hjelp!!! blir gal av tenking

[babyblomsten]

hei!!!

 

vi har akkuratt fått vite at han har ingen spermier sæden sin.. vi har vært til samtale.. der neste skritt blir nå at han skal ta prøver direkte fra biteksikkel og tekstikkel! dette sakl vi i september tidligst august! vente tida er lang! men men.. går det fortere om vi da velger at anna sykehus? vi er nå tilknytta Tromsø og unn...

 

lurer vider litt på pris om de da finner ut at spermien lever på disse prøvene der vi kan befrukte egget og putte det inn i meg! har noen sånn ca peiling!

 

om ikke dette går så er neste steg adopsjon eller sæd donor.... hvor mye vil dette koste oss????'

 

høres kansje litt rart ut at jeg er opptatt av hva det koster men er jo ikke prisen i utgangspunktet som teller , men kjekt å vite...

 

hva ville dere gjort sæddonor eller adopsjon??

 

klæm

[Nille40]

Hei!

Tvi, tvi og opp med hodet! Jeg kan godt forstå det er en hard beskjed å få, men det finnes fremdeles muligheter for dere.

Jeg vet ikke så mye om priser, men det er dyrt med adopsjon. Mye gransking av personlige forhold og visstnok fryktelig å stå i kø i årevis. Kostnader med registrering, testing, avtale og henting av barn i utlandet, kommer fort opp i beløp rundt 150.000 - 200.000.

 

Donorsæd er et flott alternativ. Priser vet jeg ikke. Men man kan finne en donor som ligner fysisk på din mann, og dermed få et barn som absolutt føles som deres eget. Jeg tror menn er enda mer opptatt av dette enn vi kvinner.

Men jeg ville anbefale deg å snakke med din mann om donor sæd. Høre hva han tenker og la han få modnes litt med tanken. Jeg tror det er mye viktigere enn å tenke på hva fremgangsmåten kommer til å koste.

Uansett.. lykke til med valgene og håper dere vil lykkes med å få barn.

Klem fra meg

[babyblomsten]

ja vi har snakket mye frem og tilbake om dette.. og nesten kommet frem til at vi går for donor fremfor adopsjon.! tusen veldig takk for det du skrev.. hjalp oppi hodet mitt.!!!

 

klæm (",)

[Lilja79]

hei babyblomsten!

 

Vi har vært i samme situasjon som dere...ingen spermier i sæden - men hvor de fant noen få sædceller i testiklene til min mann. Vi tilhører Haukeland Sykehus og der betaler vi ikke noe mer enn ved vanlig prøverørsbehandling. Jeg tror privatklinikker tar rundt ca 4000/5000 som en tilleggsbehandling til IVF-behandling dersom jeg ikke husker feil . Du kan sjekke ut behandlingsprosedyre/priser på evt Klinikk Hausken, de har en fin oversikt;)

 

Dersom de finner spermier hos mannen din, så er det nok kun ICSI forsøk/behandling som vil være aktuelt for dere - det var ihvertfall den beskjeden vi fikk..(men kan jo selvfølgelig være fordi de ikke fant så mange sædceller hos oss også da)

 

I forhold til adopsjon så er ikke vi kommet så langt ennå - i og med at jeg ikke har noen problemer( som de har funnet ihvertfall), så håper vi jo selvfølgelig på en spire sammen vi to;) Men dersom vi må face virkeligheten at det ikke går, så er min mann forresten helt unik angående donor, han har ingen problemer med det;) så det blir evt neste steg for oss tenker jeg. Dersom vi ønsker donor i Norge, så vil det ikke koste noe mer enn ved vanlig forsøk det heller - det er kun dersom man resier til utlandet;)

 

Lykke til;) Håper de finner spermier hos dere også

 

 

[babyblomsten]

ja håper jo selfølgelig innerst inne at de finner noen spermier... Men må jo være forberedt på at de ikke gjør det.. vi har snakket sammen og kommer mest sannsynlig til å gå for en donor!

 

både hleder og gruer meg så til september for da kommer dommen! men uansett så skal jeg bli gravid og vi få en baby håper jeg!

 

en anna ting sia dere har vært gjennom det samme.. klarte du holde humøret såpass oppe at du jobbet??

 

jeg føler meg ganske langt nede for tiden og jobber fullt i barnehage, der jeg omgås med 2 mammaer som hele tiden klager på hvor ille de har det i forbindelse med graviditeten og alle plagene de har fått... har en sjef som er hjemme med nyfødt og klager bare på ammetåke ditt ammetåke datt... og hun jeg jobber med driver å tar tester i ett enda ho akkuratt har tatt ut spiralen ca 1 måned siden.... alle snakker rundt meg om det, kjenner på meg at jeg blir gal.... kan jeg lissom sykemelde meg vekk litt??? er hjemme nå om dagen med spysyka og vurderer sterkt å gå til legen og be om sykemelding.. bruker nå egenmelding...

[Lilja79]

Hei igjen babyblomsten;)

 

Her kommer svar fra meg - er på jobb på dagtid, så er innom på kveldstid jeg da;)

 

Jeg kjenner meg så inderlig godt igjen i det du skriver - den verste tiden var definitivt å vente på svaret om min samboer ville kunne ha gener å føre videre - det var en tøff tid, både for meg på jobb og i sosialt samvær og faktisk var det en tøff tid for forholdet vårt også - du vet dette her manndomsgreiene som du sikkert har fått høre allerede;)

 

Men jeg kan forsikre deg at det vil bli bedre.. ja, det er sant - når dere har vært til forsamtale så går prosessen ganske fort!! Vi fikk beskjeden i september 06, og han ble sjekka i februar/mars og fikk vårt første forsøk nå, men som ikke endte i graviditet da....men er på ny giv i august/september forhåpentligvis;)

 

Angående dette med jobb, så skjønner jeg deg så forferdelig godt, jeg kan nesten ikke få sagt det flere ganger. ...Jeg er en person som ikke er så veldig stille av meg, så når vi fikk beskjeden i høst, så skjønte kollegaene mine ganske fort at det var noe gale. Jeg var nok ikke helt meg selv, jeg prøvde å unngå de mest sosiale aktivitetene, sa nesten ikke noe i lunsjen osv. ...Men jeg er veldig glad jeg gikk på jobb, da tiden gikk fort og jeg fikk andre ting å tenke på ( nå jobber ikke jeg i barnehage da, men på et servicekontor, hvor jeg må være et blidt ansikt utad). Jeg synes faktisk at det er litt terapi og være på jobb, men det må du nesten føle litt på deg selv...og ja du vil nok kunne ta deg en sykmelding dersom du har behiv for det. Det viktigtigste er at du ikke sliter kroppen din ut - husk at den skal være rustet til å kunne bli gravid;)

 

Jeg har i denne prosessen valgt å være åpen både til familie, venner og kollegaer og jeg føler at alle sammen har full forståelse for det vi går gjennom, og som gjerne gjør det lettere å være på jobb;) Det er en tøff tid dette her, så jeg anbefaler deg å kanskje være åpen rundt situasjonen, da folk gjerne tar litt hensyn når du er rundt dem. Men alle er vi forskjellige, det er ikke sikkert det er det riktige for deg/dere.

 

Håper dette bedret littegranne - du må bare spørre dersom du har andre ting jeg kanskje kan svare/hjelpe deg med;)

 

Klem