Er hun "sleip" allerede? 4,5 mnd

[*betty*]

Datteren vår har de siste kveldene begynt å hylskrike når vi legger henne for kvelden. Skriker helt hysterisk så fort hun blir lagt ned, men hvis vi tar henne opp så blir hun blid med en gang. Hun kan gjerne ligge på gulvet og leke, så det eliminerer vel plager som ørebetennelse osv, for da hadde hun reagert av å ligge på gulvet også.

På dagtid er det ingen problem med legging, og vi bruker den samme sengen..

 

Virker som hun begynner å bli litt sleip allerede siden hun slutter så fort hun "slipper" å legge seg. De siste par kveldene har jeg latt være å ta henne opp, men syntes ikke det er noe særlig å la henne skrike så lenge. (sitter selvfølgelig der med henne hele tiden) Virker som det fungerer, for i kveld skrek hun bare en kort periode før hun roet seg og sovnet.

 

Noen med erfaringer? Kan det være trass allerede? Litt usikker på hvor mye den lille kroppen skjønner egentlig.

[Anonym bruker]

NEI!! Beklager så mye utropstegnene, men jeg blir bare litt lei meg når jeg ser folk misstenker en liten baby for å være sleip. Jenta di har tydligvis et behov på kveldene. Kanskje hun er redd? Urolig for at mamma skal forsvinne? At hun er anderledes på dagtid betyr ingenting. Da er hun trygg, kveldene er anderledes.

 

Min mening er at du aldri må gå fra henne når hun gråter, så der er vi enige:) Prøv å ro ned etter beste evne når hun ligger i sengen (personlig ville jeg gjort dette i en seng hvor dere kan ligge sammen), men ta henne opp om det blir for mye gråt.

 

Husk dette: det er to mennesker jenta deres er trygge på, kun dere to i hele verden. Tenk for en følelelse om de to da ikke ser hennes behov?

 

Missforstå meg rett i dette innlegget, ingen kritikk til deg altså!! Jeg syns bare folk generelt har en tendens til å skylde på at ungen har trass eller at ungen er sta istede for å se barnet. Se barnets behov. Hun er bare en liten baby. Alt i verden er nytt enda:)

 

Lykke til! Du skal se at dette går seg til. Slike ting går i perioder.

[Gjest Odyssey&Mikrovampyren]

Ja hun kan være bortskjemt, Det kan de faktisk være helt ned til en ukes-alder. Her er det mange forskjellige meninger men etter pappan her i huset sluttet å ta opp vesla hver bidige gang hun laget en liten lyd har hun faktisk roet seg og sluttet å lage leven for å bli lagt i egen seng, så ja, hun kan være bortskjemt.

 

 

[*betty*]

Nei, det er ikke så lett å vite hvorfor og det er nok mange meninger.. Selv om hun er liten så virker det veldig som om hun bare ikke har lyst til å legge seg. I begynnelsen tok vi henne opp når hun skrek, men det hjalp jo ikke i lengden. Skrek like mye når vi la henne neste gang, og etterhvert ble hun bare mer og mer overtrøtt..

Siden hun er så liten så går jeg aldri fra henne når hun skriker, men sitter med henne og prøver å være helt rolig selv. Hvis jeg syntes hun skriker altfor lenge så tar jeg henne opp og gir henne en "pause".

Det funker ikke å legge henne i samme seng som meg.

 

Tar gjerne imot flere synspukter )

[Gjest Odyssey&Mikrovampyren]

Vi merker at vår er litt mer urolig på kvelden, hun kan ligge alene HELE dagen , men når vi skal legge oss virker hun vemodig.

Da vi etterhvert merket dette på dagtid og startet vi med å ta henne opp og kose litt, kanskje mate og så legge, og da fikk hun "pipe" litt, la oss si kanskje 2-3 minutter, samtidig som vi kanskje sang litt stille i bakgrunnen. Hjalp ikke det gikk vi bort og sjekket om det var noe annet..

 

Løsningen ble dessverre å la henne skrike litt, da sovnet hun.

Kanskje syns hun det er for varmt, datteren din? Eller for lite rundt seg? F.eks ball hun inn i en dyne ellernoe hvis hun ikke har på dette..

