Startvekt 100 kg

[LadyLuna]

Jeg er ei jente på 24 år som har slitt med vekta siden jeg var 17. Har en sønn på fire år. Da jeg gikk med han startet jeg på 82 kg, og da jeg fødte veide jeg 95. Det var veldig tungt på slutten. Umiddelbart etter fødsel gikk jeg ned til 83 kg, men i ammeperioden la jeg på meg 15 kg. Greide å gå ned igjen til ca 82 kg ved hjelp av Reductil, Bailine og sunt kosthold, men har gått opp 15 kg de siste seks månedene, hovedsakelig pga alt for mye snop og for mye stillesitting. Jeg har tidligere slitt med både bulimi og tvangsspising, men er frisk nå. Nå er jeg 11 uker på vei, og på første svangerskapskontroll viste vekta 100 kg. Min trivselsvekt er på 70-75 kg, mens min "idealvekt" ifølge BMI er 69 kg. Nå er jeg bekymret for at dette svangerskapet skal bli fryktelig tungt pga. det dårlige utgangspunktet med såpass mye overvekt. Slet med bekkenløsning sist, og er redd for å få dette i enda større grad denne gangen. Forrige svangerskap fikk jeg svangerskapsforgiftning og ble innlagt og fødsel igangsatt til termin, dette er også noe jeg er redd for at skal skje igjen, da jeg vet at sjansen øker ved overvekt. Siden jeg ble gravid har jeg prøvd å spise så sunt og variert som mulig. Jeg unngår snop og tar vitaminer og forsøker å bevege meg så mye som mulig. Men legen har gitt meg streng beskjed om at jeg ikke får lov til å slanke meg bevisst i svangerskapet. Foreløpig er alt bra, blodtrykket er faktisk lavere enn det noensinne var forrige svangerskap, urin er fin og bekkenet har ikke begynt å klage ennå. Forrige svangerskap fikk jeg bekkenløsning allerede i uke 11.

Jeg har dårlig samvittighet og er redd for at jeg skal påføre barnet mitt komplikasjoner eller skader fordi jeg er så overvektig. Det er jo tross alt ingenting jeg kan skylde på annet enn min egen livsstil. Føler at jeg burde ha tatt ansvar og gått ned i vekt før jeg planla et nytt svangerskap... Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men har behov for å lufte ut litt tanker.

[Entil?]

hei;)

skjønner hvordan du har det,og det er alt annet enn lett...jeg har slitt med de samme problemene som deg også,og når jeg fant ut at jeg var gravid var nettopp vekta det første jeg tenkte på...men jeg akta ikke å la verken meg selv eller helsepersonell ødelegge graviditeten min...og det har gått supert...er i uke 29 nå, og har bare gått opp 3 kilo,noe som jeg syns er ganske bra..og jormora var strålende fornøyd;) jeg har heller ikke hatt noen problemer med ryggen eller bekkenet hitill,har faktisk ikke hatt noen spesielle plager bortsett fra veldig trøtthet,men bekkenløsning og ryggplager får man jo uansett vekt...du skal iallefall ikke ha dårlig samvittighet for at du skal påføre barnet ditt skader eller komplikasjoner,det er faktisk mange som er mye tyngre enn deg som får perfekte barn,og det er jeg sikker på at du også får;)

ser at du er trønder du også,jeg er fra trondheim selv jeg,bor i oslo nå,men flytter hjem til trondheim på mandag,blir deilig å komme hjem igjen;)

bare send meg en privat melding om du føler for å prate,kjekt å ha noen i samme situasjon avogtil;)