MA i helga - hva nå?

[♥En søt og ny søtnos i magen♥]

Jeg var på legevakt på fredag kveld, ble henvist til Ullevål lørdag formiddag og fikk konstatert at det ikke var liv i fostersekken med UL. Dagen etter hadde jeg en utskraping.

 

Jeg er fullstendig knust. Er heldigvis sykemeldt noen dager, og føler at det er godt å kunne være for meg selv nå slik at jeg kan bearbeide sorgen.

 

På sykehuset sa de at vi burde vente til etter første menustrasjon før vi prøver igjen. Har man redusert/normal sjanse for å bli gravid da? Har man større sjanse for å miste seinere etter en MA? Vet at det finnes dem som mister mange ganger. Er det mange av dem?

 

Dere som har mistet før - hvor lang tid tar det før man kommer over å ha mistet? Kommer man noen gang over noe slikt???

[go*mamma*n]

så leit lese at du har mistet, om det er noe trøst så blir det bedre med tiden.

De sier at man har økt sjanse til å bi gravid rett etter at man har mistet. Legen min sa det var bare å prøve igjen(har mistet tre ganger) MEn er greit ha mensen en gang for da har du litt oversikt over når du ble gravid og livmoren har mulighet til å heles ordentlig før en spire sitter igjen.

 

Vet ikke om det er så mangesom mister mange mager jeg, men er nok en del av oss. Men som regel går det galt bare en gang, er jo ganske vanlig å miste en gang..

 

Jeg er vel kommet over det at jeg har mistet,men det som føles vanskelig er når jeg blir gravid på nytt. Klarer ikke slappe av i hele tatt. Og termin datoene er vanskelige dager...men alt blir lettere med tiden skal du se... Jeg har fortsatt hodet over vannet selv etter at jeg har mistet tre...

 

Bruk tiden til hjelp, snakk sammen. Håper det sitter en spire hos deg snart igjen.

klemmer fra meg

[stratosen_er mamma_]

det er trist og miste, og gikk fikk beskjed av jordmor at det er lov å sørge og det er sunt å sørge...

jeg mista første gang i ma uke 14 (fosteret død i uke 9) i januar...hadde en spontanabort nå i mai i uke 6..man kommer vel aldri helt over det...det ligger det, men kanskje blekner det etterhvert når man får barn og andre bekymringer...jeg merka at jeg tok det lettere andre gang enn første, muligens pga at jeg var kommet såpass fort...har hørt og sett at det er noen som mister to ganger på rad men mer uvanlig å miste tre ganger på rad...

vi ble også bedt om å vente en mens etter ma...noe vi gjorde men ble ikke gravid igjen før på 3pp...nå etter sa prøver vi igjen med en gang, siden jeg slapp utskrapning denne gangen...har el nå i disse dager så nå er det prøving igjen..

jeg syntes det var vanskeligest å vente på å få igjen mensen etter utskrapinga i januar, fordi vi ville prøve igjen med en gang...

men jeg tror at man ikke blir gravid igjen før kroppen er klar uansett...

lykke til:)

tenker på deg...og bare spør om det er noe du lurer på...

[♥En søt og ny søtnos i magen♥]

 

 

.... for trøstende ord. Det er litt godt å kunne fortelle det til noen, når man er så trist. Noe som er litt vondt nå er at jeg ikke kan fortelle til alle og enhver hvorfor jeg er utafor om dagen. Har lyst til å skrike ut all fortvilelse til omverdenen, men det går jo ikke an.

 

Da er det godt å ha dette forumet! Det er mange her inne som forstår hva jeg og herr blaabaer går gjennom nå.

 

Stor klemmmmm til dere alle!

[stratosen_er mamma_]

jeg var jo ganske langt på vei første gangen så da hadde vi allerede fortalt det til mange....så da måtte vi fortelle igjen at det hadde gått galt...jeg fikk bare masse støttende ord og oppmuntringer så jeg angrer ikke på at jeg var åpen om d...var også mange som fortalte at de hadde vært igjennom det samme...og det gjør godt for da føler man jeg ikke så alene...

men dette er jo noe man må finne ut av selv...jeg har vertfall stort behov for å snakke om det...

[♥En søt og ny søtnos i magen♥]

Jeg har også behov for å snakke om det. Kanskje litt fælt å plage venner (som ikke visste at jeg var gravid en gang) med dette... Men jeg vet at jeg som regel kommer over ting bare jeg får snakke om det.

 

Men kanskje jeg skal vurdere å fortelle det hvis det faller seg naturlig. Hmmm....

[Gjest]

I min sorgprosessen etter at jeg mistet hjalp det å snakke ut med fastlegen min. Det kan være litt godt å få det ut til en "nøytral" person.