 

Nå gjør vi det sånn at vi alltid venter til hun har spist , fått litt kos og sang. Da sovner hun fort

[*betty*]

Hun er nybadet og mett når vi legger henne, og hun har kosebamsen sin og smokk. Akkurat sånn som hun har hatt det de siste par månedene, og akkurat sånn som hun har det på dagtid når hun som regel sovner fint uten problem... Hun har liksom plutselig begynt å være sånn, det er det som er så mistenkelig.

Hadde en periode tidligere hvor hun hatet å bade, og det var hylskriking hver gang. En dag var det plutselig over, og nå elsker hun å bade igjen.

Ikke lett å forstå seg på...

[Babyfacepsycho]

Kan være at hun er sellskaps syk og ikke vil sove.

Vesla har vært litt sånn i det siste også, og idag prøvde vi noe nytt. (som fungerte kjempe godt)

Vi satte in en cd spiller på soverommet og spillte barnemusikk. Ga henne smokken og la over henne helse teppet. Hun sovnet etter bare et par minutter.

=)

[Mamman til M&E]

Den personen over her som mener en baby helt ned til en uke kan bli bortskemt bør etter min mening ta seg et kurs i barns behov og utvikling! Ja nå ble jeg virkelig provosert her!!! Selvsagt vil en baby som ikke blir møtt på signalene (behovene) den sender ut til slutt gi opp og ikke "be" om noe. Om en baby på 4, 5 mnd kan bli bortskjemt det vet jeg ikke men 1 UKE!! Fy flate sier jeg bare.

[Gjest Odyssey&Mikrovampyren]

Hehe nå har jeg ganske mange med meg når jeg sier at små spedbarn kan bli bortskjemt(som forøvrig er eldre og har lengre erfaring enn deg og meg) Her i huset vekket jo pappan henne for å gi henne kos og alt så det er ikke rart hun ble det :-)

[Gjest Odyssey&Mikrovampyren]

Er ikke lett å vite hva som er hva vet du..

Vår også hatet å bade men har begynt å like det nå.. Rart.. men kan vrære pga varmen ?

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Vesla mi på 4 mnd er litt på samme måten, det å legge seg er pyton og hun strever fælt for å finne søvnen. Jeg sitter med henne og gir smokk, stryker panna, synger og om skrikinga blir for ille tar jeg henne opp. Da gir hun seg som regel, så det er liten tvil om hva hun vil. Jeg har fått noen kommentarer på at hun antakeligvis er litt manipulerende. Stort ord for en liten jente, men jeg utelukker ikke at hun er en bestemt liten dame som vet hva hun vil ;-)

[*betty*]

Akkurat som jeg skulle sagt det selv "sanasol & mia". Jenta vår er også fryktelig bestemt, og det er ingen tvil hvis det er noe hun misliker. Hun skriker så høyt at vi er redd folk tror vi mishandler henne. Skikkelig dramaqueen. Men så er hun jo så liten at vi kan ikke være så strenge med henne enda, bare litt taktiske..

 

Mulig det kan være varmen som har utløst det denne gangen, men det er jo like varmt på dagtid, og da sovner hun fint..

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Hehe artig, vi også kaller jenta vår "dramaqueen". Ikke få ganger vi har måtte haste oss hjem fra steder fordi hun begynner den voldsomme skrikinga si som overgår alt jeg noen gang har hørt. De blikkene jeg får av andre mødre er ikke verdt det, så da drar vi som regel hjem. Sikkert bare dumt, men jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal takle det enda, lettere å gjøre det hjemme enn når hele butikken ser på deg.

 

Har samme problem som deg, vår sover også godt på dagtid. Vi ser at hun til tider vil ha oppmerksomhet, og da "faker" et hyl, dvs at det høres skikkelig tilgjort ut og hun ser bare ut som om hun kjeder seg men det er høyt som bare rakker'n. Skjønner ikke helt hva som foregår, men jeg regner med at hun er ei lita luring.

Da er det ihvertfall litt trøst i at vi er flere :-)

[Mamman til M&E]

Lurer på hvem det er du har med deg i å mene det?? Nå har det seg slik at jeg vet en del om barn og barns utvikling og det skremmer meg at du kan mene det du skriver. Huff og huff!!

