Til diabetikere som har født barn før?

[Annie Bailey]

Hvordan startet fødselen?

Vanlig fødsel? Gikk dere helt til fødselen startet fra naturens side eller ble dere satt igang, og i tilfelle hvordan ble dere satt igang?

 

Ble det KS? planlagt eller haste?

 

I hvilken uke fødte dere?

Og hvor lenge lå dere på sykehuset?

 

(Jeg begynner å forstå at jeg må begynne å forbrede meg på dette nå. Har ett barn fra før, men ønsker gjerne å høre andres erfaringer også. Regner med at jeg får gå litt lengre gravid denne gang, men at jeg vil bli satt igang før termin)

[diabetikermor]

Hei Brummelise! Jeg synes snart jeg kjenner deg...

 

Både fødsel nummer en og to starta av seg selv, en uke før termin begge gangene.

 

Nummer en starta med svake rier før det ble mer fart i sakene. Fra jeg kjente de første riene til babyen var ute, gikk det fem-seks timer (tre av dem på sykehuset med kraftige smerter). Vannet gikk ikke før helt på slutten. Babyen fikk lav fosterlyd, så det ble snakk om at hun skulle tas med tang. Men i stedet la to-tre stykker seg oppå meg og hjalp til med å presse henne ut. Jeg var på sykehuset en dag ekstra, fordi jeg hadde problemer med ammingen.

 

Med nummer to gikk vannet først, så jeg dro til sykehuset. Jeg fikk beskjed om at dersom ingen ting skjedde innen et døgn, ville de sette meg i gang. Men etter et halvt døgn begynte alt av seg selv. Da tok det to og en halv time før babyen var ute. Da var det veldig greit å være på sykehuset fra før. Etter fødselen var jeg bare på sykehuset fire døgn.

 

Jeg bor på ei øy et stykke fra sykehuset (uten ferjer på natta, man må bestille båt eller evt. helikopter), så jordmødrene bekymrer seg litt fordi jeg føder såpass fort. De sier at jeg må komme så snart jeg kjenner noe, og heller legges inn på pasienthotellet. I denne situasjonen synes jeg det er "fint" å ha en diagnose, for det blir tatt mye ekstra hensyn. Mange blir jo sendt hjem, men det er ikke aktuelt for meg.

 

Hvordan går det med veksten på lillevesenet ditt? Jeg tok ultralyd for to dager siden, og var litt spent. Men 3% over er heldigvis ingen ting.

 

Lykke til!

[Annie Bailey]

Hei diabetikermor!

Syns jeg begynner å kjenne deg litt også. Du har hatt perfekte fødsler syns jeg. Vet jeg har lest om de tidligere også. Det er egentlig godt å høre om at det finnes også.

 

Sist måtte jeg jo føde på st.olavs pga mine komplikasjoner og denne gang har jeg ihvertfall så lagt fått beskjed om at jeg får velge. Enten mitt lokale sykehus eller Trondheim. Strever litt med det valget.

Drømmer jo om slike fødsler som du har hatt. Der ting i tillegg har startet av seg selv.

 

Men legene sier at de regner med at jeg blir satt igang, men vil ikke si når de regner med at det skjer.

Tilveksten sist var 20% så det var jo ikke så ille som gangen før da den var 28%, men den er fortsatt for stor.

Håper bare ikke det var sist nå de regnet feil. Vet jo at slike tilvekstberegninger av og til kan være feil og en av disse må jo være det...

 

Skal tilbake på tirsdag. Kjenner jeg begynner å bli temmelig nervøs nå. (rart blodtrykket mitt ikke stiger egentlig)

[diabetikermor]

Hei igjen!

 

Hmmm... jeg synes ikke at fødsel nummer en var perfekt, selv om det gikk relativt fort og jenta var passe stor. Jeg var nemlig nærmest besvimt av smerter halve tida, og blodsukkeret var altfor høyt, over 20. Jeg hadde spist på forhånd, slik at jeg ikke skulle få føling under fødselen. Men da jeg kom til sykehuset fikk jeg ikke lov til å styre med blodsukkeret i det hele tatt, og det regulerende dryppet virka ikke som det skulle. Jeg prøvde å få igjennom at jeg måtte få ta sprøyter selv, men det var ikke lov.

Jeg hadde helt panikk av smertene (kunne fått epidural, men ville ikke ha det), og jeg forstod ikke hva jordmora ville at jeg skulle gjøre.

Så da babyen begynte å få lav fosterlyd, måtte jeg ha hjelp til å få henne ut, som sagt la de seg på meg. Heldigvis gikk alt bra, men det var ikke noen hyggelig opplevelse. Morkaka kom ikke før en time etter, så det var snakk om at jeg måtte operere den ut. Men dette ordna seg akkurat i tide. Det var forferdelig vondt, forresten.

 

Med nummer to er jeg enig med deg at fødselen var "perfekt" etter boka. Det takker jeg mye lystgassen for. Jeg kjente at panikken var på vei denne gangen også, men lystgassen tok heldigvis bort det verste. Denne gangen var blodsukkeret også under kontroll. Og ikke minst så var jeg forberedt på hvor vondt det kunne være.

 

Så fint at du hadde lavere tilvekst ved siste måling, da! Lykke til på tirsdag.

 

[Anonym bruker]

Jeg ble satt i gang to dager før termin. Hadde termin søndag og fikk selv bestemme om jeg ville bli satt i gang fredag eller mandag. Valgte fredag, angrer nå..

Hvertfall, de sier at det ikke fungerer med en kur på førstegangsfødende, så vi belaget oss på å bruke hele helga. Men det funka med engang på meg. Bare at babyen hang ikke helt med. Min konklusjon er at jeg nok skulle ventet litt med å bli satt i gang. Kroppen min var nok ikke klar, så babyen var heller ikke klar. Endte opp med hastekeisersnitt for babyen var veldig stressa i magen og hadde lav puls. Ks er ikke ideelt nå rman har dia, for babyene har jo ofte svingende blodsukker når de blir født og da blir de overført til barneavdelingen. Det vil si at jeg ikke fikk se babyen før fire timer etter fødsel og deretter gikk det 14 nye timer før jeg var i stand til å komme meg opp av senga.

Myyye jeg vet til neste fødsel, feks at dersom de sier at babyen kommer til å være mellom 3,5 og 4 kilo trenger jeg ikke bli satt igang, er jo ikke stort