Hvor mye 'adlyder ' 2-åringene dere?

[Anonym bruker]

Tenker på ting som når man er ute på lekeplassen eller går tur ute. Når jeg roper på barnet, kom, skal vi gå hjem...kom hit etc. Min jente pleier da som oftest å løpe i motsatt retning...mens hun ler...hm. Tester grenser, det skjønner jeg. Litt søtt avogtil, men det er nærmest akktid umulig å få henne til å komme til meg når jeg ber om det. Når jeg får tak i henne, setter jeg meg ned til henne og sier rolig,'du må komme til meg når jeg roper på deg' e.l.

Hun er 2 år 2 mnd. Veldig bestemt liten dame generelt, men god og sjarmerende som få også....

Noen med tips?

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er spent på hva slags svar du får! Her har det nemlig etterhvert blitt sånn, at jeg nærmest gruer meg til å hente gutten min i barnehagen. Det blir en stor og dramatisk scene hver gang, særlig hvis de er ute. Han elsker nemlig å være ute. Så mens alle de andre barna blir kjempeglade for å se foreldrene sine, må jeg ofte bære en skrikende gutt ut. Ikke gøy! Og så går det lynfort over, vi har det jo skikkelig hyggelig sammen, men den der oppbruddsscenen kommer vi ikke unna. Jeg passer på å aldri ha dårlig tid, jeg tar han aldri plutselig bort fra det han holder på med. Samtidig prøver jeg å ikke "la meg snurre rundt lillefingeren". Sukk! Han har bare et rimelig heftig temperament, og han har nok "arvet" litt der, ja... Men både store og små må jo greie å styre seg litt... Han er forresten 2 år og 1.mnd.

[Anonym bruker]

He he....kjenner meg igjen i begge innleggene. Min gutt er 2, 4 år og hører ikke på oss i det hele tatt! Tester grenser så det holder. Når jeg henter i barnehagen går det ofte helt greit, men i like mange tilfeller går det ikke så greit, da stikker han i motsatt retning og skal ikke være med hjem. Jeg fortsetter da bare å gå ut porten med vognen og sier "Ha det, nå går mamma, du kan være igjen i barnehagen". Det pleier å funke fint. Hvis ingenting fungerer og han kaster seg i bakken og skriker, løfter jeg ham opp og er bestemt (les; siiiinnna så det holder inni meg!!!) og sier, "nå skal vi hjem". Punktum. Så setter jeg ham i vognen om han vil eller ei. Orker ikke forhandle i 2 timer. Syns ikke det er riktig heller. De få gangene han hører på meg får han masse ros. Min gutt er sjarmerende til tusen, men fryktelig viljesterk. Han syns også det er veeeeelig gøy å teste grenser. Nei, hva skal man si; jeg tror på å forhandle til en viss grad, la de få følelsen av at de er med å bestemmer litt, men tøyer de grensene for langt, syns jeg det er riktig å sette foten ned.

 

[Fløffy]

INGENTING! Joda, hun gjør det, men her er det grensetesting på høyt nivå. Har som prinsipp at hun får to advarsler og så tyr jeg til "makt" (i form av å bære eller tvinge klærne på) Noen ting forhandler jeg på - om hun vil ha på kjole så får hun det osv. Andre ting får hun ikke advarsel på - f.eks. søle melkekoppen mens hun smilende ser på meg. Da blir mamma fort sint!

[may-mom-05]

Frøkna her er fyllte 2 år for 1 mnd siden. Hun sliter litt med sovingen, og det merkes på humøret om dagen. Har hun sovet lite, så blir det ekstra med ramp og lite lyst til å høre på mamma eller pappa dagen derpå. Er vi ute og ber henne komme til oss, så stritter hun oftest i mot og sier bare "nei,nei". Da pleier vi bare å si "ja, men da får mamma/pappa bare gå da. Hade!" , da pleier hun som regel å komme løpende:-) Hun vet godt hva grensene er hjemme, men som de fleste to-åringer, så testes grensene om og om igjen. Det største problemet for oss om dagen er at hun til stadighet kaster ting rundt seg, enten på noe eller rett og slett på andre. Det er til vår store fortvilelse. Vi setter oss da foran henne og forteller henne rolig at vi kaster ikke ting rundt oss eller på andre, det kan skade noe(n). Hjelper ikke det, så får hun en advarsel at hvis hun gjør det èn gang til, så tar vi det fra henne. Da kaster hun seg ofte på gulvet og blir ilsint - frøkna her har altså ett så fryktelig temperament noen ganger. Andre ting som er ekstra moro (synes hun) er å prøve alle sko hun finner i gangen, ta dem på seg og trampe inn i stua - og selvsagt med ett smil om munnen. Hun vet så godt at sko har vi kun på oss ute, men hun gjør det gjerne om og om igjen lell, er altså så moro og teste mamma og pappa sin tålmodighet!;-) Jeg synes hun er i en herlig alder egentlig, skjer så mye med språk og ferdigheter, men kunne godt vært foruten rampestrekene, hehe, men må jo regne med det:-)

 

[annie-77]

Stort sett adlyder hun greit hele tia! Må få litt tid på seg til og avslutte det hun holder på med, eller tenke seg om, men så er som regel enkelt å få henne til og høre. So far so good...

Men hun vil helst stå i stolen og spise. Når jeg har mørke solbriller på lyder ho dårligere, så jeg må ta de av for at hun skal kunne se øynene mine. Litt vittig!

[virra]

Må bare si at det var godt å lese innleggene deres. Har en 2åring som konsekvent gjør det motsatte av det jeg sier eller later som om han ikke har hørt et ord. Føler meg som regel kjempesmart når jeg for tusende gang, mens jeg pakker posene på butikken, må plukke klatremusa ned fra alarmen/sensoren... Håper bare det bedrer seg så vi ikke ender opp på sos barnevakten... ;-)

[Edel Gran]

Hun hører stort sett etter, men det tar ofte uliiiidelig lang tid. I alle fall når det er bare vi to, er eldste med så kommer hun vanligvis ganske kjapt etter.

 

Jeg prøver etter beste evne og være tålmodig, det er ikke verdens undergang om man kommer to minutter senere enn planlagt. Men når jeg synes det blir for drøyt så gir jeg henne et par advarsler av typen "Nå må du gå ved siden av mamma. Hvis ikke kommer mamma til å bære deg". Kommer hun ikke da, så bærer jeg henne med, enten hun vil eller ikke.

 

Det går jo over om et par års tid...

[Fødeklar_ja!]

Hehe sliter med det samme ja! =) kan blir RIMELIG lei og kjenner det koker inni meg til tider. Min Elias hører ikke på meg når det gjelder noe som helst, ikke påkledning, ikke mat, ikke kommer han når jeg ber han om å komme, ikek skal han dusje, ikke skal han bade, ikek skal han skifte bleie... ja det meste hører jeg et stort og bestemt NEI til her i huset!