 

[Gjest]

på besøk fra 2 trimester, jeg hadde en MA i februar,oppdaget i uke 12,døde i uke 9. Vi fikk beskjed om å prøve igjen når vi følte for det,prøvde ikke så veldig hardt før TR,når den kom brukte jeg EL tester og ble gravid,nå i etterkant så er jeg glad for at jeg hadde TR først,det som har vært slitsomt denne gangen er at jeg var redd for en ny MA,så jeg var veldig oppmerksom på symptomer,har vært på 4 UL,er 13+5,dette pga jeg fikk blødninger i uke 8,og fikk konstantert blodansamling,var på 2 UL for dette,1 ul fordi jeg ba om en tidlig ul når jeg ble gravid igjen og 1 ul pga epilepsi,siste ul var på torsdag,da var jeg 13+0. Kroppen blir nok ikke gravid før den er klar for det,men vær oppmerksom på at de første 3 mnd kan være tøffe pga at d har mistet i MA før, tror kanskje det er lettere å komme gjennom 3 første mnd hvis du har hatt en SA,for da kom det jo ut og man skjønner at man har mistet men det gjør man ikke ved en MA.

[♥En søt og ny søtnos i magen♥]

 

I dag ringte jordmor meg for å avtale time til kontroll. Det var ekkelt siden ho ikke visste at jeg hadde hatt MA. (Trodde legen min sa fra til de ulike instansene om dette, jeg. For noen dager siden fikk jeg dessuten brev fra sykehuset der jeg hadde blitt tildelt fødeplass med masse info til vordende foreldre... ekkelt det også).

 

Anyway, jordmora tok seg tid til å prate med meg i telefonen. Jeg måtte jo fortelle hvordan ståa er. Og hun var forsåvidt enig i at det er godt mulig å bli gravid relativt raskt igjen. Jeg ville ikke bli det før kroppen er klar for det. Hvor lang tid DET tar vet imidlertid ingen.

 

Så da står jeg og herr Blaabaer tilbake med opprinnelige planen vår. Vi koser oss, og så ser vi hva som skjer...

[Anonym bruker]

Hei,

jeg vet saa godt hvordan du har det - hadde en MA i uke 8 selv. Det er riktignok en stund siden naa, januar 06, men jeg husker foelelsene mine veldig godt. Grunnen til at jeg svarer paa innlegget ditt, er for aa gi deg haap, jeg ble gravid igjen etter 5 mnd og fikk verdens soeteste lille snuppe som akkurat naa ligger og sover i vogna si.

Vi valgte (etter raad fra legen) aa vente 2 menstruasjoner foer vi begynte aa proeve igjen. I ettertid er jeg glad for det (selv om mange sier at man har stor sjanse for aa bli gravid rett etter en utskrapning), for meg var det viktig at kroppen fikk en sjanse til aa bli "normal" igjen foerst. Dessuten var det merkelig nok en lettelse aa "ikke faa lov til" aa bli gravid et par maaneder! Det ble paa en maate mindre stress da. Stresset kom tilbake foerst etter at de 2-3 maanedene var over og vi begynte aa proeve igjen.

 

Lykke til videre, du skal se det gaar fint neste gang!

[Gjest]

Hei! så trist at det endte galt da! vet hvordan det føles hadde selv en MA i februar,men er nå 18 uker! (i dag). Vi fikk beskjed om at vi kunne prøve igjen så fort vi var klare for det. Jeg hadde mensen 1 gang før jeg ble gravid og de er jeg glad for nå i etterkant.

Når man kommer over en abort er vel forskjellig, på mange måter har jeg kommet over den,men når jeg ble gravid igjen så satt angsten for en ny MA i bakhodet, det er det som er så skummelt med MA man skjønner ikke at noe er galt,jeg trodde alt var bra da jeg var inne til en tidlig UL pga andre ting i uke 12,da hadde det vært dødt siden uke 9. Frem til uke 12 i dette svangerskapet tenkte jg mye på MA,og har av og til tanker om det enda, det har vært ganske slitsomt. Tenkte ikke så mye over at dette svangerskapet kunne bli så tungt psykisk pga MA, det er ikke for å skremme deg jeg sier det men det er greit å være klar over det.

 

Lykke til!!!

[Gjest]

Hihihi hadde svart på dette innlegget før jeg.......har nemlig skiftet nick etter det, så jeg har svart som solstrålen&julemirakelet også............

[Anonym bruker]

for meg var det et veldig tap, men etter ei uke hadde jeg lagt det på hylla. tenkte det at det er bedre det skjer nå, enn lengre ut i svangerskapet, etter fødselen. når man spontan aborterer så er det jo fordi det er noe som er galt med fosteret..det var det jeg tenkte på, og som fikk meg til å få det på avstand