[Gjest Odyssey&Mikrovampyren]

Jeg tar mine råd i fra de jeg stoler på som har mange barn og som tross alt jobber med ette til daglig. Min far er spesialpedagog med små barn, samt at jeg kjenner min datters behov og vet godt at hun er bortskjemt når hun blir tatt opp mens hun sover, fordi hun er "så søt". Uansett er dette noe jeg ikke orker å diskutere siden du er nok urokkelig på ditt og jeg er på mitt.

 

Synd igrunnen, at folk tror man ikke kan skjemme bort små nyfødte.

[Anonym bruker]

http://www.babyprat.com/front/index.php?option=com_content&task=view&id=22&Itemid=48

 

Les denne. Jeg er inneforstått med at du ikke lar barnet gråte alene, men jeg tror likevel du vil finne denne artikkelen interessant.

 

En ting til. De blir ikke bortskjemte når de er så små. Å gi barnet ditt det hun har behov for (kanskje har hun behov for mye nærhet), er ikke å gjøre dem bortskjemte.

[*betty*]

Til Sanasol & Mia: Artig at babyene våre er så like ) Kjenner meg igjen i det du beskriver. Ja, det er godt å høre at vi er flere som har det sånn.

Flere av vennene mine har sånne rolige sovebabyer...

[Mamsen til Silje]

Sånn som dere,*betty*og Sanasol og Mia, beskriver deres små er nøaktig sånn min snuppe er,4mnd om noen dager. Er det alderen?? Hjelper iallefall med nærhet,roer seg ned når jeg nesten ligger i senga hennes med overkroppen,er fortsatt på det høyeste trinnet,og holder armene rundt henne. Da slipper jeg iallefall å ta henne opp,gjør bare det hvis hun ikke gir seg. Ikveld sovnet hun tvert,så og si ved puppen,sliten etter en varm dag.

[*betty*]

Hei "mamsen til Silje"

Ja, kanskje det er noe med alderen.. Min datter har ihvertfall for alvor oppdaget hva en stemme kan brukes til )

Det er jo ikke noe kjempestort problem. Ser bare på det som at hun har en sterk personlighet. Den skrikingen ved leggetid er sikkert bare en fase.

Jeg la inn innlegget for å høre om det var flere som hadde samme erfaring, og det var det tydeligvis )

 

[Mamsen til Silje]

Ja er en liten "trøst" å høre at det er flere. Og vilje og sterk personlighet er bra å ha,med måte hehe, så den får de beholde:-)

[Anonym bruker]

Jeg må bare kommentere du som skrev at babyer kunne bli bortskjemt ved en uke. At pappaen vekker hun og tar hun opp når hun sover for å kose med hun kaller ikke jeg å bli bortskjemt. Det kaller jeg å bli plaget når man sover. Det får da være måte på egoisme når man vekker små barn for å kose.

 

 

[Anonym bruker]

....glad jeg IKKE er babyen til Odyssy&mikrovampyren....seriøst!!!!

[nourateadni]

helsesøster sa at det er babyens språk, de gråter og noe bra skjer.. dette betyr ikke t mn skal a de gråte, tro a de er sleipe el.

jeg tror at det ikke er så mye vi voksne kan si om hvordan en slik liten kropp fungerer, bortsett fra at de har vaner og får vaner. hvis de blir vant til at man tar de opp når de ikke vil sove, så blir det en vane.. akkurat som at de blir stelles før natten ol.

det er også viktig at du er med henne når hun gråter, slik at hun kjenner seg trygg og etterhvert så blir sengen en trygg plss å sove i på natta:)

 

snakk med hs du hvis hun får det for vane å stå opp etter leggetid:)

[Mammamia:)]

Kjenner meg igjen i dette!! Vi hadde samme problemet en stund også, snuppa er 4 mnd. Det som fikk en slutt på denne skrikingen på kvelden var faktisk å la henne sove en time fra 1630-17.30 så la vi henne rundt 1930, da var hun sånn passe trøtt, uten at hun skreik når vi la henne ned. Hun var altså så trøtt at du bare skreik når vi la henne ned, men gikk greit så lenge noe skjedde! Nå har vi fått et helt nytt liv på kveldstid, snuppa er blid og fornøyd til siste stund!