Første gang å 4 dager på overtid

[gravid_nr 2]

Ingen posetiv opplevelse. Natt til tirsdag våknet jeg kl hal 2 av at vannet gikk. Ikke mye men, nok til å ringe føden.Jeg var ferdi pakket så jeg å min samboer kjørt avgåre til føden. Ettersom vannet hadde gått kunne de ikke sjekke åpningen..Men målte riene. fikk beskjed på at dette tar tid å ble lagt inn på ett rom med min samboer. Natta gikk med rier av å på. Tirsdagen kom å vi ventet, jeg gikk i trapper å lange turer for å få litt fort gang. Det var 30 grader ute å følte jeg skulle omkomme av varme.Da kvelden kom var det godt i gang, riene kom kjappere å var en del vondere. Jeg hadde ikke bestemt meg for noe, holdt det åpent om jeg skulle dopes ned eller ikke. Rundt kl 03 begynte jeg å kast opp, ringte på jordmor for å snakke om smertestillende. Ho sa at jeg bare skulle rusle meg i dysjen for å roe riene med varmt vann. Jeg sta som jeg er reiste meg, stoppet opp 4 ganger på veien å kastet opp. Satt meg i dysjen å tenkte VILL IKKE MER. Følte det ble bedre å gikk tilbakers i sengen. etter 2 min var det verre. Ringte igjen på jordmor. Ho kom inn målte riene å sa at ho skulle sende inn en lege som skulle snakke om smertestillende. Der låg jeg å kastet opp å ventet å ventet. Når kl ble 06. ringte jeg på igjen å spurte etter alternativ behandling. Ho sa at de holdt på å vaske føden til meg å at vi skulle inn der snart, å at jeg kunne komme meg i badekar, prekestol osv. Men ingen ting hente. jeg ringte på igjen kl 07 men ingen kom. kl 07.45 trodde jeg at jeg skulle eksplodere. Kastet opp, gråt å var helt utav meg. Jeg tenkte at siden ingen kom inn å såg etter meg, heller ikke svarte på plingene vår. Var det lenge til jeg skulle føde. Men min samboer ble utav seg fant en annen jordmor på vakt å fikk ho inn. Da viste det seg at jeg hadde 8 cm åpning. Ho sa det var vertfall 2 timer igjen. Men skulle føre meg inn på føden. Jeg kom inn på føden kl 08.07 å barnet mitt var ute kl 08.27. Jeg rivnet 4 plasser. For når press rinen kom gikk det fort.. Jeg sliter veldig enda etter fødselen..Grunnen til at jeg sliter så jeg gjør tror jeg er på grunn av at ingen trodde meg for jeg var førstegangs fødene. De mente at jeg overdrev. Men fikk meg ei hærlig jente. Men tror ikke det blir flere med det første....

[♥Rime♥]

Uff stakkars deg. Er så synd at slike jordmødre skal ødelegge en opplevelse som skal være fin. Vondt ja, men fin likevel. Det verste er å føle at man ikke blir hørt.

Opplevde litt av det samme som deg , og trodde heller at jeg aldri ville ha flere barn. Nå venter jeg nr 3, hehe

Vi kommer over det, ta tiden til hjelp og tenk at det blir bedre neste gang.

Håper du koser deg med den lille