviste til det, så svarene hadde blitt sendt dit. De ordnet opp i det, og søknaden ble sendt. Jeg fikk brev fra Riksen om at de hadde mottatt søknaden ikke lenge etterpå. I dag fikk jeg brev fra min gyn om at jeg måtte ta nye hormonprøver ca en uke før mens. For det første venter jeg (eller ikke) mens disse dager tror jeg, og jeg vet aldri når jeg får det, for jeg har veldig lange og uregelmessige sykluser, så da må jeg kanskje vente 30-40 dager til før jeg får tatt prøvene, og de kan eventuelt godkjenne søknaden. Jeg er ikke akkurat ung lenger, og har ikke så god tid. ER SÅ LEI AV Å VENTE PÅ ALT MULIG!

 

(Phu.... bare en liten utblåsning over systemet. Klarer det jo ikke alene, så venter veldig på hjelp).

[Mrs. icsi og småen]

Ah! Akkurat det jeg også satt å tenkte!

 

Var til forsamtale i april, skulle først begynne uka etter, men så fant de noe som betydde utsettelse til sommer. Mandag snakket de om august, nå er det plutselig blitt oktober før vi er skikkelig igang med spray! sukk.... Vil bli gravid NÅåååååå!

 

Ps sliter også med uregelmessige sykluser, så jeg er satt på p-pilla til august.

[Nille40]

Ja, det tar lang tid. Og ventingen er kanskje den værste med ufrivillig barnløshet/infertilitet. Vi har så lyst, og det skulle helst vært i forrige uke vi ble gravide. Dagene går og månedene også, og plutselig er det et år siden vi begynte på det hele.

Men sannheten er at det kan ta flere år... før man endelig lykkes. Så smør deg med tålmodighet, se om du kan finne noe annet positivt å se frem til parallelt med behandlingen. Den dagen du sitter med et lite barn i armene er ventetiden glemt, (ihvertfall veldig sløret) og alt man har gjort for å få dette vidunderet, har vært værd hver eneste tåre, kroner, smerte, slit og ventetid.

Så opp med hodet! Stå på! Det går kanskje ikke så lang tid allikevel, sett i ettertid )