Får ikke til baby #2 :/

[SassyMom]

Flere som sliter med å få til baby nr to? Etter et halvt år med prøving har det fremdeles ikke skjedd npe! ARGH! Skikkelig frustrerende siden førstemann satt omtrent på første forsøk. Flere i samme situasjon? Er det vanskligere med #2 tro?

[Anonym bruker]

Hvis det blir et stress så....

 

Jeg fikk ikke baby #1, ble stresset, hadde fått henvisning til sykehus. Måtte utsette alt pga eksamen. Violà. Da satt spira. Hadde rett og slett ikke tid akkurat da

 

Jo mer du tenker og henger deg opp i det, jo mer "fraskyver" du kroppen fra deg.... På et vis

 

Uansett, lykke til. Håper den sitter snart :-D

[Anonym bruker]

Enig med hun over. Stress ned. 6 mnd er faktisk ikke lenge. Her gikk det 1,5 år med nr 1. Nr 2 gikk det kjappere med for jeg trodde aldri det skulle skje så raskt, så jeg stresset ikke med det. Fortsett prøvingen, men slutt å tenk på hvorfor det ikke skjer med en gang! Lykke til.

[~chess~]

Limer inn dette for deg jeg, fant det inne på "bli gravid". Kan være greit å lese. Og jeg ble forøvrig gravid nå i mars, selv om jeg var stressa som bare det...

 

 

 

 

Tenkte jeg bare skulle komme med ett oppmuntringsinnlegg. Jeg har vært her på bim i 1,5 år nå og jeg har sett ganske mye her inne. Fra tid til annen kommer det innlegg som ber alle stresse ned, og de innleggene kan være frustrerende for mange, for det er jo lettere sagt enn gjort :-)

 

Alle som er her inne og på andre prøver forum tenker jo så klart mye på det å ville bli gravid. Det er jo drømmen, et høyt ønske vi vil ha oppfylt. Så alle her inne er jo i samme bår der. Men en ting har jeg merket på mine 1,5 år her inne, og det er at de aller fleste blir gravide innenfor normal tid, selv om de tenker på det. Så det har ingenting å si. Det er faktisk blitt vitenskapelig bevist at det å tenke på det, det som folk kaller 'å stresse'med det har ingenting å si for fruktbarheten. Det ble gjort en studie om dette i Danmark til glede for oss slitere som får denne kommentaren ofte. Den dagen man blir aktiv prøver da begynner man å tenke mye på det, og dette er helt normalt og har ingen innvirkning på ting.

 

Jeg har merket at mange ofte har skyldfølelse for at de ikke blir gravide, fordi de tenker på det for mye, og det må dere ikke ha. Det er ingenting galt i å aktivt prøve å oppfylle sine drømmer. Detå ha sex rundt eggløsning, telle syklusdager, sjekke el slim, tempe og sånne ting er jo ikke stress! Det er bare å gjøre noe aktivt. Jeg syns faktisk det er avslappende å vite nøyaktig når jeg har el jeg. Da slipper jeg iallefall å drive å presse meg til sex annenhverdag fra dag 10 og lure på om jeg traff el.

 

Angående stress: Noen leger sier at stress kan påvirke fruktbarheten, men med dette menes sykelig stress, at det er så mye på gang i livet ditt at du blir syk. Da kan el forsinkes, noen opplever at mensen blir borte en stund. Dette må taes på alvor, men det er ikke mange som opplever dette. Vi damer tåler mye mye stress uten at det påvirker syklusen, og denne typen stress er det ikke mange som opplever. Så denne sykdommen må ikke blandes med det som folk kaller stress på folkemunne.

 

Tenk på de som går igjennom prøverør. Det er noe av det mest stressende som finnes. De er en stor påkjenning å gå igjennom for mange og det er så utrolig mye som skal klaffe. Heldigvis så blir veldig mange gravide med prøverør, og jeg skal love dere at de tenker mere på dette enn de aller fleste på bli gravid. Så takk og pris har ikke dette med å tenke på det og 'stresse' med det noe å si.

