Ingrid Kristin ble født 20.05.07

[Gjest]

17 mai sent på kvelden begynte jeg å kjenne at noe var i ferd med å skje. Jeg var da hos mamma, for jeg hadde time til overtidssjekk hos legen 18 mai. Jeg fikk ikke sovet så mye natt til 18 mai, for jeg klarte ikke å ligge mer en max 30 min på hver side. Så jeg bare snudde meg hele natta.

 

Hos legen sjekka de bare at alt var bra med babyen, men de ville ikke sjekke for åpning, da de menet at det ikke var nødvendig.

 

18 mai ca klokka 14.00 tok jeg toget hjem igjen, og hele togturen hadde jeg tak både i ryggen og i magen (ikke noe spesielt vondt, men utrolig irriterende). Da jeg var hjemme, turte jeg ikke å ta buss hjem, så jeg hoppa inn i en taxi. Noe som sikkert var like greit, for når jeg endelig kom meg inn hos meg selv, så gikk vannet. Ikke mye, men nok til at jeg skjønte at noe skjedde.

 

Så durte jeg inn til Ullevål da (der det var utrolig mye å gjøre). De sjekka sturken på riene, og bevegelsene til babyen, og alt var bra med henne. jeg fikk bekrefta at vannet hadde gått, og beskjed om å komme tilbake neste dag, om det ikke skjedde noe å løpet av natta.

 

På vei tilbake fra Ullevål, ble riene sterkere, så jeg ringte til fødefølget mitt for å fortelle at ting begynte å skje. Pappa fikk helt panikk nesten, og durte inn til Ullevål med en gang (men jeg hadde jo reist hjem igjen). I løpet av kvelden ble riene bare sterkere og sterkere, og jeg var konstant redd for at Ingrid ikke hadde det bra i magen pga min vannavgang. Så jeg bestilte på nytt taxi til Ullevål. Pappa stor å venta på meg når jeg kom, og etter en stund dukka også venninna mi opp + en jordmorstudent som skulle følge meg gjennom fødselen. Ingenting skjedde. jeg gikk og gikk og gikk, men til ingen nytte. Etter å ha tilbrakt natta på sykehuset, ble jeg på nytt sendt hjem.

 

19 mai klokka 16.30 var det opp til Ullevål igjen, for de hadde sagt at de ville sette meg igang. Men da vi kom frem, så hadde de ikke tid til det, så jeg ble på nytt sendt hjem. Skulle komme tilbake 09.30 den 20. mai for igangsetting isteden. Nå var jeg helt utkjørt av å fly frem og tilbake til sykehuset + at det er usannsynlig ubehaglig å sitte i bil med rier.

 

Natt til 20 mai var et mareritt. Det var komplett umulig å sove, og ingenting hjelp på riene. Ca klokka 04.30 på morran måtte jeg bare gå rundt for riene ble bare sterkere av at jeg la meg ned (nå hadde jeg omtrendt ikke ligget eller sittet siden 18 mai.) Pappa prøvde å få i meg noe mat, men det er ikke lett når du hele tida må bevege deg.

 

Vi reiste opp til Ullevål igjen ca klokka 07.00, da kom riene så raskt at den ene kom oppå den andre. Jeg var så utkljørt når jeg kom inn på føden at jeg bare grein (det var ikke uutholdelig vondt, men vondt nok). Etter en stund kom jordmora (som også het Ingrid). 4 cm (!). Jeg spurte om epidural med en gang, selv om jeg egentlig hadde bestemt meg for å føde uten (det eneste som stod i hodet mitt var å ha muligheten til å legge meg ned). Epiduralen ble satt ca klokka 08.30, og 10 minutter etterpå kjente jeg ingenting (kunne sikkert ha sovet frem til pressriene).

 

Nå gikk det fort (syns jeg da). Helt ut av det blå var jeg 7 cm, og like etter 10 (!). Rett før pressriene fikk jeg så mye spenninger i kroppen at jeg skalv noe grusomt. Jeg aner ikke hvor mange press som skulle til, men etter å ha pressa som en gal i 40 minutter var endelig jenta mi ute av magen. Følelsen av å få henne opp til meg er ubeskrivelig. Alle 3 marerittdøgnene uten mat eller søvn var som blåst bort. jeg slapp unna med en liten ubetydelig innvendig rift (pga gullet kom ut med handa først).

 

2897 gram og 50 cm lang var hun (ganske liten til å være født 11 dager over UL termin og 15 dager over menstermin)

 

Jeg skal garantert ha flere barn, men tror jeg skal vente en stund.

 

Fødselen var absolutt ikke noe å grue seg til. Det største i verden.

[SuperJessie <3]

Måtte jo nesten sjekke fødselshistorien din.. Gratulerer!!!

[Gjest]

hehe :-)

 

Takk takk :-)