Hvorfor må vi bli sinte før han hører??

[Anonym bruker]

Gutten min er 3 år og 9 mnd og han trasser nærmest mer og mer.

 

Han vil ikke gjøre som vi sier før vi snakker med sint, streng røst. Å snakke normalt bryr han seg ikke om. Kan be han flere ganger og si "Vær så snill og..." men det hjelper ikke.

 

Det nytter ikke å "lure" han ved å spørre: "Vil du ha denne eller denne T-skjorten på idag?". Da svarer han bare:"INGENTING!". Det er favorittordet nå.

 

Eller så må han "trues" til å f.eks plukke opp når han tømmer nøtter i sofaen: "Plukker du ikke opp NÅ så slår jeg av barne-tv". Eller sendes på rommet, og slikt. Jeg hater å ikke kunne snakke fornuft med han, men slik har det blitt. Må true ellers vil han ikke vise noen form for god oppførsel.

 

Han har slått en del og kan finne på å slå lillesøster skikkelig hardt. Imellom er han snill, heldigvis. og vi prøver å rose og rose når han gjør bra ting.

 

Andre kan snakke med barna uten å true eller bruke streng stemme. Har de bare veldig snille om rolige barn, eller er det et spesielt råd som jeg kan prøve???

[Gjest]

Kjenner meg godt igjen i å måtte true med ting før noe skjer. Kan jo ikke belønne alt med klistremerker heller. Vi har nå fått til at vesla kler på seg selv, uten å måtte mase, men det måtte klistremerker på kalenderen til for at det skulle gå bra.

 

Kanskje vi rett og slett må lage en stor belønningstavle, slik som på sos-barnevakten. Med alle de viktigste punktene på. Rydde opp etter deg, f.eks. Ser for meg at den tavla måtte bli lang!

 

Angående trass, hjalp det oss veldig å være veldig på hugget når det gjeller konkret ros. - Nå var du veldig flink til å skru av lyset etter deg.

Gi ros når barnet gjør noe du ikke har bedt det gjøre, og når det gjør ting det får beskjed om. Prøve å overse oppførsel vi ikke ønsker (dette er vel det vanskligste, syntes jeg)

[Mon]

Ja kjempe vanskelig det der. Særlig når den negative oppførselen innebærer at bror står å hyler... Uff og uff.

De slutter vel en gang håper jeg...

[Anonym bruker]

Prøv å ikke gi han valg. I stedet for å spørre "VIl du ha på denne T- skjorten i dag?" kan du si "Ta på deg denne T-skjorten, så skal vi gå og spise frokost etterpå". Da gir du ikke samme rommet for diskusjoner. Mange unger reagerer på å få for mange valg, og trusler samt det å appelere til barnets dårlige samvittighet er kanskje ikke så gode løsninger. Si det du skal si med korte og klare meldinger og med normal stemme. Dersom han ignorer det eller diskuterer/krangler, så la han få konsekvensene av det, f.eks at du slår av barne TV. Han blir sikkert sint da, behold roen og si med vanlig stemme at du slår på TV når han har plukket opp nøttene i sofaen eller hva det skal være. Når han slår, må du gi oppmerksomheten til datteren din, trøst henne lenge, snu ryggen til han mens du gjør det. Når hun har roet seg må du si at han ikke har lov å slå, for det gjør vondt. Pass på å rose han når han gjør det han skal uten at du må sette igang tiltak. Uff, det kan være slitsomt i denne alderen, men jeg har i allefall erfart at dersom jeg er konsekvent med dette før de begynner på skolen, så sparer jeg meg for mye styr senere.

[Anonym bruker]

Hos oss fungerer det bra å si.

 

Nå teller jeg til 4, hvis du ikke har gjort det da, så...

 

Sannsynligvis vil denne vidundermedisinen snart slutt å virke, men det har fungert i.. kanskje 3 måneder nå. Selvfølgelig med unntak da.

 

En annen mulighet er selvfølgelig ' Førstemann' hit eller dit.

 

Vet ikke om det er pedagogisk riktig, men det funker iallefall, og da trenger jeg ikke være sint heller. Men sier sååå rask du var nå..

[blond]

Kjenner meg igjen! Det er kjempefrustrerende! Tror dette er en fase noen barn går gjennom. Svaret er kanskje det enkle, gamle: Være konsekvent og forutsigbar. Ser han på tv så gjør han det og ikke andre ting samtidig, skal han plukke opp noe så skal det skje når du sier det, hvis ikke får han ikke begynne å gjøre noe annet i stedet (situasjonen kan låse seg da, men det kan være et kompromiss at dere gjør ting sammen). Å slå er aldri lov, da må han si unnskyld og bli fortalt at den andre blir lei seg og får vondt (evt spørre hvordan han reagerer hvis han blir slått og overføre det til den han slår).

 

Når han svarer "ingenting" kan du si at du ikke vet hva det betyr, at du ikke skjønner sånt språk.

 

Å gi ros når han gjør noe riktig er bra. Tror det kan være lurt å både si han er flink og si at nå ble mamma glad og stolt av deg! Men viktig å være tilstede når du sier det slik at det blir ekte!

 

Kan han være sjalu? Får han tid med hver av foreldrene aleine?