 

Og det med at man har mye stress i livet sitt...det blir jo født barn under krig og i sultkatastrofer... jeg kan tenke meg at å leve i en sånn katastrofe må være mye mere stressende enn det å tenke litt mye på prøving og syklusen.

 

Vi som er slitere vi får mange velmenende råd fra venner og familie. Mest av alt får vi råd om at vi ikke skal stresse med det så skjer det. Vi har alle hørt hstoriene om de som har adoptert og så ble de gravid på egenhånd for da 'senket' de skuldrene. Nå er det slik at de fleste blir gravid innen ett år, men for noen tar det mange år. Jeg vil gjerne ha familie nå, så vi tenker på adopsjon fortiden. Vi har prøvd i over to år og begynner å bli lei. Men vi er jo ikke sterile da, vi er 'bare' infertile, som betyr at vi sliter med å få det til. Jeg har hatt 3 sa'er. Hvis vi adopterer, så er det mulig at vi 5 år etter, eller rett etter, blir gravide på egenhånd. Men det er jo ikke fordi vi senker skuldrene, det er jo fordi vi ikke er sterile så det er veldig mulig vi får det til en dag, men vi vet bare ikke når. Når folk gir oss disse rådene om at vi ikke skal tenke på det, ja så sier de egentlig at det er min feil at vi ikke har barn fordi jeg tenker på det. Ikke bare er det ulogisk,men det er sårende, veldig veldig sårende. Og ikke hjelper dette rådet oss heller.

 

De som endelig har blitt gravide etter at de 'slutta å tenke på det', jeg er veldig glade på deres vegner, og dere fortjener virkelig å endelig klare det. Men dere hadde nok blitt gravide på den tiden uansett om dere tenkte på det eller ikke.

Og de som samme gjelder de som har adoptert og så fått det til.

 

Jeg skriver dette for å berolige dere som tror dere ikke blir gravide fordi dere tenker på det, som sagt tenker alle på det, også de som blir gravide etter 1pp. Men også fordi jeg ønsker å spre budskapet, opplyse litt. Kansje vi som sliter slutter å få disse velmenende men unyttinge og sårende tipsene hvis vi bryter tabuene og opplyser folk rundt oss? Jeg håper iallefall det.

 

[Anonym bruker]

For oss gikk det nesten ett år fra vi begynte å prøve. Det satt etter bruk av eggløsningstest og beregninger. Så det har noe for seg å tenke litt på det....

[tvilling73, 05/07]

Har du prøvd eggløsningstest? Det satt på første skudd hos oss

[Gjest]

Grunnen til at man kan slite er mangel på progestoron. Ofte med første sv.skap har man gjerne gått på p-piller som inneholder progestoron før man blir gravid. Mens man ikke nødvendigvis begynner med p-piller mellom første og andre sv.skap.

Hos meg satt nemlig førstemann med en gang.

Når vi skulle i gang med nr to fikk vi det aldri til å klaffe, spiren satt aldri. Og siden jeg bruker babycomp vet jeg nøyakig når jeg har eggløsning.

Fikk råd fra leverandøren av babycomp at de ville anbefale meg å bruke progestoron-krem. Mnd etter satt spiren!

Jeg tror ikke det er tilfeldig, skader uansett ikke å prøve!

Lykke til!

[SassyMom]

Takk for engasjerte svar! Kremer og tester...kanskje jeg skal vurdere det da etter litt mer prøving "au naturell".

[Anonym bruker]

6 måneder er jo ikke lenge i det hele tatt da, så jeg syns du overdriver litt når du sier at dere ikke får det til. Den sitter nok snart skal du se :-) Siden det klaffet så raskt sist vet dere jo at "alt fungerer" :-)

 

For oss klaffet det mye raskere med nr 2 enn med nr 1, og kjenner flere med samme erfaring, så det er i hvert fall ikke noen generell regel at det er vanskeligere med nr 2 for alle.

[SassyMom]

Du har rett i at 6 mnd ikke er lang tid, men når man sammenligner med at #1 var en lynkjapp liten spire så blir man litt engstelig da Vel, vi får bare peise på videre og håpe at det ikke tar 6 mnd til!