April: Att det går å ha slike tanker når man er gift.

[Anonym bruker]

Jeg er gift siden noen år tilbake og vi har det kjempe bra sammen og jeg vill kalle oss lykkelige gift.

 

Men så har det begynt en gutt/mann på jobben som jeg pluttselig har fått føleleser for. Jeg blir helt varm i kroppen og hjertet slår noen ekstra ganger når han prater til meg. Jeg føler meg som en fjortis når jeg er i nærheten av ham. Men jeg vill ikke gjøre noe som vill risikere forholdet mitt nå. Så jeg går bare å håper att denne følelsen går over snart.

 

Er det noen som har noen tips til meg om hva jeg skal gjøre.

 

velger å være anonym nå jeg.

[Anonym bruker]

Hm, må trykke på anonymknappen med en gang jeg også...

Kan ikke si annet enn at jeg har hatt det på akkurat samme måte, eller har egentlig. En som jeg samarbeider kjempegodt med, en som får meg til å være et bedre menneske, dvs strekke meg de hakkene ekstra for at han (og andre) skal ha det bra og en som gjør det samme mot meg. Helt fryktelig! Og verst av alt er at jeg nå har funnet ut at han har gått med de samme tankene. Men jeg, som deg, vil ikke miste det jeg allerede har, fordi det fungerer veldig bra, selv om det ikke er like lidenskapelig alltid, spesielt ikke etter vi ble foreldre.

 

Det som funker best her i gården er å unngå kontakt i den grad det går an uten å virke unaturlig. Og undertyrkke tankene på ham når de dukker opp. Ille når man har hodet fullt av det, men etter en stund går det bra

[Anonym bruker]

Så godt å høre att det er flere der ute og att det ikke bare er meg.

 

Det blir ikke lett å unngå han pga att vi jobber samme skift og han holder på å lærer meg opp med nye saker. Har også fått høre att han har samme tanker for meg.

 

Så jeg får holde ut litt til så er det sommerferie sanart og han slutter etter ferien.

[Anonym bruker]

Hadde følelser for en jeg jobba med i fjor, og tenkte veldig mye på dette, men å risikere alt det fine jeg hadde her, og frata det trygge familielivet fra barnet mitt fikk meg til fornuft.

 

Snakket med en venninne om det og etter å ha fått det ut så ble ting klarere og jeg skjønte hvor godt jeg hadde det. Viste seg på julebordet at denne personen hadde hatt følelser for meg veldig lenge, og han var helt knust den gangen. Vi ble enige om å unngå hverandre siden det aldri kom til å bli noe her!

 

Litt ukomfortabel er det enda, men han er en fantastik mann, kunne bare vi kunne hatt ett normalt vennskap.. Det er det som er trist i denne saken..

 

Så vi er nok mange anonyme her skjønner jeg, jeg turte ikke legge inn noe her, for var redd for å være veldig alene, men er visst ikke det!

[Anonym bruker]

Må ærlig innrømme at det ble bom stopp for følelsen, nærmest en mirakuløs helbredelse, da jeg ble gravid. Med min mann. Borte som dugg for solen.

 

Det er vel det at graviditeten nå er ute av kroppen som gjør det, du begynner å bli "deg selv" igjen... Er man lykkelig gift så får man vel ta slike følelser til etteretning og så ta det ut over en intetanende men heldig ektemann... Det gjør jeg... Og mannen klager ikke...

 

Lykke til!

[solstjernen - seksbarns mor]

Har hatt en slik opplevelse selv for mange år siden, var helt rart å beskrive siden eg var gift og hadde barn. Me hadde det bra den gangen så på en måte har eg aldrig skjønt hvorfor kroppen min gikk løpsk hver gang eg såg han - som du sier HI - hjertet stoppet opp og gjorde et ekstra hopp når han kom.

 

Men like mystisk så forsvant følelsene, og når eg enda nå etter ...tja tror det er 4år gått så må eg le litt av meg selv når eg ser han. Hva var det som gjorde at eg følte det den gang - han går enda litt sammen med oss. Men følelsene forsvant brått noen måneder etter at dem dukket opp.

 

Tror det har litt med at me trenger en påminnelse at me er mennesker, me har ikke alltid kontroll over kroppen vår og følelsene som den bringer med seg alltid. Det er bare hva me gjør med dem.

Eller me trenger en påminnelse om at me er like atraktive som før - og det er noe i den personen som gjør at kroppen vår tar litt av, får litt tilbakemeldinger og så roer ting seg.